Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Tekst om Bjørnstjerne Bjørnson, en av "de fire store" forfatterne i norsk historie.

Skrevet i 9. klasse.

Sjanger
Biografi
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.02.2006


Bjørnson ble født og vokste opp på gården Bjørgen i Kvikne i 1832. Bjørnsons far var pastor i Kvikne, men i 1837 overført til Nesset prestedømme, i Romsdal. Etter fem år ved middelskolen i Molde, ble han sendt til Christiania til Heltbergs studentfabrikk for å avlegge eksamen og studere på universitetet da han var 17 år gammel. Bjørnson hadde skrevet dikt siden han var 11 år. Han gikk ut fra universitetet i Christiania i 1852, og begynte å jobbe som journalist.

 

I 1857 ga han ut boken Synnøve Solbakken, den første av sine bonderomaner. I 1858 kom boken Arne, i 1860 av En glad gut og i 1868 av Fiskerjenten. Disse er de viktigste eksemplene på hans bonde-fortellinger, en del av hans forfatterskap som har gjort inntrykk i Norge og gjort han berømt i utlandet.

 

Han ønsket å lage en ny saga i lys av bøndene, og han trodde dette kunne gjøres, ikke bare i prosa, men i nasjonale drama eller folkestykker. Det første av disse var et en-akts stykke hvor handlingen er lagt til det 12. århundre, I 1855 skrev han Mellom Slagene, men den ble ikke publisert før i 1857. Mellom slagene ble fulgt av Halte Hulda i 1858, og Kong Sverre i 1861. Alle disse tidlige forsøk ble imidlertid overgått av den ypperlige trilogien om Sigurd Slembe, som Bjørnson ga ut i 1862. Etter det ble han regnet blant de ledende unge poeter i Europa.


 

Ved slutten av 1857 hadde Bjørnson blitt utnevnt til direktør av teateret i Bergen, en stilling han beholdt, ved hjelp av mye journalistarbeid, i to år, til han returnerte til hovedstaden. Fra 1860 til 1863 reiste han mye i hele Europa. Tidlig i 1865 overtok han ledelsen av Christiania teater, og brakte sin populære komedie De Nygifte og sin romantiske tragedie om Maria Stuart i Skottland til folket. Selv om Bjørnson i sine noveller og stykker har laget mange nydelige sanger, var han aldri noen stor versskriver; i 1870 publiserte han sine dikt og sanger samt den episk sykel kalt Arnljot Gelline; sistnevnte inneholder det fantastiske odet Bergliot, Bjørnsons fineste bidrag til lyrikken. I 1871 startet han en journalistisk bigeskjeft med å holde foredrag rundt omkring i de landene i nord. Han hadde overraskende sterke evner som taler kombinert med en markant fysisk fremtoning.

 

Fra 1874 til 1876 var Bjørnson i utlendighet, og i dette frivillige eksil fikk han tilbake sine skaperevner. I 1877 ga han ut en ny roman, Magnhild. Han ga uttrykk for sine republikanske følelser i det polemiske teaterstykket kalt Kongen. I en senere utgave av dette tok han med et innledende essay "Intellektuell frihet" som nærmere forklarte hans standpunkt. Kaptein Mansana, som er en episode fra den italienske frigjøringskrigen, kom i 1878.

 

Bjørnson satte veldig opptatt i gangskrivingen av et nytt sosialdrama, Leonarda (1879), som lagde full storm. Et satirisk stykke, Det nye System ble laget noen få uker senere. Selv om disse stykkene fra Bjørnsons andre periode ble sterkt debattert, var det ingen av dem (bortsett fra en fallit) som ble publikumsvinnere.

 

Da han enda en gang laget et sosialdrama En handske i 1883, var den ingen teaterdirektør som ville sette det opp, bortsett fra i en modifisert utgave, dette til tross for at stykket viser hans fulle kraft som dramatiker. Om høsten samme år ga Bjørnson ut et mystisk og symbolsk drama Over Ævne, hvor han gikk kraftig til rette mot de abnorme utslag av religiøs svermeri. Dette ble ikke satt opp før i 1899, men gjorde da stor lykke.

 

I mellomtiden hadde Bjørnsons politiske oppfatninger resultert i en tiltale om høyforræderi. Han tok opphold i Tyskland en periode og kom ikke tilbake til Norge før i 1882. Da overbevist om at teateret var en umulig vei for han, gikk han tilbake til å skrive romaner. Han utga i 1884 Det flager i byen og på havnen hvor han legemliggjorde sine teorier om arv og utdannelse. I 1889 ga han ut en ny lang og enda mer bemerkelsesverdig roman ”Paa Guds veje” som handler om de samme problemene. Samme år utga han komedien Geografi og kjærlighet som ble en suksess.

 

Et tema som interesserte ham sterkt, og som holdt hans penn hvileløs, var spørsmålet om bondemål, dvs. ideen om å lage et norsk nasjonalspråk som skilte seg klart fra dansk-norsk som den norske litteraturen så langt var blitt skrevet i. Til tross for Bjørnsons sterke og enkelte ganger nokså ensporete patriotisme, støttet han dem som mente at dette var galskap. Hans foredrag og pamfletter mot det såkalte malstrævet i sin ekstreme form hadde stort gjennomslag.

 

Bjørnson var en av de opprinnelige medlemmer av Nobelkomiteen, og han ble gjenvalgt i 1900. I 1903 mottok han Nobels litteraturpris.

 

Bjørnson hadde bidratt mer enn noen til å vekke den norske nasjonalfølelsen, men i 1903, like før bruddet mellom Norge og Sverige, talte han til sine landsmenn om forsoning og moderasjon.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil