Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Vi overlever alt" av Arnulf Øverland

"Vi overlever alt" av Arnulf Øverland

En tolking av diktet "Vi ovelever alt" av Arnulf Øverland.

Karakter: 5/6

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
13.03.2006


Diktet ”Vi overlever alt” er skrevet av Arnulf Øverland. Det ble skrevet i 1940, men ble først utgitt i 1945 i en diktsamling med samme navn. Øverland var en ivrig samfunnsdebatant. Og han kjempet ivrig mot nazismen. Under krigen sirkulerte dette diktet illegalt. Tittelen på diktet avslører litt av temaet som kan være overlevelse og kamp i krig.

 

Motivet i dette diktet er at et land har blitt okkupert. Siden Øverland selv var norsk og bodde i Norge, er det nærliggende å tro at det er Norge det er snakk om her. Det er ingen som klarer å komme og hjelpe det lille landet. Noen små grupper, muligens motstandsbevegelsen, kjemper mot okkupantene. Folket er blitt frarøvet sin frihet, og kjemper en kamp for å få den tilbake.

 

I de to første strofene har forfatteren satt verbene i fortid. Etterpå har han satt verbene i både fortid og fremtid. Så de to første strofene forteller om hva som har skjedd, mens de neste fire strofene forteller hva man håper skal skje sammenlignet med et som har skjedd.


 

Fortellerstemmen i dette diktet er ikke så veldig fremtredende. Han opptrer mer som en del av vi. Og så formidler han til leseren hva han ser, hører og opplever.

 

I diktet omtales de som kjempet mot okkupasjonsmakten. De beskrives i tredje strofe som ”små, spredte flokket”. Det som her beskrives som flokker kan være et bilde på motstandsbevegelsen. De som var med i motstandsbevegelsen måtte jo arbeide i det skjulte. Da er det jo nærliggende å tro at det beste var små grupper.

 

Det står ikke noe om et sted i dette diktet. Forfatteren har bare brukt betegnelsen landet, og det snakkes om folket som befolkningen. Betegnelsene som er brukt er ganske generelle, så de kunne med letthet vært brukt om et hvilket som helst land. Det står altså ingen plass helt klart at dette landet er Norge. Men siden forfatteren er norsk, er det nærliggende å tro det.

 

Stemningen i diktet er optimistisk. Bare tittelen på diktet viser en bestemt optimisme. Men dette gjelder også resten av diktet. Folket beskrives liksom som ukuelig. Ingen skal få bryte ned dem som er omhandlet i dette diktet.

 

I andre strofe står det: ”Vi hadde ikke skjold. Vi kjente ingen fare; vi hadde venner bare.” Skjoldet som omtales her kan være et symbol på den beskyttelsen som landet manglet. Vennene kan være et symbol på de allierte landet hadde, og som gjorde at det trodde det sto trygt. Men okkupasjonen kommer allikevel fordi landet ikke hadde noen beskyttelse.

 

I første strofe står det ” vi trodde mer på freden, fornuften, arbeidsgleden, på selve livets verd.” I andre strofe står det ”Det hendte plutselig en natt, vi våknet og vårt land var tatt.” Disse verselinjene kan ses i sammenheng. Natten og oppvåkningen kan være et symbol på den uvitenhet folket våknet opp fra. Denne uvitenheten blir beskrevet i første strofe.

Hvis man ser på fjerde strofe står, så står det: ”Til frihet er vi vant! En mann kan bære lenker; det han i taushet tenker er ikke mindre sant.” Denne mannen kan være et bilde på landets folk. Lenkene kan symbolisere det jerngrepet okkupantene hadde rundt folket. Tankene kan ingen ta fra manne, på samme måte blir det med folket. Folkets handlinger kan styres, men deres tanker kan ingen styre.

 

Diktet er skrevet i bunden form og det er enderim innenfor alle strofene. Forfatteren veksler mellom å bruke parrim og kryssrim. I første strofe rimer freden og arbeidsgleden med hverandre. De står i tredje og fjerde verselinje. Brann, land og forstand fra verselinje seks, syv og ni rimer på hverandre. Dette er med på å skape en bestemt rytme, fordi det er gjennomført igjennom hele diktet.

 

I første strofe finner vi ordene drap, brann og sverd. Disse tre ordene har forskjellige denotasjoner, men alle kan assosieres med krig. Dette og handlingen i første strofe får oss til å skjønne at dette handler om krig.

 

Gjennom dette diktet brukes ordet vi mye, andre ord som dukker opp er bonde, arbeidsgutt, mann, frende, nabo og venn. Disse ordene er lette å assosiere med fellesskap og samhold. Viktigheten av dette fremheves av den kraftige bruken av disse ordene.

 

Ordene seier, frihet og freden er med på å underbygge den positive stemningen i diktet. Det er brukt mindre positive ord enn negative ord. Det gjør at disse ordene trer frem på en mer markant måte. De løfter opp stemningen i diktet og gjør det hele mer stemningsfullt.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil