Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Min beste venn

Min beste venn

En gutt som mister vennen sin. Denne vennen betyr alt for gutten. Vennen har blitt mobbet i en lang periode og gutten vil hjelpe vennen sin, men vennen vil ikke ha hjelp. Han skjuler blåmerkene og sårene men plutselig en dag ble det for mye.

Sjanger
Dikt
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.01.2006
Tema
Mobbing

Det var alltid oss to.

Uansett hvordan andre slengte

stygge kommentarer til oss.

Det var som om noen hadde

lenket oss sammen.

 

Det var alltid oss to.

Vi lekte sammen dagen lang.

Du ble aldri lei av meg,

og jeg ble aldri lei av deg.

Vi lekte så godt sammen,

til dagen var slutt og leketiden var brutt.

 

Det var alltid oss to.

Du stod og ventet på meg

ved sykkelstativet om morgenen.

Du kikket på meg og sa:”Hei!”

Jeg snudde meg og sprang bort til deg.

 

Det var alltid oss to.

Som gikk hånd i hånd til skolen.

Du sa så mye,

alt for mye.

Jeg sa ingenting,

bare nøt og høre stemmen din.

 

Det var alltid oss to.

Som stod sammen da

de andre var ekle mot oss.

De slo oss og tok brillene våre.

Men vi fant dem igjen.

 

Du var alltid der for meg!

Da jeg var sur og lei å ville gå en

annen vei.

Men du var den som holdt meg oppe og sa:

“Det går bra skal du se!”

Du holdt om meg og trøstet.

Det var det som var så spesielt med deg.

 

Det hadde alltid vært oss to!

Du begynte og komme sent hjem

hver dag.

Moren din var bekymret over deg.

Men du ville bare gå din egen vei.

Hver dag du kom hjem fra skolen var du full

av blåmerker.

Du må nok tro jeg så deg!

 

Hva var galt med deg?

Hvorfor kunne du ikke bare si

hva problemet ditt var?

Du kunne si det til meg!

Husker ikke du hvor snill du

var mot meg?

 

Det var ikke to oss lengre.

Da jeg våknet av ulyder.

Jeg stormet bort til huset ditt,

men du var ikke der!

Jeg visste kanskje hvor du var!

På skolen fant jeg deg liggende i en blødpøl,

skamslått.

Jeg rakte min hånd og sa: “Hjelpen er på vei min venn!”

Men du bare lå der som en stiv pinne.

 

Det var ikke oss to lengre!

Neste skoledag var du ikke der.

En politimann forklarte klassen hvorfor du var borte.

Du hadde blitt slått i hjel

av noen bøller på skolen.

Var det sant?

Jeg sa jo at jeg kunne hjelpe deg!

Stolte du ikke på meg?

 

Du var borte…..

Alle sier jeg må komme meg videre i livet.

Men vent!

Jeg hat forresten ikke noe liv,

“lengre!”

Jeg vill gjøre det samme som du gjorde, forsvinne fra alle

de som er glade i deg.

Men hvordan kunne du dra uten meg?

Nå kommer jeg etter deg!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil