Øyne, skapt til å hvile på dette.
Øyne glor på en verden, blir aldri mette
En illusjon skapt for meg
En drøm drømt av deg
Intet er som det øyne ser
Intet er. Og du ler.
Øyne, skapt til å hvile på deg.
Skapt for å se en vei.
En illusjon. En hallusinasjon.
Veien forsvinner.
Du vinner,
og jeg faller ned i en illusjon.
Et hull, med randen full.
Hallusinasjon.
Lekende over en uekte vei.
Dansende gjennom en storm skapt av deg.
Skrikene ut i en endeløs verden.
Men det er ingen som hører ord av vind.
Alene går jeg ferden.
Alene, alene, alene i mitt sinn.
Intet er som øyet mitt så.
Ingen vei har jeg å gå.
Drømmen drømt av deg griper meg ømt.
Hjerte, hjerte, hjerte tømt.
Alene ville jeg ha rømt,
til en annens drøm
med andres øyne.
Flukten virker så evig og skjønn
her forblir gress med sin farge grønn
Drømmene er drømt av meg
drømmen har drømt frem en vei.
Alene, alene, alene, sammen.
Glemt, glemt, glemt, er skammen.
Vasket og ren til evig tid.
Ordene vinden bærer sier: La meg bli!
En illusjon skapt av meg.
En illusjon skapt til deg.
Alltid skal jeg drømme
la oss aldri mer rømme.
Her kan vi se,
la oss aldri glemme det.
Ropende ut, dansende inn.
La oss leke i mitt sinn.
Drømmene drømmes av oss
Drømmer fra alt, drømmer i en foss.
Rennende ned, vi flyr opp.
Drøm, drøm, drøm, hopp!
La mine øyne alltid hvile på dette
la dem, la dem, la dem aldri bli mette!
Til evig tid, du ved min side.
Aldri mer skal du få lide.
Med meg ved din side, skal vi holde sammen.
Alene, sammen skal vi drukne skammen.
Vi drukner den i en foss
Den skal aldri mer skade oss.
Skygge over øynene, gjør alt lett å se
Skyggen over øynene gjør det lettere å le.
Men det øyne ikke ser
må sjelen se enda mer
Skyggen sprer seg fra øyne til tær
Skyggen har lagt seg ned akkurat her
Ikke alene, aldri alene, intet alene.
Aldri, aldri, aldri mer rene.
Skygge og skam i ett
Jeg kjenner jeg blir mett
Ordene i vinden forpester ditt sinn
aldri mer vil du være min.
La meg glemme, la meg bli blind
For alt jeg ser, minner meg om mitt sinn
leken druknes i en foss
Det blir aldri noe mer av oss.
Fanget av følelser, fanget i kropp
lengsel, lengsel, lengsel, hopp
Vandrende gjennom en lang korridor
fanget der skammen vår bor
Drøm meg vår vei
jeg drømmer om deg
Alene er du, alene er jeg
Ingenting går vår vei
Se det miserable, se skyggen
borte, borte, borte er hyggen
Fanget av den, fange av deg
Løsrevet fra en vei
Øyne ser seg mette
Jeg vil glemme dette
Drukn meg i en foss
Drukn håpet om oss.
Fri i vannet, fri fra savnet
alene har jeg glemt navnet
Fri, men all tid forbi
Alene, alene, alene i glemsel.