Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kommer verden til å gå tom for ferskvann?

Kommer verden til å gå tom for ferskvann?

En artikkel om ferskvann og økologi.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
08.01.2006
Tema
Miljø


Det er nok vann i verden til å utfylle alle menneskers behov, problemet er at vannet er ujevnt fordelt og det utnyttes dårlig. 0,3 % av vannet på jorda er tilgjengelig som drikkevann. Men det store problemet er ikke at vi ikke har nok ferskvann, problemet er å få det fra dit folk bor, og greie å få det så reint at det ikke vil gjøre folk syke.

 

I dag lever nesten 1,2 milliarder mennesker uten reint ferskvann, og over 2,4 millioner av de lever under svært dårlige forhold. Noe som er årsaken til at opptil 25 millioner mennesker dør hvert år. Vannforbruket øker raskere enn det befolkningen gjør, dette fordi komfort og i det hele tatt av vannkrevende energi i hjemmet øker. Befolkningen i verden har fordoblet seg og levestandarden har økt drastisk, og vannforbruket har firedoblet seg, siden 1940. hvis denne utviklingen fortsetter kan vi vente oss at verden vil gå tom for ferskvann i løpet av det neste århundre.

 

Vannkraftutbygging


Utbygging av veldig store dammer i fattige land er svært ofte en konflikt mellom lokalbefolkningen, ulike stammer og noen ganger kanskje også mellom land. Småbønnene er som oftest taperne i disse sakene. De mister den naturlige vanntilgangen, noe som fører til at de ikke får muligheten til å drive jordbruk i det små etter at vannet har blitt regulert.

 

Når vassedragene demmes opp blir store arealer lagt under vann, og mange bønder må flytte fra eiendommene sine på grunn av det. - Et eksempel der folk måtte flytte fra sine eiendommer var i Yangc i Kina, der ble et gigantisk område demmet ned, kalt tre kløfters dammen. Området tok hele 30.000 hektar jordbruksland! Og det tilsvarte 258 byer og tettsteder, der 1,1 millioner mennesker bodde. Dermed måtte 1,1 millioner mennesker dra inn til stor byene, hvor det er svært vanskelig å få arbeid, og man må leve under dårlige boforhold. Og o flere mennesker som strømmer inn i byene jo større blir de. Forurensning og andre miljøproblemer vil øke, smittsomme sykdommer vil øke, og man vil få dårligere ernæring.

 

Vassdragubygging gir strøm til industrien og vann til storbøndene, som da vil få økt sin produksjon. Men uansett så opplever de fleste innbyggerne at skillen mellom fattig og rik bare vokser.

 

<bilde>

Utbyggingen

 

- Altautbyggingen førte til en kollisjon mellom ulike interessegrupper.

- Det var lokalbefolkningen, småbøndene og naturvern interesserte som tapte kampen.

- I 1978 vedtok stortinget utbyggingen.

- Elva er et svært fascinerende og interessant botanisk område.

- Det er veldig mange interessante områder rundt elva som ble ødelagt når det ble utbygging.

- Området v ar også et lærerikt samisk område, det var gamle samiske boplasser og beiteområder der.

- Saken ble en viktig kamp for samenes rettigheter. –En gruppe brant så inderlig for saken at de sultestreiket utenfor stortinget.

- Altaelva var en av landets beste lakseelver.

 

Vannkraftutbygging fører til endra vannføring i elva. - Det påvirker laksens gyting, klekking og oppvekst i vassdraget.

 

Våtmarksområdene

I våtmarksområdene i nærheten av innsjøene våre finner vi fugler. Fugler trenger vann for å få tak i mat, i våtmarksområdene har fuglene ly, gode reirplasser og nok med mat.

 

Endring av plante og dyrelivet, forurensning og utslipp av miljøgifter i nærheten eller i våtmarksområder kan føre til at fuglelivet kan få store konsekvenser. Men fuglene er også truet på andre måter. På våtmarksområdene der mange arter holder til, kan brukes til mye forskjellig. Mange steder blir de lagt ut til jordbruk, mens andre steder blir de brukt til vei eller bebyggelse. All denne aktiviteten vil føre til at området bli såpass endret, at fuglene ikke lenger kan finne næring og oppholdsplasser. Noen vil som oftest verne området, mens andre mener at det er bedre hvis området blir brukt til for eksempel utbygging, veier eller jordbruk. Disse motsetningene vil vi som oftest oppleve mellom forskjellig grupper.

 

Det kan ofte være mange gode formål som konkurrerer om retten til et område, og mange vil oppleve interessekonflikter der gruppene er i mot hverandre. Det går ikke ann å ha både vernet våtmark, vei og boligfelt samtidig. Derfor skal beslutningene som politikerne må fatte, ofte bli sånn at en aktivitet dominerer etterpå.

 

<bilde>
 

Myrsniper

 

Overgjødsling

Når mennesker slipper ut fosfat og nitrogen til ferskvann og hav får man overgjødsling - som er et miljøproblem. Utslippene kommer fra husholdninger, industri og jordbruk. Det må være et stort innhold av næringsstoffer i et hvert økosystem. Både for lite eller for mye av næringssalter kan endre vannet, og alle de andre livsfaktorene for organismene. Det kan føre til at vi ikke lenger vil ha et brukbart drikkevann eller badevann, og at all krepsen vil dø og fisken vil bli dårligere.

 

Hvis det kommer mye næringssalter ut i vannet samtidig som det er en svært gunstig temperatur og lysforhold, pleier vi å få en kraftig produksjonsvekst og oppblomstring av planter og andre organismer som har fotosyntese. Det som er årsaken til veksten er de blågrønne bakteriene og planteplankton. Vannet kan bli veldig grumsete og sterkt farget. Lyset når da ikke så langt ned i vannmassene lenger. Så de eneste organismene som kan drive fotosyntese vil da være i det øverste vannlaget. Det meste av livet i vannet må ha oksygen for å leve. Bare noen få bakterier klarer seg uten oksygen. Noe av oksygenet i vannet blir blandet inn fra overflaten, men det meste av det har blitt dannet ved fotosyntesen. De fleste fisker og andre dyr vil dø mens vannet vil bli livløst og lukte vondt hvis det ikke blir nok oksygen i vannet.

 

For å få kjennskap til forhold som betyr mye for alt liv i vannet kan vi måle oksygeninnholdet, siktedyp og fargen i vannet og antall partikler som svever i vannet.

 

Utslippene kommer fra:

- Husholdning – først og fremst kloakk så matrester og vaskemidler.

- Industri og produksjon av kunstgjødsel og sprengstoff.

- Utslipp fra transportsektorer bidrar også til overgjødsling.

 

Utslipp fra jordbruket skyldes utette gjødselkjellere og siloer. Et annet problem er også avrenning fra gjødslet mark.

 

Jordbruk og kunstig vanning

På verdensbasis går hele 67 % av den lille mengden ferskvann vi har på jorda til jordbruk. Av disse 67 % prosentene går hele 50 % tapt, grunnet ineffektive vanning og at produktiv mark blir rett og slett vannsyk. I sør – Asia har jordbruksland blitt helt ødelagte på grunn av oversvømmelser, som er en følge av alt for dårlige vanningsanlegg.

 

Et godt eksempel på hvordan jordbruk har ”ødelagt” en viktig vannkilde er ødeleggingen av Aralsjøen i området mellom Kasakhstan og Usbekistan. Aralsjøen er rett og slett i ferd med å forsvinne. Dette på grunn av omleggingen av jordbruket rundt sjøen. Dette fører til at drikkevannet forsvinner, sammen med fisken og den muligheten til å drive et variert jordbruk i området.

 

Det var en ensidig satsning på bomullsproduksjon, og den har ødelagt hele området.

 

Vannreservoarer forurenser og tørker ut

Et eksempel på hvordan vannreservoarer forurenser og tørker ut er I Beijing. Hvert år bruker innbyggerne I byen hele 750 kubikkmeter mer vann enn det de får fra vannreservoarer og elver. Noe som fører til at vannreservoarer lett tørker ut.

 

Tidligere fikk Beijing skaffet vann fra 16 vannreservoarer. Men i dag er bare to av betydning som fortsatt er i bruk. Resten har enten tørket bort eller blitt for forurenset. De to som fortsatt er I bruk, står I fare for å tørke ut, byens innbyggere har derfor gått løs på grunnvannet. På mange steder må man nå grave dobbelt så dypt som for 20 år siden.


 

Myndighetene I byen er så redde for at alt vannet vil forsvinne, at de hat slått alarm. De har satt I gang en rekke tiltak, noen av dem er:

- å gjøre vannprisene dyrere med jevne mellomrom =innbyggerne innser vann = verdifullt

de har også pålagt hotellene å spare vann, det ved å gjøre bla. Annet dette:

- skaffe vannsparende toaletter

- luftsystem som benytter resirkulert vann

 

Alt dette har de iverkesatt med et håp om at byen ikke vil stå uten reint vann.

 

Det er veldig mange årsaker til at Beijings vannproblemer. Befolkningen har nesten fordoblet seg, og folket bruker mye mer vann enn hva som går med landsbygda, det pga urbanisering. Hvert år så lekker 100 millioner kubikkmeter vann ut fra vannrørene i Beijing. Det utgjør hele 17 %. Tørken og vannmangelen I byen er ikke noe nytt problem. Det er langt til havet eller store elver fra byen, men det er først og fremst nå det har blitt et ordentlig alvorlig.

 

Det er minst 400 av landets 669 stor byer som lider av vannmangel. Og det vil koste hele 650 milliarder kroner å skaffe nok vann til alle disse byene. Det har blitt presentert flere forslag til løsninger av myndighetene, men det er en av de som er det viktigste og største forslaget: et enormt prosjekt for å lede vann fra Yangtez elven lengre sør I landet. De håper at om nesten 50 år vil tre nye kanaler forbinde Yangtez med de tørre byene I nord, og forhåpentligvis frakte 50 milliarder kubikkmeter vann I året.

 

<bilde>

 

Kampen om vann kan føre til krig

I noen områder I verden er reint vann så ettertraktet at det har ført til krig og væpnede konflikter. Et eksempel på dette er Midtøsten. Behovet på vann er større enn tilgangen I landene I Midtøsten, og mengden vann er ulikt fordelt. Israel har et svært vannforbruk og det ser ut som om de har nok med vann, mens derimot nabolandene som Jordan og de selvstyrte palestinske områdene har et underskudd på vann. Mesteparten av vannet som brukes av Israel kommer fra de palestinkes områdene. Mange mener at Israel vil trolig ikke gi tilbake de okkuperte palestinske områdene, nettopp fordi Israelerne har bruk for det vannet som de tar fra disse områdene. I 1998 disponerte Israel 85 % av grunnvannet på vestbredden, og Palestina disponerte resten dvs. 15 %. Vestbredden er et område som Israel har okkupert fra palestinerne, og som det forhandles om tilbakelevering. Jordan elva er nesten helt tørr, dette fordi at Israel nesten tar alt vannet fra Genesaretsjøen.

 

<bilde>

 

Interessekonfliktene vi har gått gjennom i denne artikkelen er:

- tre kløfters dammen i Kina. Der det var stor konflikt mellom lokalbefolkningen og myndighetene.

- Altautbyggingen. Der de ville værne den viktige lakseelva og det interessante området rundt.

- Verning av våtmarksområder. Der fuglenes liv ville få store konsekvenser hvis det ble utbygging.

- Overgjødsling. Som fører til fiske og plante død.

- Jordbruk og kunstig vanning. Der en viktig vannkilde blir ødelagt pga. industri rundt vannet. Som tømmer kilden for vann.

- Vannreservoarer som blir forurenset og tørket ut. Der hvor det blir brukt mye vann og steder som er langt fra elver og hav blir reservoarer raskere tømt og det blir en fare for at all vannet blir borte.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil