Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Sur nedbør og kalking

Sur nedbør og kalking

N&M Rapport. Balanserte likninger, beskrivelse og illustrasjon. Svoveldioksid, Kalsiumhydroksid og sur nedbør.

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.12.2005


Innledning:

Hensikten med dette forsøket var å vise hvordan sur nedbør kan oppstå, påvise at den faktisk har oppstått, og deretter vise en måte å gjøre de utsatte områdene nøytrale igjen.

 

I og med at jeg ser meg selv som en nokså oppegående tenåring, har jeg også litt allmenn kunnskap om syrer og baser. I tillegg har jeg gjort noen forsøk på barne- og ungdomsskolen.

 

Jeg tror (vet) at når svovelgassen kommer i kontakt vannet i kolben, vil vannet bli en syre. Altså vil det ha en PH-verdi på under 7. Dette kan vi se ved hjelp av BTB-løsningen vi har i vannet. Den vil skifte farge ettersom PH-verdien forandres. Grønt er nøytralt, Gult er surt og blått er basisk. Dette kalles for en Indikator.

 

Utstyr:

Erlenmeyerkolbe

Vann

BTB-Løsning (Bromtymolblått)

Forbrenningsskje

Gassbrenner

Fyrstikker


Svovelpulver - (S)

Kalsiumhydroksid - Ca(OH)

Dråpeteller

Aluminiumsfolie

Vernebriller

 

Fremgangsmåte: Vi startet med å fylle Erlenmeyerkolben med vann. Ca. 5 cm fra bunnen. Så tilsatte vi omtrent 5 dråper med BTB-løsning, ved hjelp av en dråpeteller. Løsningen i kolben hadde nå en

blå-grønn farge.

 

Svovelpulver ble puttet i en forbrenningsskje og holdt over gassbrenneren, og inn i flammen, i noen sekunder. Vi kunne tydelig se at svovelet skiftet både form og farge. Fra å være et pulver med en kunstig, lys gulfarge, ble det en kokende væske. Det var vanskelig å se fargen på det flytende svovelet pga. oppripede vernebriller, en godt brukt, og ikke helt ren forbrenningsskje, skittent glass i avtrekksskapet osv.

 

Uansett, Svovelet begynte å ryke. Den rykende forbrenningsskjeen ble puttet opp i Erlenmeyerkolben, uten å berøre væsken som var oppi. Toppen av kolben ble tettet igjen med aluminiumsfolie. Etter omtrent 40 sekunder med røyking nede i kolben, bestemte vi oss for å gi oss. Kolben var så røykfylt at det ikke gikk å se igjennom den. Forbrenningsskjeen ble tatt ut og…. Still no changes..

 

RIST!! Å-jadda! Vi ristet som vi aldri før hadde gjort! Og løsningen i kolben skiftet farge fra å være blå-grønn til å være gul. Skikkelig gul. Umulig å i det hele tatt se spor av den blå fargen som nettopp lyste ut av Erlen Meyers flotte kolbe. Og det hele skjedde i løpet av brøkdeler av et sekund.

 

Her ser vi resultatene i form av reaksjonslikninger

 

 

  S   +    O2    ^     SO2

Svovel   Oksygen   Svoveldioksid

 

Svovel reagerer med oksygen i lufta (skjer uansett når noe brenner) det dannes svoveldioksid.

 

 

2SO2      +   O2        ^         2SO3

Svoveldioksid   Oksygen               Svoveltrioksid

 

Svoveldioksid reagerer med oksygen i lufta og danner svoveltrioksid.

 

 

SO3        +  H2O     ^     H2SO4

Svoveltrioksid        Vann                  Svovelsyre

 

Svoveltrioksid reagerer med vannet i kolben (i skylaget) og danner svovelsyre.

 

 

H2SO4    +    2H2O   ^    2H3O+      +     SO42-

Svovelsyre            Vann          Oksoniumion          Syrerest

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil