Kjære mor far og min elskede lillesøster Sanne. Jeg håper dere har det bra. Men jeg har det vanskelig. I skolen blir jeg ertet av elever hver dag. De kaller meg: ”stygga”. I dag ble jeg dynket av hele klassen. De sparket meg og kastet snøballer på meg da jeg lå der nedgravd av snø og holdt hendene foran hodet som beskytning mot alle snøballer som elevene kastet på meg. Jeg har ikke sagt noe om dette til dere. Jeg turte ikke rett og slett. Hvis jeg skulle sagt det til dere, så måtte dere prate med rektor og da skulle jeg blitt mobbet av hele klassen fordi jeg sa det til dere.
En gang slo dem et tykt og brunt balltre i magen min. Da måtte dere ta med meg til legen, husker dere? Jeg hadde lydd til dere og sagt at det var et uhell. Og en gang tok en elev et limstift og limte inn et ark på ryggen min. På arket sto det: ”Slå meg i ræva”. Alle slo og sparket meg på rumpa. Jeg sa ikke et eneste ord. En gang ble jeg dekket av papir fra doruller. Når jeg kom inn i klasserommet fikk jeg kjeft av læreren på grunn av at jeg var kledd som en ”mumie” som hun kalte meg da. Hun sendte meg til rektorens kontor. Jeg måtte sitte på den blå stolen og høre på rektorens frekke ting om hvordan jeg var kledd. Det var nære på at jeg skulle få brev med hjem. Og i julekalenderen på skolen fikk jeg to svarte fingervotter i gave som en elev kastet i friminuttet i en søppelcontainer. Jeg sa ikke et eneste ord. Jeg sa at jeg hadde fått et viskelær i gave fordi at jeg vil ikke si at vottene mine ble kastet.
I dag på veien hjem ble jeg gjennombløt av en svær sortfarget trailer som kjørte forbi. Jeg vil ikke engang tenke på hvordan det blir i morgen. Husker dere da jeg spurte om å bytte skole? Da dere spurte hvorfor, kunne jeg ikke fortelle det ordentlige svaret, men jeg svarte at jeg bare hadde lyst. Dere syntes det var latterlig. Det kunne jeg kjøne ganske godt. Det var ingen god grunn til å bytte skole. Dessuten var jo dette den beste skolen i hele byen. Svaret ble klart nei. Jeg kjente at tårene holdt på å trille nedover kinnet mitt, så jeg løp lynraskt opp til rommet og gråt ut alle tårer.
Men nå orker jeg ikke mer. Takk mor og far for de fine opplevelsene dere har gitt meg, takk for alt. Takk min elskede lillesøster som har vært der for meg og hjelpte meg med allting! Ta vare på deg selv og på mor og far. Takk alle mobbere da dere mobbet meg når jeg sang sanger fra barnesangoka. Takk for at dere kastet snøballer på meg hele juleperioden.
Gud, tilgi dem som mobbet meg. Dem mente sikkert ikke noe vondt! Men nå vil jeg ikke leve mer! Farvel!!
Hun viser ikke hva hun kjenner
Jenta med sorg i sitt hjerte.
Hun vil ikke vise seg svak innfør andre
Hun går alene med sin smerte.