Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Jan Erik Vold

Jan Erik Vold

Dette er en biografi og et foredrag om Jan Erik Vold.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
06.02.2006


Jan Erik Vold

Jan Erik Vold ble født i Oslo, eller den gangens Kristiania, i 1939. Vold gikk på flere forskjellige skoler, men det er stort sett bare Fagerborg som husker hans opphold der. Vold forlot fagerborg som preseterist på reallinja i 1958, etter fem år på realskole og gymnas. Han fortalte i et intervju hvordan han pleide og følge sine kjære trikkeskinner opp til fagerborg, fra der han bodde i Johannes bruns gate. Men det var ikke alltid han hadde tid til og følge skinnene, så han tok oftest en snarvei.

”Jeg pleide og løpe som en gal for å komme tidsnok til skolen og å rekke første 0- time” fortalte han i intervjuet.

 

Det som gjorde Vold til en betydningsfull elev ved fagerborg skole, var at han våren 1957 fikk i gang en skoleavis. Han var selv redaktør det første året og var drivkraften i en avis som på kort tid ble den største avisen i byen. Når han gikk på fagerborg fant han sine gode evner til å skrive. Han skrev blant annet et dikt til minne om sin medelev Per Hartvig eller ”rockepelle” som de kalte han. Som døde i en fæl ulykke. Diktet het: And the wind blowes free, og lyder slik:


 

And the wind blows free

Han som kunne vært stjerne

gikk ned

som skipper for datastyrt inventarsystem

ved Standard Telefon

& Kabel. Gitaren la han på hylla, valgte istedet

tallenes vei. 42 vintre

- og brakt tilbake

inn i den store, viljeløse rotasjon. Jentene sloss

om lokkene hans, i Nygårdsparken

sommeren 58, bare med politieskorte

var han trygg. Pelle

med det lyse blikket. Møtte opp på Oslo Ø

i høst, da gode venner

skulle avsted til rødvin og sang. Oh, bury me not

on the lone prairie, where the coyote howls

and the wind blows free.

 

Diktanalyse

I dette diktet skryter han utrolig av sin venn og medelev Per. Noe som man så klart skal gjøre i et dikt som man skal minnes noen.

 

Vold skriver: ”Han som kunne vært stjerne” da mener han at Per kunne det virkelig blitt noe av, han kunne ha blitt noe stort. ”Som skipper for datastyrt inventarsystem ved Standard Telefon & Kabel” da mener han at, hvordan kunne dette skje, vi trodde ikke noe kunne skje med noen vi er glad i og bryr oss om, vi var så sikre det ikke kunne skje. ”Gitaren la han på hylla” da mener han, han la opp karrieren og kommer aldri tilbake. Man skjønner igjennom diktet hvordan alle likte han og elsket han for hvordan han var som person.

 

 

I 1960-årene studerte Vold språk og litteratur ved universitetene i Oslo, Uppsala og Santa Barbara i California. I 1965 debuterte han som lyriker med samlingen: mellom speil og speil, og har siden hatt en omfattende produksjon. Vold er en av Norges fremste diktere og også kjent som oversetter og gjendikter av europeisk og nordamerikansk litteratur. Han har også bana vei for forståelsen av moderne litteratur i Norge.

 

De siste tiårene har Vold sørget for mange tekstutgaver av skandinaviske forfattere, oftest norske diktere. Et av hovedsiktmålene med den poetiske praksisen hans har vært å bringe hverdagsspråket inn i lyrikken og bryte med den tradisjonelle lyrikkens tendens til ”å illustrere verden gjennom fine bilder og blide rytmer”. Noen av de mest kjente av volds dikt er kulturuke, kykkelipi, høst, and the wind blows free og tale for loffen. De fleste av volds dikt står i dikt bøker men, de nyeste diktene finner du bare på nettet. Et av disse diktene heter høst:

 

Høst

Når høsten kommer

og melankolien har satt seg

spiller djevelens orkester opp til dans.

En forrykende arie,

så vakker, så brutal

som om ingenting har skjedd

river stormen bort

de siste farger.

 

Diktanalyse

Ordet ”Høst” forbinder de fleste med en årstid, bladene faller og alt blir farger. Det er den nest siste årstiden, årstiden før alt blir hvitt og ingen farger er igjen. Høst er alderdom.  ”Når høsten kommer og melankolien har satt seg”. Vold mener hvem vil vel bli eldre.  Man blir eldre og ”vinteren” eller døen, kommer med stormskritt. ”Spiller djevelens orkester opp til dans” da mener han at det skjer store ting mens man blir gammel! Man får dårlig rygg, dårlige ledd. Alt dette vonde, men det er en del av naturen, alle må igjennom det. ”En forrykende arie” da mener at man blir eldre alene, selv om det er noen andre som blir eldre samtidig, har ikke det noe og si for det er din kropp og du er alene i den. Han mener også at det kan være farlig med sykdommer og leddgikt som du får når du blir eldre. ”På naturens alter” da mener han at å bli gammel er en naturlig del av livet. Alle vet at det kommer og ingen bryr seg egentlig. ”Så vakker, så brutal” da mener han at selv om man kanskje blir syk og dårlig så er det en vakker og naturlig prosess! ”Som om ingenting har skjedd” da mener han at aldringen kan gå fort for noen og sakte for andre. Akkurat som om den aldri har skjedd. ”River stormen bort de siste farger” da mener vold at etter aldringen har skjedd er livet over, og det er stille etter stormen. Eller at aldringen river bort dine siste pust.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil