Ingvill gråter så hendene rister. Kroppen hennes er slapp, og hun orker ikke reise seg opp. Hun gidder ikke svare når mamma roper, hun bare klasker hodet ned på puta. Hun er trøtt og sliten, hun orker ikke mer. Mikael tenker hun. Jeg kommer aldri til å glemme han. Håper han ikke glemmer meg heller. Hun borer hodet ned i puta som allerede er gjennomvåt av all skrikingen. I overmorgen skjer det, tenker hun. Mikael reiser, han drar sin vei. Ingvill måtte ha sovnet, for morgenlyset slo inn gjennom vinduet da hun åpnet øynene.
Plutselig banker det kraftig på døra, og inn hopper bestevenninnen Sasha. Sasha kommer opprinnelig fra Pakistan og har bestandig vært bestevenninnen til Ingvill. Ingvill er rød i øynene etter gårsdagens grining. ”Du ligner en tomat i ansiktet” ler Sasha lett. Etter tre timer med prating føler Ingvill seg bedre. Hun er ikke rød i ansiktet lenger. De lyse lange lokkene hennes er bustete og flokete.
Sasha tar kommandoen og fører Ingvill mot badet. ”Ta en dusj sier Sasha kjapt”. Ingvill skjønner hun ikke har noe valg, og gjør det hun får beskjed om.