Sentrale fakta:

Jødedommen bygger dels på bruken av Loven som rettesnor for det daglige liv og dels på profetenes forkynnelse av «Herren» som eneste gud. Sentralt har alltid stått idéen om tilbakekomsten til det forjettede land, Israel, og Jerusalem.

 

Definisjon: En jøde er en person som er født av en jødisk mor og som ikke har frasagt seg sin jødedom, samt en person som har gått over til jødedommen.

 

Det finnes utrolig mange forskjellige "typer" jøder, ut ifra hvilken retning de tror på.

 

Disse er: Øortodokse, reformerte, konservative, rekonstruksjonister, hassidim, mystikere, messianske jøder, samaritanere, etiopiske, falasjas, sionister, sekulariserte, og ultraortodokse.

 

Grupper i antikken: fariseerne, saddukeerne, esseerne, selotene, kristne samaritanere

 

I middelalderen: kareerne, kabbalá-mystikere.

 

De ortodokse mener at Gud viste seg for Moses for rundt 3200 år siden på det hellige Sinaifjellet
og gav han Loven, eller på hebraisk Toraen. Denne hendelsen la grunnlaget for jødedom og alle retningene innenfor den.

 

Litt om de største gruppene:

I jødedommen har man tre hovedretninger, de ortodokse (inkluderer også de ultraortodokse og
de moderne ortodokse), hasidistene (den mystiske retningen) og den liberale retningen (inkluderer reformjødedommen og de konservative jødene.

 

De ortodokse, ultraortodokse og de moderne ortodokse jødene:

Ordet ortodoks betyr "rett lære" og en en vesentlig del av det å være ortodoks jøde. Disse gruppene er de som er mest tradisjonelle og lovlydige overfor Toraen. Denne retningen er den mest vanlige i Israel, og disse jødene fokuserer veldig på at hverdagen skal være så tradisjonell som overhodet mulig.

 

De har for eksempel alle gudstjenester på hebraisk, det hellige språket. De utraortodokse er enda mer ekstreme i sin tro, med godkjennelse fra Toraen kan alt skje.

 

Dette skal også skje innenfor den ortodokse retningen, det er også veldig streng behandling av det feminine kjønn. De har som oppgave å passe barnene, og passe på hjemmene.

 

Mannens oppgave er å studere Toraen, og be i synagogen minst 3 ganger hver dag.

 

De ultraortokokse er de mest ekstreme innenfor jødedommen.

 

Hasidismen:

Hasidismen er en mystisk retningen innen jødedommen, de som tilhører denne retningen er lett gjenkjennelig, siden de går med langt skjegg og sort hatt. Denne gruppen holder stort sett til i USA og øst-europa. Mannen bak hasidismen het "Baal Sjem Tov".
"Det betyr mesteren med det gode navnet". Han eide en svært god karisma, og klarte å omdøpe flere tusen bønder til sin retning innen jødedommen.

 

Denne retningen ble mystisk siden de skjønte betydningen av konsonantene J,H,W,H, betydningen av kombinasjonen er blandet. Den betyr "herren", "jeg er den jeg er, og lignende". Baal Sjem Tov ville at menneskene skulle forstå at det var kjærligheten og ikke kunnskapen som var viktigst. Etter år med motstand ble den hasidistiske retningen mer og mer godtatt.

 

Den liberale retningen:

Denne retningen inkluderer to former: Den konservative og reformjødedommen.

 

Konservative jøder eier ikke kultur, og de forente stater deretter. De er like opptatt av å opprettholde ritualene og tradisjoner innen den gjennomsnitlige jødiske hverdagen akkurat som de ortodokse. De kalles gjerne revolusjonære jøder, p.g.a sitt moderne syn på jødedommen. De opprettholder noen tradisjoner som blant annet å la sine sønner bli omskjært, de holder noen sermonier som bar mitsva og bat mitsva.

 

Zacharias Frankel er mannen bak de konservative jødene. De konservative jødene har også fokus på en mer sosial retning innen jødedommen, likt reformjødene.

 

Reformjødene har en enda mer ekstrem retning innen jødedommen, retningen opprettholder færre ritualer og tradisjoner enn de konservative jødene. Retningen har et syn på de hellige skriftene som råd, men ikke lover.

 

Retningen oppsto på 1800 tallet i USA, disse jødene ønsker å forene jødiske tradisjoner og en moderne kultur.

 

De bruker folkespråket under gudstjenester og andre religiøse sammenhenger.

 

Sefardiske jøder er primært jøder med historiske røtter i middelalderens Spania og Portugal. Sefardiske jøder i denne forstand inkluderer først og fremst jøder fra Marokko, Algerie, Hellas, Tyrkia, og i tillegg mange jøder fra Italia, Frankrike, Belgia, Nederland, Storbritannia, Amerika og Israel.

 

Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabisk-språklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-askenasisk opphav.

 

Askenasisk jødedom er en retning av jødedommen som ble utviklet hovedsaklig i middelalderens Tyskland og Frankrike. Den askenasiske jødedommen, som i hovedsak er utbredt blant askenasiske jøder, skiller seg ut fra sefardisk jødedom hovedsaklig i ritualet for rosj hasjaná og jom kippúr, i uttalen av hebraisk og arameisk, i terminologibruk, i tolkningen av halakhá og i en del liturgiske detaljer.

 

Jødenes bosettelse:
Jødene er bosatt over hele verden, men det hovedsaklig i USA og Israel det bor flest. Fordelingen i verden er slik:

USA   5 500 000+

Israel  4 100 000+

Frankrike  500 000+

Russland  400 000+

Ukraina    300 000+

Canada    300 000+

Storbritannia  300 000

Argentina    200 000+

Sør-Afrika    100 000+

Brasil        100 000

Australia    90 000-

Norge       1 200+

 

Dette viser tydelig at Jødedommen ikke er blant de største religionene, men at de er spredt ut over stort sett hele verden.

 

Det finnes ca. 17,4 millioner jøder i verden, derav 6,9 millioner i Nord-Amerika, 5,4 millioner i Asia og 2,2 millioner i det tidligere Sovjetunionen.

 

Jødenes høytider og fester:

Sabbat:
Dette er jødenes hviledag, denne dagen består av lesing fra Toraen, og gudstjeneste. Navnet er hebraisk og betyr hvile, på denne denne dagen har ikke jødene lov til å gjøre mange ting, som f.eks å handle, vaske, osv.

 

Sabbaten varer fra Fredag til Lørdag kveld. Fra klokken 00.00 til 24.00 på sabbaten er det viktig at en regel ikke brytes, nemlig å ikke skape noe nytt innen disse 24 timene.

 

Pesach:
Dette er jødenes eldste høytid. Ordet betyr "å gå forbi", og "beskyttelse". Navnet stammer fra da gud begikk mord på alle de førstefødte og dyrene til Egypterne, da jødene var under deres slaveri.

 

Festivalen holdes som takk for at Moses ledet jødene trygd fra slaveriet hos Egypterne. Festivalen begynner etter soloppgang den 14. dagen den første måneden av de jødiske år. (som tilsvarer Mars - April), til solnedgang 8 dager senere. Pesach er jødenes påske.

 

Sjavout:
Dette er jødenes pinse. Feires ca. 7 uker etter påske, når hveten er moden. Den feires også til minne om lovgivningen på Sinai, der Moses mottok de 10 bud av Gud. Ordet er hebraisk og minner om den Kristne Pinsen.

 

Rosh Hashana:
Dette er jødenes Nyttårsfeiring, festivalen feires den 1 og den 2 dagen av den første jødiske måneden, Tishri (oktober). Ifølge jødisk tradisjon bestemmer herren ved nyttår menneskenes skjebne for det kommende året.

 

Jom Kippur:
Dette er forsoningsdagen for jødene. Dagen fungerer som en bot og fastedag for jødene, og det holdes sermoni den 10. dagen av måneden tishri (oktober, september), og er jødenes helligste dag. Det er på denne dagen de ber om forlatelse for sine synder til Gud. Og Gud tilgir de som angrer oppriktig.

 

Sukkot:
Holdes kun få dager etter Jom Kippur, og dette kaller vi på norsk løvhyttefesten. Jødene lager løvhytter under denne festen, en fest for frihet og glede, altså en glad fest. Holdes til ære for Isralittenes ørkenvandring, og for at Gud gav dem ly under vandringen.

Hanukka:
Feires 8 dager fra den 25. dagen av den jødiske måneden Tislev. Denne festen holdes som minne for da jødene i år 164 f.kr. renset tempelet etter at jødene hadde fått tilbake det hellige stedet som var blitt vanhelliggjort av den syriske kongen Antichous den 4. Jødene fyllte lysestaker med olje for 1 dag, og lysene brant utrolig nok i 8 dager. Det er derfor de har den 8. armede lysestaken.

 

Purim:
Er en fest, men den er ikke like hellig som de andre sermoniene og helligdagene, men festen blir alikevel feiret. Den fungerer som et jødisk karneval der både jødiske barn og vokse kler seg ut som historiske figurer. Feires den 14. eller den 15. i måneden Adar.

Jødene har også flere fester og helligdager, men disse over er de viktigste.

 

Hvorfor har jødene i mange år blitt forfulgt og hatet?

Jødene har vært et forhatt folk i flere århundrer, det er fordi det sies at jødene er de som drepte frelseren Kristus. Under 2. verdenskrig merket jødene dette hatet sterkt. De ble plassert i gettoer (fransk= nedlagt jernstøperi), og de måtte bo separert fra andre folk. De ble forfulgt og sendt til konsentrasjonsleirer, og Hitlers mål var å utrydde alle jøder.

 

Ironisk nok var det en jøde med navn Erik Jan Hanusen som lærte Hitler å hypnotisere publikum, han lærte Hitler å svinge en klokke frem og tilbake og si "join the dark side". Hanusen kjente Hitler, men utela at han var jøde.

 

Hanusen hadde en fantastisk retorikk og ettersom Hanusen lærte Hitler dette fikk også Hitler en enestående retorikk. Et eksempel er kroppsspråket hans. En annen grunn til at jødene har vært forhatt i lang tid er fordi jødene var de første som tok renter av lån. De ble derfor sett på som griske, og som de såkalte ågerkarlene. Også har de provosert verden ved å si at jødene er Guds utvalgte folk.
De er flinke til å overbevise verden om at de har det så forderferdelig, og at det er så synd på jødene som har mistet alt.

 

Angående jødenes uttryddelse, så må vi huske at jødene ikke er det eneste folkeslaget som har hatt en sørgelig historie, armenerne også ble utryddet, og det av tyrkere og sigøynere som har forfulgt dem gjennom århundrer.

 

Sionisme:
Sionismens begrunnelse for sitt krav om territorium kan oppsummeres slik:
Jødene utgjør en egen nasjon, ikke bare et trossamfunn. I 2000 år har de vært et hjemløst folk, men de har rett til politisk selvstendighet i et eget land. Antisemittismen ligger innebygd som en mulighet i alle ikke-jødiske samfunn, og historien og erfaringene har vist at jøder ikke kan leve trygt som minoritet; de har ingen garantier mot at det kan bryte ut følgelser mot dem. Jødene må derfor ha en egen stat der de med sikkerhet vet at de kan søke tilflukt. I Europa ble de nektet mange yrker og bl.a. påtvunget rollen som pengefolk og håndverkere. I et eget land kan de leve som et normalt folk av bønder, arbeidere, soldater osv. Palestina er jødenes historiske hjemland, og deres kulturelle oppfatninger og religiøse lengsler har alltid rettet seg mot dette landet. Adspredte jøder har bestandig hatt et levende ønske om å vende tilbake til Sion eller Jerusalem.

 

Jødene i Norge:
Jødeparagrafen i grunnloven ble fjernet i 1851 etter Henrik Wergelands innsats. Det at denne paragrafen i det hele tatt kom med skyltes tradisjonen og den lutherske arv som innebar antijødiske tendenser. De lutherske skriftene inneholder sterke utfall mot jødene, praktisk talt om hvordan man skal kvitte seg med dem. Under den andre verdenskrig lot tyskerne luthers skrift om jødene og deres "løgner" oversette til Norsk. Og luthersitat ble benyttet i blant annet avisartikler. Etter at Quisling i 1942 igjen innførte jødeparagrafen i grunnloven.

 

Kirken hadde reagert skarp imot det organiserte jødehatet og ville ikke gjøre seg medansvarlig for det som utviklet seg. Og i et brev til Quisling viste det seg at Norske myndigheter hadde plikt til å respektere alle menneskers likeverd og beskytte jødenes menneksverd.

 

Det ble satt opp lover og politiaksjoner, og hetsen mot jødene som avisende i økende grad bar preg av. Brevet ble bekjentgjort i landets myndigheter og ble lagt stort merke til i utlandet. Selv er jødene under Guds vrede, de synliggjorde den forbannelse kjettere og gudløse faller i når de forhedrer seg. Det blir i beste fall uttrykt at de representerer oss alle som Guds motstandere.

Et brev til Quisling 26. oktober 1942:
Ministerpresidentens lov (Quisling) kunngjort den 27. oktober. Ba om inndragning av jødenes formuer, og det ble en veldig stor sorg i vårt folk. Og verre ble det da alle jødiske menn over 15 år skulle arresteres. Jødene har i 91 år hatt lovlig rett til å bosette seg, og ernære seg i vårt land, men nå blir det uten varsel slik at deres formuer skal inndras, og de skal etterpå arresteres. Slik at disse hindres fra å ernære sine husløse hustruer og barn.

 

Dette strider mot de kristelige bud om nestekjærlighet, og mot de enkleste rettskrav. Disse jødene er jo ikke anklaget for å gå i strid mot landets lover, dog straffes de så hardt som de færreste forbrytere straffes. Ene og alene fordi de er jøder!

 

I Norge bor det ca. 1000 jøder. Jødene i Norge har to trossamfunn, som kalles Mosaiske Trossamfunn. Disse ligger i Oslo og Trondheim.

 

Det er ikke lenger samme jødehat som det en gang var, men også idag finnes det nynazister og andre rasister som ikke tolerer andre folkeslag en dem selv. Jødene er idag like mye verdt (var de jo forsåvidt før også) som andre folkeslag, og alt tullet om drapet på kristus og slike ting er glemt av de fleste (og smarteste).

 

Den jødiske bibelen:
Tanach er jødenes hellige skrift, en samling med mange bøker. Opprinnelig skrevet på hebraisk. Satt sammen av tre konsonanter som viser samlingens tre deler. T for Tora (loven) , N for Neviim (profetene) og K for Ketuviim (skriftene).

 

Tanach blir kalt for den jødiske bibelen, den tilsvarer det gamle testamentet i den Kristne bibel. Jødene regner Toraen som den helligste av delene i Tanach. Den består av de 5 mosebøkene. Den andre delen av Tanach, profetene, består av historiebøker, og profetskrifter. Historiebøkene fortsetter historien fra Toraen og går frem til år 500 f.kr.

 

Profetene mottok budskap som de videre forkynte, og de regner Moses som sin største profet, siden det var han som fikk loven fra Gud. Nathan er den mest kjente profeten i historiebøkene, som kritiserer kong Davids maktmisbruk.

 

Alle profetene forkynte både domsord og frelsesord. Domsordene varslet blant annet guds straff over folket. Frelsesordene forsikret om at alt ville bli bra igjen dersom folk stolte på Gud.

 

Ketuviim (skriftene) består av historiebøker, visdomsbøker og poetisk litteratur. Salmenes bok er tyngepunktet i den poetiske litteratur. En samling på 150 salmer. De er bønner til Gud, framført som sang i gudstjenesten. Den mest kjente salmetypen, hymnen, er lovsang og takkesang til Gud. En annen viktig type er klagesalmen, som er rettet til Gud p.g.a personlig ulykke eller folkets ulykke.

 

Ifølge jødene er salmenes bok knyttet til kong David. To visdomsbøker inneholder samlingen av ordspråk og leveregler; ordspråkene og forkynneren. Forkynneren tar blant annet opp spørsmålene om hvordan gode mennesker kan bli rammet av ulykke, mens onde mennesker kan få det godt. I den tredje visdomsboka; Jobs bok blir samme spørsmål tatt opp, om den rettferdige og ulykkelige Job.

Den jødiske historien:
Den jødiske tidsregningen begynner med skapelse. Den har i følge jødisk tradisjon skjedd for rundt 5800 år siden. Historien begynner i det Abraham blir befalt av Gud å bryte opp fra UR i Mesopotania, og reise med sin familie til landet Kanaan.

 

Gud ville opprettholde en pakt med Abraham om at alle menn og gutter skulle omskjæres. Selv om Abraham og Sara var gamle gikk det som gud hadde lovet. Sønnen Isak ble født og omskåret på den 8. dagen, slik som det blir gjort idag.

 

Fortellingen om Abraham og slekten, den såkalte fedrehistorien blir selve opprinnelsen hvor israelfolket blir beskrevet om hvordan israels 12 stammer kan føres tilbake til deres fedrer og sønner.

 

Jødedommen, som er jødenes kultur og religion, oppstod etter det babylonske fangenskap og bygger dels på bruken av Loven som rettesnor for det daglige liv, dels på profetenes forkynnelse av Jahve som eneste gud, senere (400-500-årene e.Kr.) utbygd med Talmud. Sentralt har alltid stått ideen om tilbakekomsten til det forjettede land, Israel, og Jerusalem. Dette har vært nær knyttet til den messianske tanke: først ved Messias' komme vil det "virkelige liv" begynne. Disse forestillingene står i forbindelse med en ikke fast utformet lære om den "kommende verden". Troen på evig frelse er en del av jødedommens vesen, mens forestillingen om evig fortapelse er fremmed for jødedommen. Innenfor jødedommen skjelner man nå etter graden av lovfromhet mellom de ortodokse, konservative og reformerte. Jødedommens grunnprinsipper er likevel felles for dem.

 

Menneskesyn og etikk for jødene:
Jødedommen er på mange måter "håpets" religion. Jødene har fått mye "kraft" fra tanken om at Messias, den salvede, en gang skal komme og samle det israelske folk og gjenreise den israelske stat. Troen på Messias har også vært en viktig etisk motivasjon.

 

Messias var en etterkommer av David og skulle gjenreise Israel, spessielt de ortodokse jødene tror at Davids rike en gang skal opprettes på nytt, og da vil alle verdens jøder samles i Israel, og tempelet innvies igjen.

 

Den jødiske pliktetikken hviler på bestemte plikter. Når Gud har åpenbart sin vilje for et bestemt folk, gjort en pakt, så betyr det at for jødene hviler det en særlig forpliktelse til å gjøre Guds vilje synlig for resten av verden. Jødene har et optimistisk menneskesyn, og påstår at mennesket ikke er ond av natur, men har fått sin frihet til å velge mellom godt og vondt.

 

Jødenes kamp for menneskerettigheter kan begrunnes i deres monoetiske tro; en gud for alle mennesker, betyr menneskehetens slektskap og likeverd. Et hvert menneske er derfor ukrenkelig.