Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Fascismen og andre verdenskrig

Fascismen og andre verdenskrig

Fascisme, nazisme og andre verdenskrig.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
22.01.2006


Hva er fascisme:

 

Fascisme er en fellesbetegnelse på et politisk fenomen som sprang fram i Europa i mellomkrigstiden. Dette fenomenet har røtter lenger tilbake i historien, og det eksisterer stadig som en understrøm i det politiske liv. Dette politiske fenomenet oppstod for fult i Italia og Tyskland.

 

Ideologiske trekk ved fascisme

Fascismen er en nasjonalistisk og militaristisk bevegelse. Dette er kanskje de to kjennetegnene som er mest gjennomgående ved fascistiske bevegelser. Fasismen vender seg skarpt mot både demokrati og kommunisme. Organisasjonene er klart voldelig, og medlemmene rettet sin aggresjon delt mot politiske motstandere, kommunister, sosialdemokrater eller liberale, dels mot nasjonale og etniske minoriteter. Derfor kan du lett si at det er veldig klare rasistiske trekk i fascismen. Fascismen har en leder/fører på toppen som tar alle avgjørelsene, slik som Hitler og Mussolini. De forskjellige foreningene eller organisasjonene som bar fasistiske trekk brukte nasjonal inspirerte symboler – skjorter, flagg, vimpler for å samle folket.


 

Fascismens røtter

Når fascismen kunne få et så stort nedslagsfelt i mange land, må det henge sammen med at deler av det underliggende tankegodset lå nedfelt i Europas historie. Fascistene var mestere i å bruke slikt underliggende tankegods, de støpte det inn i sine nye tankebygninger og brukte det hemningsløst i sin propaganda.

 

Som vi har sett tidligere, var det mange som tenkte seg en hierarkisk oppbygd verden, der europeeren tronet på toppen av pyramiden. Dette kunne også brukes sammen med noe annet som lå i europeernes bakhode, altså antisemittismen (jødehat). Fascistene så jøder og sosialister som sine viktigste fiender.

 

 

Mussolini og den italienske fascismen

 

1919 startet Benito Mussolini sammen med en handfull tilhengere et parti som de kalte kampforbundene. Partiet hadde uklare mål og en diffus ideologi, men det stod fram som et nasjonalt og aktivistisk alternativ. For alle italienere som var skuffet over utviklingen etter fredsslutningen, virket partiet til Mussolini som en magnet. Det italienske folket var både missfornøyd med krigen og missfornøyd med freden etter krigen. De hadde vunnet krigen med tapt freden var det folk som sa. Det italienske samfunn var i tillegg preget av sterke sosiale og politiske spenninger i det første etterkrigsårene.

 

Arbeiderne ved mange fabrikker i landet jaget eierne på dør og overtok produksjonene selv. Det var streiker, demonstrasjoner og slagsmål. I denne situasjonen klarte fascistene å samle mange til kamp for eiendom og nasjon. De skaffet seg våpen og uniformer og tok til å aksjonere mot sosialister og fagforeninger. Voldsbruken økte dramatisk. Sentralmyndighetene resignerte, og i hæren og politiet var det mange som hadde stor sympati for fascistene. 1922 tok fascistene Roma for å kreve makten.

 

 

Hitler og nazisme

 

Tyskland etter krigsnederlaget

Tyskland hadde store økonomiske problemer, for å ikke nevne den høye arbeidsledigheten. Folk leitet etter en mann som kanskje kunne føre folket et sted, i stedet for at folket bare leitet etter bedre tider. 1920-årene var nazistenes enkle budskap å høre overalt, Tyskland var blitt forrådt av jøder, kommunister, storfinans og politikerne. I sterkere grad enn i Italia innehold nazismen i Tyskland krav om hevn og revansj – revansj for krigsnederlaget, for ydmykelsen og svekkelsen av den tyske nasjon.

 

Nazistene tar makten

I årene etter det mislykkede kuppet var situasjonen forholdsvis rolig i Tyskland. I 1933 kom Hitlers parti til makten på en legal måte, men det var akkompagnert av utenomparlamentarisk terror. Hitler ble utnevnt til rikskansler. Det er blitt sagt at tyske politikere aksepterte Hitler i et siste desperat forsøk på å unngå et fullstendig samfunnsmessig sammenbrudd.

 

Hvem støttet Hitler?

Kjernen i velgerkorpset og partiet bestod i stor grad av midtsjiktet i samfunnet. Flere og flere så på Hitler som den eneste som kunne redde Tyskland fra kommunismen. I løpet av 1930-årene var det flere og flere viktige bedrifter og organisasjoner som aksepterte og støttet Hitler, som for eksempel Krupp familien.

 

Den totalitære staten bygges opp

Nå begynte det å skje saker å ting i Tyskland. Hitler begynte å bruke ekstreme midler for å kontrollere landet. Han fengslet og drepte sine motstandere. Alle partiene i landet gav Hitler myndighet som diktator. Deretter oppløste partiene seg selv, mens det sosialdemokratiske partiet ble forbudt. Når de politiske motstanderne på denne måten var eliminert, var neste skritt nazifiseringen av skoler, universiteter, presse og kringkastning. Grunnen til at Hitler greide å holde så stor støtte blant folket, var sin glimrende oppbygnings teknikker. Det ble skapt millioner av arbeidsplasser hver måned takke være Hitler. Dette første til at arbeidsledigheten raskt gikk tilbake.

 

Første fase av jødeforfølgelse

I 1930-årene begynte antisemittismen for fult. Hitler lagde lover mot Jøder i alle mulige måter. Forholdene for jødene ble bare verre og verre, og til slutt begynte mange jøder å føle uro og prøvde å flykte fra landet. For noen gikk dette, men for de fleste endte de opp i konsentrasjonsleirer.

 

Årsaker til at Hitler kom til makten

Det kan gis en rekke ulike forklaringer på at nazistene vant fram, og at Hitler kom til makten.

 

 

Mot en ny krig - Andre verdenskrig

 

Tyskland ruster opp

Hitler og Tyskland begynte sin militære opprustning. Det ble innført førstegangstjeneste i landet. Pluss at i utgangen av 1933 talte den tyske hæren snart 700 000 mann, ikke 100 000 slik Versiallestraktaten hadde fastsatt. Likevel var det ingen av de andre europeiske landene som ble alarmert av den grunn. Fram til 1936 hadde ikke Tyskland gjort noe voldsomt. Men i 1936 la Hitler besettelsen av Rhinland. Det dette skjedde var reaksjonene i andre land svake – bortsett fra i Frankrike.

 

De andre landene i Europa hadde kanskje dårlig samvittighet ovenfor Tyskland. Så selv om Tyskland herjet på, ble det ikke gjort noe spesielt for å stoppe de. I motsetning til Italia som ble stoppet med en gang de gikk til angrep på Etiopia. Grunnen til at diverse land i Europa hadde dårlig samvittighet kan komme av så mye. Men i bunn å grunn kommer det fra Versiallestraktaten. Der Tyskland fikk hele skylden for hele krigen. Når til og med Versiallestraktaten ble brutt en rekke steder og det Europeiske folk ikke brydde seg, styrket nok denne troen til Hitler om at de kom nok ikke til å bry seg i andre anledninger. De kom nok ikke til å sette hardt mot hardt.

 

Krigen planlegges, Østerrike & Tsjekkoslovakia

Hitler og hans hjelpearbeidere planla å erobre Østerrike og Tsjekkoslovakia, og eliminere alle mulige trusler i de landene.

 

Viktig: I Østerrike stod det lokale fascistpartiet sterkt, og det ivret for en sammenslutning av Tyskland og Østerrike. Det gikk smertefritt å overta landet, siden det var så stor oppslutning blant folket. Når Tyskland igjen skulle ut på erobringstokt begynte mange i Europa å reagere. Det kom stadig fram historier om vold og terror i Tyskland, om konsentrasjonsleirer og sensur, og utenrikspolitikken så ut til å bli mer og mer aggressiv. Men likevel ble det ikke gjort noe fra andre med borgere i Europa. Bakgrunnen for denne forsiktige og til dels velvillige politikken fra Storbritannia og Frankrikes side finner vi blant annet i synet på fredsbetingelsene i Versiallestraktaten. En gradvis endring i opinionen førte til at sympatien kom til å dreie i retning av Tyskland, og mange mente at landet var blitt behandlet altfor strengt etter første verdenskrig.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil