Det finnes store forskjeller i samfunnet, mellom svart og hvit, ung og gammel og ikke minst mellom kvinner og menn. Det er ofte vanskeligere for kvinner enn menn å få seg jobb og det er oftest kvinnene som er hjemme med barna. Hvorfor er det sånn, og skal det egentlig være sånn?
Normer
Tenk på en spiller på det norske landslaget i fotball, før du leser videre. Hvem var det? John Carew, Morten Gamst Pedersen eller kanskje John Arne Riise. Hvorfor ikke Solveig Guldbrandsen? Jo, fordi hun er kvinne. Man tenker automatisk på menn ved for eksempel spørsmål om fotballspillere. Av 10 spurte, svarte 9 menn. En spurte om jeg mente kvinner eller menn. Når man ser sport på TV er det det norske landslaget i fotball og det norske kvinnelandslaget det er snakk om.
Hvis man snakker om boksing eller basket, vil også de fleste tenke på menn. I de fleste sporter er mennene ”norm”, det vil si at hvis man ikke oppgir noe kjønn, er det menn det er snakk om. Det finnes likevel sport hvor kvinnene er norm, for eksempel ridning. Hvorfor er det sånn? Kvinnelandslaget i fotball er jo bedre enn herrelandslaget og av norske ryttere er det menn som gjør det best. Grunnen er tradisjoner.
I mange år har det vært mennene som har drevet med fotball og derfor får de mest oppmerksomhet, mens damene som er blant de beste i verden bare nevnes hvis det skjer noe stort. Man forventer at menn skal spille fotball og kvinnene ri.
Et annet eksempel på mannlig norm er ordene: ”Man gjør”. Man bruker nesten aldri uttrykket ”en gjør” og hvis du sagt ”dame gjør” om en mann hadde han bare sett rart på deg. Bare hittil i denne teksten har jeg brukt ”man” som en felles betegnelse 5 ganger og aldri ”en gjør” eller ”dame gjør”.
Det finnes ikke noe mekkegen
På mange hold støter man på meninger om at menn og kvinner alltid har vært på en bestemt måte. At det ligger i naturen og biologien. Kvinner skal ta seg av barna, for det er mest naturlig, og menn skal ha makt og penger. Det er ikke bare privatpersoner som har disse meningene, men også forskere. Eller rettere sagt: Enkelte forskere søker aktivt etter bevis for å vise at menn og kvinner fungerer forskjellig.
Ofte er det underlige undersøkelser. En klassisk variant er å stille en gruppe kvinner opp mot en gruppe menn og teste intelligensen deres. Det blir naturligvis sånn at den ene gruppen vinner over den andre. Slik ville det også blitt om man stilte Oslo-folk opp mot bergensere eller hip-hopere mot indiekids. Dessuten er det jo slik at personene som blir undersøkt og intervjuet, er formet av det samfunnet vi lever i. Hvis man foretar en undersøkelse som viser at menn er bedre enn kvinner til å mekke biler, avhenger resultatet selvfølgelig at man får lære å mekke biler, ser det som sitt ansvar og blir oppmuntret til det. Det beviser ikke at man har et spesielt mekkegen.
Det er også vanlig at man måler og undersøker hjerner og skaller i håp om å finne ulikheter. Det har man gjort i mer enn hundre år. Undersøkelsesmetoden hadde sin storhetstid under nazismen da man ville vise den ariske rases overlegenhet. Det gjør man naturligvis ikke lenger. Men å bruke metoden for å finne forskjeller mellom menn og kvinner synes fremdeles å være akseptert. Man stiller ikke menn opp mot kvinner og forsøker å finne forskjeller uten grunn. Det er noen som betaler for forskningen. Og hvis man vil finne noe, er det ikke spesielt vanskelig å gjøre det.
Man overøses ustanselig av forskningsresultater som strider mot hverandre. Neste gang du leser: ”Forskere har bevist at kvinner er bedre til å vaske opp enn menn”, skal du være kritisk. At kvinner generelt er bedre til å vaske opp, stemmer sikkert, men det er likevel ikke ”naturlig” eller ”biologisk”. Det bare fordi kvinner generelt vasker opp mer enn menn fordi det forventes av dem. Forskjellene er større mellom individene enn menn og kvinner. Idealene og forventningene er ikke evige, og det er ikke Gud eller naturen som bestemmer hva som er mannlig eller kvinnelig. I så fall er Gud veldig ubesluttsom, og naturen har problemer med å bestemme seg.
Men jeg vil ikke miste makten
Det finnes menn som går rundt og er redde for likestilling fordi de ikke vil miste makten sin. De vil fortsette å ha alle fordelene de har som menn, og de blir aldeles kalde i kroppen når de tenker på hva likestilling vil innebære. ”De kommer til å ta fra meg jobben og sette meg foran komfyren.” Fyren har misforstått det meste. Likestilling innebærer ikke at kvinnene skal ta over. Det innebærer at både menn og kvinner blir sett for sine egenskaper og kvaliteter i stedet for å bli bedømt etter kjønn. Den bekymrede mannen ville snarere få det bedre på arbeidet fordi personalet ville bli mer kompetent, ettersom man ville bort ifra kjønn ved ansettelser.