Jenta i speilet

Hvem er egentlig jeg? Og hvem er jenta jeg ser i speilet?

Hvem er den jenta alle de andre ser? Det er skremmende..

Det er ingen som ser meg, de ser jenta i speilet. Ingen som er interessert i å se meg, de ser kun i speilet..

Jeg vet ikke selv hvem jeg er, jeg vet at det er mye følelser der. Mer enn det aner jeg ikke.. Dypt inne i hjertet mitt vil jeg se.. Jeg vil kunne kjenne på de følelsene jeg har der.. Hvem stengte dem der, dypt og begravd, langt nede i hjerterota.. Var det meg? Jeg kan kjenne dem! De vil ut og vise verden hva slags person jeg er.

Men til hvilken nytte? Vil de andre da se meg? Vil de da respektere meg? Som jeg er som person? Jeg er redd.. Veldig redd! Vil jeg takle verden? Eller vil jeg måtte begrave meg ned igjen?

Jeg har så mye jeg vil fram med, det er så mye følelser som vil ut..

Jeg har blitt til en ulykkelig skapning!

Jeg har alltid skyldt på en person, jeg sier til meg selv at det er hans skyld at jeg er som jeg er.. Det er løgn! Det er min egen feil. Jeg knuste mine egne drømmer.. Jeg skal ikke klandre noen andre.. Men alle gjør vi vel feil..?

Vil jeg noen gang som person få se lyset av tunnelen igjen? Jeg har rota meg helt bort.. Finner ikke veien tilbake.. Det er altfor mange blindveier her.. Jeg er redd, så redd.. Ingen ser det, og vil antageligvis aldri gjøre det heller.. For de ser jenta i speilet!