”Ja, vi elskar dette landet” synger vi og i avisa står det at olja gjør oss rike og at nok ein gong har vi blitt kåra til verdens beste land å bu i. Kva meir kan vi ynskje oss? Vi lever jo det gode liv! Men har det seg sånn at vi har det alt for bra, at vi rett å slett er blitt bortskjemde?
Kvar dag svelter fleire millionar av menneskjer og enda fleir dør. Og imens sitter vi heime å gomlar Freiasjokolade så det tyter ut av øra våre. Joa, vi skryter av at vi har så fin natur og at vi er ein såkalla ”ut å gå nasjon”. Men viss man kallar Oslo S fin natur og 5 min ute for å ta ein blås, ein tur i skogen, så har vi oppfatta det litt galt. Ja, og når vi faktisk tar oss ein tur i skogen så bruker vi jo fleire timar på å pakke sekken. Vi må jo ha med pledd, espresso, sjokolade, potetgull, pølser, fluktstol, røyk, blader, mobil og labtopen. Så når vi fyrst er klare til å gå, er sekken så tung at vi bestemmer oss for å bli heime. Vi kan jo alltids gjere det ein annen gong. Men vi nordmenn tar godt vare på naturen . Vi har nok av innsjøar og fjellvatn. Så det gjer ikkje noko om nokon fell bort for eit solid prosjekt som utbygginga av Gardermoen banen. Og om fugleinnfluensa kjem, så gjer ikkje det noko, for han Ola har heimebaka brød med brunost i magen, og med norsk kumjølk så er dette ein ypparleg motstandsdyktig diett i mot fugleinnfulensa. Og brunosten er sjølvsagd skori med ostehøvelen, som er ein norsk oppfinning, men det er eigenleg ikkje viktig å nemne.