Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Under en bro...

Under en bro...

Stilen handler om en innesluttet liten jente med forferdelige foreldre..

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
01.02.2006
Tema
Familie


Det er mørkt og kaldt her. Jeg kan høre biler kjøre ovenfor meg. Hvorfor endte det slik, måtte dette skje?

 

Jeg tenker så mange ganger tilbake på de siste månedene jeg bodde hos foreldrene mine. Jeg husker best høsten da jeg var 8 år. Som vanlig var høsten kald og våt, men denne dagen var annerledes. Solen var oppe og mor var våken og hjalp meg med å gjøre meg klar til skolen. Det var første skoledag på ny skole og jeg gruet meg veldig.

 

Jeg kjente det kriblet i magen og hendene mine var helt våte av svette. Heldigvis var dette en god dag, mamma var frisk. Tusen sommerfugler fløy om hverandre inni magen.

 

”- Løp ned til bilen, vennen,” sa mor fra badet og jeg var kjempe glad for at jeg ble kjørt til skolen. Jeg danset og småsprang ned alle trappene med dukken min Mia på slep. Hun hadde fått på seg sine fineste klær og hadde ikke noe godt av å bli slept ned tre etasjer.

 


Da vi var fremme ved skolen så jeg på mor og smilte. Så løp jeg inn på skolen og fant klasserommet mitt. Rommet var fullt av barn og på veggene hang det mange fine tegninger.

 

”- God dag og velkommen til klassen. Kan du fortelle resten av klassen hva du heter?” spurte en dame som sikkert var læreren min.

”- Ehmm…….Aurora,” hvisket jeg hest, mens jeg kjente det knøt seg i magen.

”- Hva?” lurte læreren og gjorde tegn til at jeg skulle si det en gang til. Pipende fikk jeg presentert Mia og meg.

 

I fritimen kom det en gutt som het Eirik bort til meg. Jeg kjente at hjertet banket fortere. Hvorfor så han sånn på meg? Flere unger kom bort og stilte seg rundt meg, som en felle som var umulig å komme seg ut av. Plutselig tok Eirik hånden sin opp og stod og pekte stygt på meg, mens han lo høyt og tydelig. Alle de andre barna stemte i.

 

Jeg hadde bare lyst til å løpe hjem og gjemme meg under dynen. Men jeg begynte heller å slå og sparke Eirik, sånn som mamma hadde slått pappa dagen før. Eirik begynte å gråte og fikk med seg alle til å kalle meg ”Misfoster Aurora”. Gråtende løp jeg hjem.

 

Det var ingen hjemme. Leiligheten var helt tom og stille. Rart, sånn var det nesten aldri hjemme. Foreldrene mine var som oftest der og hadde alltid besøk. Gjestene satt å drakk rød saft, men jeg fikk aldri smake. De var syke, òg. En gang fikk jeg smake litt saft av en gammel og ekkel mann som luktet vondt. Den røde saften smakte forferdelig og jeg fikk vondt i magen. Annen spurte om jeg ville ha litt gul saft i tillegg, men jeg ville ikke ha noe som lignet piss.

 

Jeg satte meg ned i den nedslitte sofaen og så undrende på mønsteret på gardinene. Gardinene var mørke og hadde masse digre flekker på. Noen av flekkene lignet på dyr. I vinduskarmen satt det en flue helt i ro. Det var litt rart at den verken bevegde seg eller lagde noen lyder. Fluen var død. Den døde sikkert av den dårlige luften av rød og gul saft der inne.

 

På bordet foran meg lå syketingene. Syketingene var tabletter og sprøyter som tilhørte foreldrene mine. Dem måtte de ta fordi de var syke. Det var iallfall det de hadde fortalt meg. Jeg skjønner nå at de var syke, men ikke på den måten jeg trodde da.

 

Sommerfuglene jeg hadde hatt i magen begynte å gjøre vondt og jeg følte meg syk. Kanskje det hjalp om jeg tok en tablett? Sakte lente jeg meg over bordet og strakte hånden frem for å få tak i tablettene til mor og far. De var store, nesten like store som ti kroners mynter.

 

Igjen kjente jeg at sommerfuglene stakk i magen og knep på ribbebeina, så jeg hev fort en tablett inn i munnen. Jeg prøvde å svelge, men den ville ikke ned.

 

”- Aurora?!” hørte jeg mor rope fra gangen og spyttet fort tabletten ut. Mor kom inn i stuen og så først på meg, og så på den spytt våte tabletten på bordet. Ansiktet hennes ble helt rødt av sinne og hun marsjerte mot meg med tunge steg. Jeg visste hva som kom nå. Redd lukket jeg igjen øynene så jeg ikke skulle kjenne slagene og sparkene. Innvendig var jeg helt tom.

 

Når jeg lukket øynene kunne jeg ikke høre, føle eller se. Da var jeg i en annen verden. I en verden der vold ikke fantes og der solen og himmelen var klare og fine. Der var der ingen problemer. Jeg kunne være der for bestandig, danse rundt med Mia på en sommereng full av blomster. Bare Mia og jeg, vi trengte ingen andre.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil