Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tause skrik

Tause skrik

En fortelling med parallell handling skrevet i 9. klasse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.01.2006


Jeg våknet igjen. Kjente en vond stinkende lukt og reiste meg brått opp. Jeg så meg forskrekket rundt i rommet som mer så ut som et sted nedi kloakken. Det var det. Jeg befant meg midt i et kloakksystem. Jeg hørte få lyder. Det eneste jeg hørte var vann som drypte ned i en dam ved siden av meg. Jeg hørte et lite pip et stykke unna. Der jeg sto var det vått og kaldt.

 

Jeg begynte å gå bortover den eneste veien jeg fikk øye på. Et lite stykke lengre borte så jeg at veien delte seg ble jeg stående for å vurdere hvilken vei jeg skulle ta. Den ene veien hadde lys så jeg følte at jeg ikke lengre hadde grunn til å vente. Veien var lang og rett fram. Underlaget var vått. jeg stoppet for å ta noen få pustedrag og plutselig kjente jeg noe nede ved foten min. Jeg spratt fort tilbake, det gjorde at jeg mistet balansen og falt og samtidig begynte lysene å blinke og til slutt slokne. Pipene jeg til nå ikke hadde tenkt så nøye over kom fort tilbake i tankene, ørene våknet og jeg hørte de bestemte skrikene av noen pip veldig nærme. Jeg klarte ikke å røre meg. Jeg klarte å tukle en fyrstikkpakke opp av lomma, fikk tent en eller to av fyrstikkene og så meg rundt. Rotter. Mange rotter. Det kunne være kanskje 100 av dem. De kom mot meg våte og stygge.


 

Kroppen var plutselig klar for å gjøre noe, jeg spratt opp og løp i en høy og bestemt fart mot utgangspunktet. Jeg glapp fyrstikkene og alt ble mørkt. Ettersom jeg hadde gått her før så var det ikke noe problem men de som kom bak meg var et problem. Jeg var kommet tilbake dit veien delte seg, ingen tvil om at jeg skulle prøve den andre veien nå. Denne virket mørkere enn den andre. Jeg fant en pinne på bakken og tok av meg t-shorta og genseren, så tok jeg på meg bare genseren og surret t-shorta rundt pinnen. Fant fram en fyrstikk til, tente på t-shorta og løp videre. Etter et godt stykke med løping og rask gange følte jeg at jeg hadde et forsprang over rottene. Jeg stoppet opp og så meg rundt før jeg satte meg ned får å få litt krefter tilbake. Da begynte jeg å tenke over når, hvor og hvordan alt dette begynte.

 

- Halla Ronny, hvor gjorde du av den ungen som var så nysgjerrig a?

- Jeg brøyt meg inn hos dem, tok ungen, så dro vi med han ned i kloakken. Der ligger han vel enda… Det var enkelt.

- Tror du ikke han finner veien tilbake da?

- Nei, jeg la han på et sted der det var to veier. Den ene varer ca 3 km og den andre varer 23 mil tror jeg. Dessuten er det lys i den så han tar vel den.

- Haha, genialt. Åssen veit du om alle de veiene og sånn a?

- Bestefar jobbet på sånna steder før. Han har masse kart og sånn, men glem det a skal vi ta en kebab eller?

- Ja, jeg er sulten nok.

 

Alt var vanlig inntil for tre dager siden.

Jeg gikk hjemover fra en kamerat da fikk jeg øye på en ungdomsgjeng som kranglet. Jeg interesserte meg egentlig ikke, men da jeg var kommet et stykke lenger hørte jeg en skarp, høy lyd. Et skudd. Etterfulgt av et skrik og et skudd til. Deretter ble alt stille.

 

- Skjerp dere a..!

- Vi skal ha de pengene nå

- Men vi har dem ikke, dere får dem imorra, lover ass..

- Vi veit dere har dem, lang over..

- Vi har dem ikke lover!

 

Da visket Ronny:

- Skyt begge to så får du 55% av pengene.

- Greit…

- ..<(pang)>…<(pang)>

- Øy nå stikker vi! Ta bilen dems da.

- Oki, ey her ligger alle pengene og, yes. 

 

Så så jeg en bil kjøre veldig fort av gårde. Jeg oppserverte raskt at det var en svart Ford Scorpio. Etter det så jeg ikke mer. Jeg ble stående helt hvit av skrekk, hjertet banket hardt, pulsen slo som stemplene i en bil. Jeg begynte sakte å gå mot stedet der skuddene kom fra, det var stille rundt. En lyktestolpe begynte å blinke litt. Da jeg kom bort til åstedet ville jeg ikke lengre være der. Jeg så på de to som kanskje var rundt 20 år, de var begge to helt sikkert døde. Blodet rant i små ganger nedover gaten. Jeg ble stående og bare se trist på de to som lå der. Da kom det en dame bak meg.

- Det er vel ikke du som har gjort dette vel?

Jeg stod med ryggen til, plutselig oppfattet jeg at hun snakket til meg.

- Jeg, men, jeg, men, jeg bare kom, også, jeg kom hit og så dette. Jeg har ikke gjort noe, klarte jeg å stamme fram. Jeg snudde meg sakte.

- Hva gjør du her da spurte hun rolig og så meg inn i øynene.

- Ehh.. jeg er på vei hjem. Kommer fra Truls, en i klassen, nå.

Hun virket så rolig. Jeg ble med en gang mye roligere selv også. Hun tok opp telefonen sin.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil