Sigrid Undset (1882 – 1949)

Sigrid Undset ble født Norsk i Danmark. Hennes mor Anne Charlotte var dansk og i 1884 flyttet familien fra Kalundborg. Da Sigrid var elleve døde faren, og familie-situasjonen og økonomien fikk et kraftig støt. Moren måtte fø Sigrid og sine to yngre søstre. Sigrid hjalp til ved å få seg jobb som sekretær for et tysk ingeniør firma i Kristiania. Det var ikke sekretær hun ville bli, så på si skrev hun hun. Som sekstenåring skrev hun sin første ”ekte” novelle. En novelle skrevet om middelalderen, inspirert av Shakespeare.

Hun ga ut manuskripter og noveller uten særlig suksess, og i 1909 reiste hun til Roma der hun skulle møte sin første kjærlighet Anders Castus Svarstad. En norsk maler. Anders hadde allerede tre barn, og fikk samme antall med Sigrid. Da ekteskapet i 1919 endte flyttet Sigrid til Lillehammer med sine tre barn. På tross av alt som skjedde i livet hennes med invalide barn og skilsmisser klarte Sigrid å slå gjennom som forfatter. Og i 1928 vant hun Nobels Litteraturpris for triologien ”Kristin Lavransdatter” og ”Olav Udunssøn”.

Sigrid Undset endte sine dager 10. juni 1949, 67 år gammel.

Verk:

1907: Fru Martha Oulie
1908: Den lykkelege alder
1908: I graalysningen. Enakter (Trykt i 1926)
1909: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis
1910: Digt. Ungdom
1911:Jenny
1912:Fattige Skjæbner
1914:Vaaren
1915:Kong Arthur og ridderne av det runde bord
1917:Splinten av trollspeilet
1918:De kloge jomfruer
1919: Et kvindesynspunkt
1920: Kristin Lavransdatter - Kransen
1921: Kristin Lavransdatter - Husfrue
1922: Kristin Lavransdatter - Korset
1925: Olav Audunssøn i Hestviken
1927: Olav Audunssøn og hans børn
1927: Katolsk propaganda
1929: Gymnadenia
1929: Etapper
1930: Den Brændende busk
1930: Hellig Olav, Norges Konge
1932: Ida Elisabeth
1933: Etapper. Ny række
1934: Elleve Aar
1936: Den trofaste hustru
1937: Norske helgener
1938: Selvportretter og landskapsbilder
1939: Madame Dorthea
1939: I "Norsk kulturhistorie" bind 2: Klosterliv. På pilgrimsferd. Sognekirken.

Oskar Braaten (1881 – 1939)

Oskar Braaten vokste opp på Oslos østkant i arbeidermiljøet. Faren forlot moren da hun var gravid, og han måtte selv hjelpe til med arbeid for å få mat og klær. Oppveksten var tøff og på skolen ble han mobbet for handicapet i foten. Han var aldri sportslig eller sosial, men skrev i stedet. Han debuterte som forfatter da han var 25, med sine sterke noveller, historier og fortellinger fra virkeligheten. Hans egen, og alle de andre arbeiderne. Han skrev om det harde livet som arbeider, alle fylleproblemene, volden, undertrykkingen og dette på arbeiderspråk. Han ville få frem sannheten, virkeligheten. Og det innebar det ekte språket, ikke nynorsk eller bokmål. Det han skrev lagde mye uro, men han hadde stor suksess. Han skrev og interesserte seg for skuespill og var sjef for det Norske Teater i perioden 1928 – 1937. Ellers levde han et rolig liv med familien sin. Han døde 17. juli 1939.

Verk:

• Du heimen min 1906
• Arv 1910
• Ungen 1911
• Stor-Anders 1912
• Sorgenfri 1914
• Borgen 1915
• Mens hjulene staar og andre fortællinger 1916
• Arven 1917
• Kammerset 1917
• Bak høkerens disk 1918
• Fabrikken 1918
• Gamlehjemmet Sorgenfri 1918
• Ulvehiet 1919
• Matilde 1920
• Bams 1921
• Tapte slag 1922
• Opover 1924
• Den store barnedåpen 1925
• Dei kvinnfolka! 1925
• Tribunen 1925
• Godvakker-Maren 1927
• Bra mennesker 1930
• I godt selskap 1930
• Prinsesse Terese 1931
• Masken 1933
• Oslo-fortellinger 1935
• Fugleburet 1937
• Norske folkeeventyr for born 1939
• Sønnafor syd og nordafor nord 1941
• Akerselva 1951
• Bru over elva 1971
• Dømd 1978
• Hvetebollene 1981
• Fortellinger 1993

Rudolf Nilsen (1901 – 1929)

Rudolf Nilsen vokste opp langs akerselva blandt arbeiderne. Han var revolusjonær og var opprørt over posisjonen arbeiderne fant seg i. Da han ble myndig meldte han seg inn i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund, og startet sin politske ”karriere” her. Han meldte seg senere inn i Norges Kommunistsiske parti, som skulle bli hans livs store lidenskap. Han kjempet for rettferdighet og ville spre kommunismen gjennom sine tekster. Han var fast skribnent i bladet ”Rebell” og ”Norges kommunistblad”, her han fikk gjort seg kjent. Men under pseudonymet ”Rulle”. Han ga i 1925 ut sin første diktsamling ”På stengrunn”. En samling som høstet gode kritikker. Han endte sine dager i Portugal da han var 28 år. På tur med sine kamerater ble han smittet av tuberkolose, en sykdom som fort tok livet av han.

Verk:

- stengrunn 1924
- På gjensyn 1926
- Hverdagen 1929
- Samlede dikt 1935
- Hilsen og håndslag 1974
- Rulle forteller 1974

- Hundreårsutgaven - Samlede og upubliserte dikt 2001.

Jacob Sande (1906 – 1967)

Jacob ble født og oppvokst på Dale i Sunnfjord i et liberalt og åpent hjem. Han var sønn av ordfører og venstremann og vokste opp med et kritisk syn på systemene i landet. Han var veldig smart og flyttet til Oslo for å studere i 1926. På siden av studiene skrev han, og i 1929 ga han ut diktsamlingen ”svarte næter”. Han skrev både dikt og artikler, og i 1932 dro han ut på en reise for dagbladet til Amerika, og sendte brev hjem under tittelen ”sjømannen Jacob Sande”. Han jobbet som lærer på universitetet til 1963, da et stipend på 15 000 overtalte han til å bli heltids-dikter. Desverre døde han av sykdom i 1967.

Verk:

dikt

- Likfunn

- Grannekatten

- Synd og soning

- Etter ein rangel

- Jenta og stuten

- Satana

- Kallen og katten

- Eit rus

- Guten og saltet

- Siste sjørett

noveller

- Til ei utsliten tann

- Legende

- Tollekniven

- Hatten

- Bygda søv

Johan Falkberget (1879 – 1967)

Johan Falkberget ble født på Trondalen og vokste opp som arbeider i gruvene. Han forstod tidlig vat ikke det var gruvearbeider han kunne bli, og kunne lese flytende i en alder av syv (uvanlig når man ikke har skole). Han leste og skrev og fikk utgitt sin første novelle i 1902. Hans første leser-opplevelse var avis og bibel, men senere skulle han bli inspirert av utenlandske forfattere som franske Victor Hugo. Falkberget kjempet for arbeidernes rettigheter og representerte Sør-Trøndelag ved Stortinget i perioden 1931 – 1933. Da selvfølgelig for arbeiderpartiet.

Verk:

• Naar Livskvelden kjem (noveller) 1902
• Bjarne (noveller) 1903
• Hauk Uglevatn (noveller) 1906
• Svarte Fjelde (roman) 1907
• Vaarsus (noveller) 1907
• Ved den evige sne (roman) 1908
• Mineskud (roman) 1908
• Urtidsnat (roman) 1909
• Fakkelbrand (roman) 1909
• Vargfjeldet (noveller) 1910
• Nord i haugene (eventyr) 1910
• Fimbulvinter (roman) 1911
• En finnejentes kjærlighetshistorie (roman) 1912
• Eli Sjursdotter (roman) 1913
• Jutul-historier (noveller) 1913
• Av jarleætt (roman) 1914
• Lisbet paa Jarnfjeld (roman) 1915
• Eventyrfjeld (historier for barn) 1916
• Helleristninger (noveller) 1916
• Brændoffer (roman) 1917
• Sol (roman) 1918
• Rott jer sammen! (politisk kampskrift) 1918
• Bjørne-Skyttern (roman) 1919
• Barkebrødstider (noveller) 1919
• Bør Børson jr. (roman) 1920
• Byd lykken haanden, eller da Johannes Mo løste rebusen (roman) 1920
• Naglerne eller Jernet fra Norden (noveller) 1921
• Den fjerde nattevakt (roman) 1923
• I nordenvindens land (noveller) 1924
• Vers fra Rugelsjøen (lyrikk) 1925
• Den nye Bør Børson (roman) 1927
• Christianus Sextus I-III (romantrilogi) 1927-35
• Det høie fjeld (noveller) 1928
• Solfrid i Bjørnstu og de syv svende (roman) 1928
• I forbifarten (artikler) 1929
• Den stenene taler (artikler) 1933
• I vakttårnet (artikler) 1936
• Nattens brød I-IV (romansyklus) 1940-59
• Runer paa fjeldveggen (sagn og andre fortellinger) 1944
• I lyset fra min bergmannslampe (artikler) 1948
• Jeg så dem (artikler) 1963
• Vers fra Rugelsjøen og andre dikt (lyrikk) 1964

Nordahl Grieg (1902 – 1943)

Johan Nordahl Brun Grieg ble født i Bergen rett etter århundreskiftet. Faren jobbet som professor i musikk på universitet, ikke ulikt sin slektning Edvard Grieg tidligere hadde. Moren var politisk aktiv, og han hadde politisk syn fra han var liten. I 1920 reiste han til Kristiania for å studere, og da han var ferdig med studiene dro han til sjøs som lettmatros. Reisene gikk til Australia, og det var her han debuterte med diktsamlingen Round the Cape of good hope”. Han dro på flere turer og jordomseilinger, og han skrev hjem til aviser som ”Oslo aftenavis(aftenposten)”. Han tok eksamen i filologi(språk) ved Oxford University før han etter kort tid reiste ut på en ny verdens-tur. I 1927 dekket han borgerkrigen i Kina mellom Mao-kommunistene og Kuomingtangs tilhengere. Senere jobbet han også som krigskorrespondent i spania. Griegs skuespill, dikt og noveller var veldig kritiske til samfunnet og dets systemer. Dette skapte mye uro, noe han selv så på som positivt. Selv om Grieg stod for det han sa, skrev han ofte under pseudonymet Jan Jacobsen. Han kjempet for likeverdet, og mot faschismen og nazismen som bredte seg rundt om i Europa. Hans dager endte 2. desember 1943 da han ble flyet hans skutt ned over Berlin.

Verk:

• Rundt Kap det gode haab 1922
• «Bergenstoget plyndret i nat! 1923
• En ung mands kjærlighet 1923
• Stene i strømmen 1925
• Barabbas 1927
• Kinesiske dage 1927
• Norge i våre hjerter 1929
• De unge døde 1932
• Atlanterhavet 1932
• Vår ære og vår makt 1935
• Men i morgen 1936
• Nederlaget 1937
• Spansk sommer 1937
• Ung må verden ennu være 1938
• Friheten 1943
• Flagget 1945
• Håbet 1946
• Skibet gaar videre 1947
• Veien frem 1947
• Breve til en tante 1957
• Langveisfra 1964
• Et varig vennskap : 46 brev fra Nordahl Grieg
til Nils Lie, 1928-43 - 1981
• Seieren bor i din tro
• Reise gjennom vår egen tid : Nordahl Grieg
om kultur og politikk 1933-1940 (utvalgte tekster) 1982

Samlede dikt (lyrikk) 2002

Arnulf Øverland (1889 – 1968)

Ole Petter Arnulf Øverland ble født i Kristiansund, og vokste opp med sin bror Aage, sin mor og sin ikke-tilstedeværende sjømannsfar. Da han var seks år ble han plassert i ”Tanks privatskole for bedremanns barn” en privatskole for annen-klassen. Han mistrivdes veldig og etter fem år fikk han slutte. I 1904 flyttet familien til Kristiania for å følge broren på universitetet. Året etter døde han av tuberkolose, sykdommen som smittet over på Arnulf men som han overlevde etter et ett års opphold på et sanatorium. To år senere i 1907 tok Arnulf examen og startet på sine filologi-studier. Mens han studerte tysk språk og litteratur ble han inspirert av tyske forfattere som August Strindberg, og bestemte seg for at dikter skulle han bli.

Da første verdenskrig brøt ut heide arnulf på tyskland. For han mente Tyskland hadde den fineste kulturen i hele Europa. Men han ga seg, og ble fort en tilhenger av det demokratiske ”vest”. Krigen var et vendepunkt i Arnulfs liv. Han begynte å engasjere seg politisk, giftet seg med sangerinnen Hildur Arntzen og flyttet til Nesodden. Han meldte seg i 1922 inn i den sosialistiske gruppa ”mot dag”, og skrev mange år i gruppas tidsskrift. Han skrev politiske artikler og holdt foredrag. I 1933 holdt han foredraget ”kristendommen – den 10. landeplage” et foredrag som fikk han arrestert, men han slapp fengsel. I 1941 ble han arrestert av tysk politi for sin Hitler-motstand og ble satt i konsentrasjonsleiren Sachenhausen. Han overlevde og kom hjem i 1945, giftet seg på ny og ga ut boken ”Vi overlever alt” som solgte over 50 000eksemplarer. Arnulf ble i sine sene år meget syk og døde 25. mars 1968.

Verk:

• Den ensomme fest (lyrikk) 1911
• De hundrede violiner (lyrikk) 1912
• Advent (lyrikk) 1915
• Den haarde fred (noveller) 1916
• Venner (drama) 1917
• Brød og vin (lyrikk) 1919
• Norske kunstnere. Edvard Munch (essays) 1920
• Deilig er jorden (noveller) 1923
• Olav Duun (essays) 1926
• Berget det blå (lyrikk) 1927
• Kapital og åndsarbeide (essays) 1927
• Hustavler (lyrikk) 1929
• Gi mig ditt hjerte (lyrikk) 1930
• Gud plantet en have (noveller) 1931
• Tre foredrag til offentlig forargrelse (artikler) 1933
• Jeg besværger dig (lyrikk) 1934
• Riket er ditt (lyrikk) 1934
• Det frie ord (essays) 1935
• Den røde front (lyrikk) 1937
• Forpostfektninger (essays) 1939
• Ord i alvor til det norske folk (lyrikk) 1940 (ny utg. 1959)
• Er vort sprog avskaffet? (artikler) 1940
• Vi overlever alt (lyrikk) 1945
• Tilbake til livet (lyrikk) 1946
• Det har ringt for annen gang (artikler) 1946
• Fiskeren og hans sjel (lyrikk) 1947
• Norden mellom øst og vest (essays) 1947
• Hvor ofte skal vi skifte sprog? (artikler) 1948
• Nøitralitet eller vestblokk (artikler) 1948
• Bokmålet - et avstumpet landsmål? (artikler) 1949
• Nordiske randstater eller atlantisk fred (artikler) 1949
• Har jorden plass til oss? (artikler) 1952
• I beundring og forargelse (artikler) 1954
• Sverdet bak døren (lyrikk) 1956
• Riksmål, landsmål og slagsmål (essays) 1956
• Om Gud skulle bli lei av oss (artikler) 1958
• Verset - hvordan blir det til? (essays) 1959
• Den rykende tande (lyrikk) 1960
• På Nebo Bjerg (lyrikk) 1962
• I tjeneste hos ordene (artikler) 1963
• Hvor gammelt er Norge? (essays) 1964
• Møllerupgåsens liv og himmelfart og
andre troverdige betraktninger (noveller) 1964
• Livets minutter (lyrikk) 1965
• Sprog og usprog (artikler) 1967