Savn

Pulten er tom. Bare et enslig lys står og blafrer i skyggen av elevenes tause blikk. Er det ment å være et tegn på håp? I denne stunden fylt av sorg og savn, er det ingen ting som minner om det. Ingen kan helt forstå hva som har skjedd. Så uvirkelig. Så nært, men likevel så fjernt. Noen gråter, andre klarer ikke. Den harde virkeligheten har ikke gått opp for dem enda. Lærerinnen står ved kateteret. Hendene er foldet sammen, og øynene er tunge. Hun prøver å si noen ord, men det er vanskelig. Ingen klamrer henne. Hun har mistet en elev. I klasserommet er alle elevene fra syvendeklassen samlet. 7a og 7b. Lærerinnen prøver igjen. Hun forteller om jenta. Hun forteller at jenta hadde tegnet en stor hest på tavla før hun dro hjem, og hun forteller at hun hadde vasket av tavla da alle hadde dratt. Det var siste gang hun så Kristina. Politiet bryter inn. Det viser seg at mannen som drepte jenta har meldt seg. Tanken på å ha en morder gående blant oss, er skremmende. Så det er en lettelse at han har meldt seg.