Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Så lenge det er liv, er det håp

Så lenge det er liv, er det håp

Fortelling om en gutt ved navn Thomas.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
05.03.2006
Tema
Psykologi

Thomas.

Thomas er navnet på en gutt som kanskje vil ligge i tankene dine en liten stund. Han har opplevd mye vi ikke engang kan tenke oss….

 

Thomas er en helt vanlig 15-åring, tror man. Jeg har nå tenkt å fortelle om hans ungdomsliv. Noe som begynte ganske rolig, men som tok veldig av.

 

Han står alene på hjørnet, røyker. Timen starter om 5 min, thæh, han rekker det sikkert!? Han tar et siste langt drag og stomper røyken. De hadde flytta, vekk fra Oslo og til Sarpsborg. Kjedelig dritt sted. Han spytter der han slentrer mot skoledørene, og en ny klasse, med nye nysgjerrige ansikter. Det med røykinga hadde starta like før dem flytta, han var egentlig ikke typen til slikt. Han var egentlig en ganske rolig sofagris, som ofra alt for vennene sine! Det var vel egentlig sånn det starta, det med røykinga… og skulkinga. Kanskje var det derfor dem hadde flytta og?! For å gi han et nytt miljø!? Uh, det funka jo bra. Han skutta seg, det var litt kaldt ute nå. Han reiv opp dørene, og traska inn.

 

Den nye klassen var helt Ok den. Han ble plassert ved siden av en svarthåra kis med piercing i øyenbrynet, Rune. Rune virka grei han, en ny venn?! Tja, hvorfor ikke?! De begynte å henge sammen. Rune og gjengen, og nå den nye kisen, Thomas.

 

Thomas hadde lenge hatt depresjons problemer. Foreldrene sendte han til psykologen før, slutta med det nå. ”Dumme idioter som propper hue ditt fullt av dritt!” hadde han brølt, da slutta turene dit. Det eneste Thomas følte at hjalp, var vennene! Men nå som dem hadde flytta, funka jo ikke det lenger. Rune å gjengen? ”Aw, se lille treåringen Thomas er leei seg, aw!” Ja, de ville nok sagt noe slik. Han begynte å kutte seg. Dype kutt, med kniv. Han stirra på den litt tjukke væsken som drypte ned på gulvet. Blod. Ah, beroligende tanke, men ikke beroligende nok! Han ville rømme! Orka ikke mer av familien!! Måtte vekk! Han pakka sammen en sekk, skrapa sammen en del penger, låste døra og hopper ut av vinduet. Han satte seg på toget, toget mot Oslo. Han ble meldt savnet allerede halv åtte neste morgen. Martin, en i fra gjengen, fortalte han det over en melding. Thomas fikk panikk! Politiet!? Meninga var liksom å forsvinne bemerkelsesløst!? Faen! Han ringte foreldrene, og satte seg på toget hjem igjen. Det var en rolig periode etter dette, men ikke for lang.

 

Thomas glante på Rune, med sjokk og fortvilelse i blikket. ”Ecstasy!?” Spurte han usikkert. Rune nikka med et fett glis om munn.  Han ville ha med seg Thomas. Thomas var redd for dop, men reddere for å miste venner. Han nikka, han var med. Èn pille kunne da ikke være så farlig!? Eller kunne det!? Thomas fikk høy feber og spydde som en gal. Det var jo helt klart noe gærent, det skjønte jo foreldra og. De hadde krangla en del i det siste, Thomas og foreldrene. Nå, når han fortalte hva han hadde gjort, hjalp jo ikke det! De krangla som besatt, slamra i dører, knuste ting! Thomas låste seg inne på rommet sitt, og fant frem kniven. Nye, dype kutt. Dypere en de forrige. Han var sint, han var redd og han var lei seg! Kniven skjærer ennå. Han tenker et par måneder tilbake, og på 1 februar. Da han fylte 15, dagen etter dem hadde flytta hit, til dette gudsforlatte dritt stedet!! Kniven lager ennå dype kutt i underarmen hans. Han tenker på Stine, nydelige, blå øyne og langt, blondt, gyllent hår som lever med vinden. Men hun har type. En attenåring med bil, men han slår henne!

 

Han slår henne hvis ikke hun gjør som han vil!!! Thomas lar øynene gli igjen. Lar kroppen ta over. Lar mørket pakke ham inn for hans nå lange reise. Opp til himmelen. Kniven hadde kuttet over pulsåra, og Thomas var nå velkommen til et nytt sted som ville ta vare på ham…

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil