Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Menneskenes påvirkning på ozonlaget

Menneskenes påvirkning på ozonlaget

Naturfagoppgave som omhandler hvordan menneskene påvirker ozonlaget, og hvilke følger det kan få.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.12.2005


Innledning

Vi har valgt å skrive om ozonlaget, fordi vi syntes dette hørtes spennende og interessant ut. Vi har valgt problemstillingen: Hva gjør vi mennesker som ødelegger ozonlaget?

 

Denne problemstillingen valgte vi fordi vi ville vite hva vi som mennesker gjør galt. Vi tenker kanskje ikke alltid på det, men ozonlaget er en del av atmosfæren, og veldig viktig for oss mennesker.

 

Teori

 

Ozonlaget

Ozonlaget er jordens solbriller. Det beskytter oss mot farlig stråling og bevarer livet på jorden. Ozon finnes hovedsakelig to steder i atmosfæren, Ca. 90% finner du i stratosfæren som er mellom 10 og 50km over bakken. Det er det ozonet vi kaller ozonlaget. Resten av ozonet finnes ved jordoverflaten. Det dannes i Stratosfæren ved ultrafiolett stråling fra sola. Ozonlaget absorberer en del av den ultrafiolette strålingen (særlig UV-B), slik at denne strålingen ikke når ned til jordoverflaten. Ozon er et molekyl med tre oksygenatomer. Gassen er blå og har en veldig sterk lukt. Ozongassen anses som giftig nede ved jordoverflaten, den fører nemlig til store skader på planter, dyr og mennesker.


 

Drøfting og presentasjon av data

 

UV / UV-B stråling

Sola sender ut stråling, denne strålingen har ulik energi (ulik bølgelengde). Ultrafiolett stråling har veldig mye energi, og noe UV stråling, nemlig UV-B er spesielt effektiv når det gjelder å skade levende vesener.

 

For mennesker så gjelder det solbrenthet, øyenskader og hudkreft. Ozonlaget er derfor viktig for oss, det beskytter mot UV stråling, og gjør at det er mulig å leve på jorda. I små doser er UV-stråling sundt fordi det har en positiv virkning på biologiske systemer.

 

Hull i ozonlaget

Ozonlaget minker fra dag til dag. Ca. 5% av ozon laget har forsvunnet siden midten av 1960-tallet. Hvor mye ozonlaget minker variere på hvor i verden det er, og hvilken årstid det er.

Sibir opptill 15-25%

Europa, nord Amerika og Australia fra 5-10%

I 1995 var det målt 15-25% over Europa å fjerne Østen.

Siden 1970 har et ”hull” blitt dannet over sydpolen hvert år. (september/oktober)

Da er opptill 60% av ozonlaget borte. Det er observert økt UV-stråling samt ozon reduksjon.

 

Hva er det som ødelegger?

Det som er årsaken i at det over sydpolen blir hull i ozonlaget er hovedsakelig menneskelagde gasser. Det er også mest sannsynlig grunnen til reduksjon andre plasser og. De gassene som ødelegger inneholder ulike kombinasjoner av klor, brom, fluor, karbon og hydrogen, de kalles ved felles betegnelse halokarboner. Det er klor og brom som e skyld i at stoffene ødelegger ozonlaget. De stoffene som består av karbon, klor og fluor kalles klorfluorkarboner (KFK). KFK – gasser, karbon tetraklorid og metyl kloroform er viktige menneskelagde ozondrepere. Disse stoffene har blitt brukt til blant annet kjøling, aircondition, skumblåsning, rensing av elektroniske komponenter og som løsemidler.

 

En annen viktig gruppe viktige menneskelagde halokarboner er halonene, som består av brom, fluor og i noen tilfeller klor. De er stort sett brukt i brannslokning.

 

Supersoniske fly som Concorde bidrar også til ødeleggelse av ozonlaget ved utslipp av nitrogenoksider i stratosfæren.

 

Hvordan ødelegger gassene ozonlaget?

Klor virker som en katalysator, det vil si at når et klor atom kommer opp i ozonlaget kan det ødelegge flere ozonmolekyler. (altså et kloratom er nok til å ødelegge mange ozonmolekyler)

 

Forsøk viser at det samme gjelder brom. Klor og brom forblir i stratosfæren i flere år og ødelegger mange tusen ozonmolekyler. Forskere har konkludert med at de menneske lagde kjemikaliene er ansvarlige for hullet i ozonlaget over sydpolen, og at de sannsynligvis spiller en stor rolle i ozon tapene over resten av jorda.

 

Status i Norge (1996)

Målinger over Oslo i perioden 1979-1995 viser at ozonmengden er redusert med ca. 0,39% hvert år. Haloner er blitt brukt i brannslokkingsanlegg. KFK brukes mest som kuldemedium og til produksjon av skumplast (isolasjon). Forbruket av KFK skulle stabiliseres innen 1996 og være ute av bruke i 2020 i følge Montreal-protokollen. Metrylbromid brukes til skadedyrbekjempelse. I følge Montreal-protokollen skulle forbruket være stabilisert innen 1995 og stanses innen 2010.

 

Ozonlaget over Norge:
Overvåkingen viser at ozonlaget over Norge har blitt gradvis tynnere i de siste 20 årene. Og da blir det uvanlige temperaturforhold i stratosfæren. SFT støtter overvåkningsprogrammer over Norge. Både ozonlaget og konsentrasjonen av en rekke ozonreduserende stoffer og klimagasser.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil