Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > 2. verdenskrig i Europa

2. verdenskrig i Europa

Denne stilen inneholder fakta om Tysklands krigføring og hva som skjedde med land de angrep.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
11.02.2006


1936:

I 1936 var det val i Spania. Den valte regjeringa ville dele opp godsa slik at småbøndene fikk meir jord og de ville begrense den katolske kyrkens makt. Men godseigarane og den katolske kyrka var imot det, og godseigarane og den katolske kyrka hadde mykje å seie i Spania, så regjeringa fekk mektige fiendar. Sommaren 1936 gikk ein gruppe offiserar med general Francisco Franco til opprør mot den spanske regjeringa. De fekk støtte av Tyskland (Hitler) og Italia (Mussolini). Krigen mot Spania ble nesten som ein treningsarena der de fekk prøvd ut nye våpen. De bomba forsvarslause spanske byar. Sovjetunionen sendte regjeringa våpen, og mange frivillige frå heile Europa drog til Spania for å kjempe på regjeringas side. Frå Noreg drog det ca 200-300 frivillige.

 

1938:

I mars 1938 marsjerte tyske soldatar over grensa til Østerike. På den tida ver forholda i Østerike veldig dårlige. Til Hitlers fordel var det mange i Østerike som ville at landet skulle bli ein del av Tyskland. Da tyske tropper marsjerte inn i Wien, ble de møtt med stor jubel. Etter kort tid forsvann Østerike frå kartet.


 

Så var det Tsjekkoslovakias tur. I Tsjekkoslovakia budde det tsjekkare, slovakare og tyskarar (sudettyskarane). Mange av sudettyskarane beundra Adolf Hitler. Hitler krevde då at området der sudettyskarane skulle tilhøyre Tyskland. Da sa Tsjekkoslovakia nei, for de hadde ein sterk hær og de var trygge på at Storbritannia og Frankrike skulle de. Men der tok de feil. For Storbritannia og Frankrike var det viktig å unngå krig med Tyskland. På ein konferanse i München gjekk Storbritannia og Frankrike med på at Tsjekkoslovakia skulle gi frå seg den vestlege delen av landet, utan at Tsjekkoslovakia fekk seie sin meining. Eit halvt år etter Münchenavtalen tok Tyskland det som var igjen av Tsjekkoslovakia. No skjønte Storbritannia og Frankrike at dei måtte stoppe Hitler med makt.

 

1939:

I 1939, etter 3 års borgarkrig, vant general Franco ein endeleg seier. Etter Tsjekkoslovakia, krevde Tyskland at Polen skulle gi frå seg land. Då nekta Polen, denne gangen med Storbritannia og Frankrike på sin side. Viss Tyskland angrep Polen, ville de gå til krig mot Tyskland. I slutten av august ble Tyskland og Sovjetunionen einige om ein ikkeangrepspakt. 1. september gjekk Tyskland til angrep, og 3. september gjekk Storbritannia og Frankrike til krig mot Tyskland. På få ukar hadde Tyskland erobra Polen, og som følgje av avtalen mellom Hitler og Stalin, fikk Sovjetunionen sin del av det ulykkelige landet. Sovjetarane tok da til fange 10000 polske offiserar, der 8000 av de ble henretta. Så gjekk krigen inn i ein fase der det ikkje var noen slag, og det skjedde nesten ingenting.

 

På hausten marsjerte sovjetiske tropper inn i statane Estland, Latvia og Litauen og gjorde slutt på deira selvstendighet. Deretter krevde Sovjetunionen at Finland skulle gi frå seg områder i øst, noe som finnane ikkje gjekk med på. Då gjekk Sovjetunionen til angrep på det nordiske landet, men det var vanskeligare enn dei hadde trudd. Mange svenskar, danskar og nordmenn drog til Finland og slåst på Finland sin side. Dei haldt ut heile fire månadar mot ein stor og overmektig fiende, og overraska heile verda. Men til slutt måtte dei gi opp og gi frå seg store landområdar.

 

1940:

9. april ble Danmark og Noreg angrepet av Tyskland. Da overgav Danmark seg på få timar. De mente at de ikkje ville ha noen kjangs til å forsvare seg i det flate landskapet. Men Noreg hadde betre sjans. 9. april ble den store tyske kryssaren Blücher senka ved Drøbak av kanoane på Oscarsborg. Da døde ca 1000 av de 2500 tyskarane om bord. Men tross av at det ikkje var meir enn 11000 tyske soldatar som angrep, klarte ikkje Noreg å gi tyskarane noe særlig motstand. Etter to månadars kamp måtte Noreg overgi seg. På den tida var også Nederland, Luxemburg og Belgia blitt erobre, og juni 1940 måtte sjølv Frankrike overgi seg. Dei hadde ikkje mykje å stille opp med mot den tyske hæren. Tyskarane brukte veldig mykje nokon jagarfly som heit ”Stukas”. Så var det bare Storbritannia igjen. I mai hadde Storbritannia skifta statsminister frå Neville Chamberlain, som ikkje heilt forstod kas fare nazistane utgjorde, til Winston Churchill, som lenge hadde advart mot Adolf Hitler. Ikkje lenge etter begynte slaget om Storbritannia. Den tyske planen var at tyske fly skulle bombe Storbritannia så grundig at britane ikkje kunne stå imot ein tysk invasjon. Storbritannia hadde nesten 2000 mindre fly enn Tyskland, men før krigen hadde britane utviklet radaren, så de kunne se når og kor tyskarane ville komme. Dermed kunne britane møte de tyske flyene. Sommaren 1940 ble London bomba 57 nettar på rad. Men tross Tysklands ovarlegenheit, klart ikkje tyskarane å ta Storbritannia.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil