Da vi var små var det du som var den rolige og sjenerte jenta, og jeg var den mer gutteaktige jenta. Men jeg var med deg for det. Vi to var med hverandre hver dag, ALLTID... Alt det sprøe vi fant på, kan du huske det? Det kan jeg.
Vi to var bestevenner, samme hva. Ingenting kunne skille oss, trodde vi. Men da tok vi feil. For etter mange år med et sterkt vennskap, så ble ALT forandret. Det begynte vel egentlig og ender seg da vi startet å være med Gitte. Til å begynne med, så var det helt greit for meg at vi tre var med hverandre, men det var før jeg forstod hva som fåre gikk. Vi to synes synd på Gitte fordi hun ikke hadde så mange gode venner å være med, og det var derfor vi startet å være med henne. Vi tre hadde det kjekt hvert minutt, og vi fant på mange kule ting sammen. Men plutselig var ikke jeg god nok for dere lenger, så dere prøvde å unngå meg. Jeg forstod fort hva dere prøvde på, så jeg gjorde alt jeg kunne for å "vinne" dere tilbake. Men uansett hva jeg prøvde, så fikk jeg bare negative kommentarer tilbake.