D-Dagen

Stor oppgave med alt rundt D-Dagen.

Karakter: 6

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2005.12.04
Tema
D-dagen

Innhold

 

1.   Innledning. 2

2.   Bakgrunn. 2

3.   Forberedelser 2

4.   Invasjonen. 3

5.   Styrkene. 4

5.1.    Soldatene. 4

Tyskere. 4

Briter 4

Amerikanere. 5

6.   Strendene. 5

6.1.    Omaha Beach. 5

6.2.    Utah Beach. 6

6.3.    Sword Beach. 6

6.4.    Juno Beach. 6

6.5.    Gold Beach. 7

7.   Materiell 7

7.1.    Landgangsfartøy. 7

7.2.    Fly. 8

Supermarine Spitfire. 8

Douglas c-47 skytrain. 9

Consolidated B-24 Liberator 9

De Havilland Mosquito. 9

Republic P-47 Thunderbolt 9

8.   Norske bidrag. 10

9.   Konsekvenser 10

10.     Avslutning. 11

11.     Kilder 11 

 

 

1.              Innledning

 

Dette er en prosjektoppgave hvor vi har hovedtema D-Dagen. Under D-Dagen skal vi ta opp viktige ting som:

<bilde>
 Bakgrunnen for D-Dagen

<bilde>
 Forberedelsene de allierte gjorde til D-Dagen

<bilde>
 Selve ”Operation Overlord” her under:

<bilde>
 Styrkene som ble brukt

<bilde>
 Hvordan en typisk tysk, amerikansk og britisk soldat var utrustet

<bilde>
 Oversikt over de viktigste strendene

<bilde>
 Hvilke fly som ble brukt

<bilde>
 Norges bidrag under invasjonen

<bilde>
 Konsekvensene av D-Dagen

 

"D-dagen, engelsk D-day, kodenavn på begynnelsesdagen for en større militær operasjon, særlig brukt om den hemmeligholdte invasjonsdag i Frankrike under den annen verdenskrig (6. juni 1944). Uttrykket er egentlig en pleonasme, da den første bokstav D står for day, dag."

Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon

 

 

2.              Bakgrunn

 

Tyskerne hadde startet krigen godt, så sent som i 1942 hadde ikke tyskerne lidd noen store nederlag. Det var i denne perioden Tyskland hadde sin storhetstid under krigen. Samtidig hadde Sovjetunionen lidd nederlag etter nederlag, og ble presset lengre og lengre østover. Dette ville de gjøre noe med. Sovjetene ville at de allierte innledet et større angrep på tyskerne. Ønsket var at de allierte angrep tyskerne i den nordvestlige delen av Frankrike, som nå var under tysk herredømme.

 

 

3.              Forberedelser

 

D-Dagen blir sett på som det virkelige gjennombruddet til de allierte i krigen. Angrepet ble begynt planlagt allerede i 1941, altså hele 3 år før Operation Overlord som var navnet den fikk. På den tiden var store deler av Europa erobret av Hitler-tyskland. Sovjetunionen ble presset lengre og lengre mot øst. De ville svært gjerne at britiske og amerikanske soldater skulle gå i land på vestfronten, slik at Hitler måtte fordele styrken sin på 2 fronter.

 

Amerikanerne begynte planleggingen av et stort angrep på vestfronten i 1941 da de kom aktivt med i krigen etter å ha blitt angrepet av Japanerne på Pearl Harbour. De ønsket å få satt planen i gang så fort som mulig, helst i 1942 men senest i 1943. Amerikansk general og senere president Dwight D. Eisenhower var mannen som fikk i oppdrag å lede invasjonen, og det ble satt sammen en gruppe som skulle stå for planleggingen. De kom fram til to mulige invasjonsplaner. Disse ble kalt Operation Roundup og Operation Sledgehammer. Dessverre ble de etter noe planlegging skrinlagt.

 

<bilde>
Etter at planleggingsgruppene ikke kom fram til noe resultat, ble det ordnet flere møter mellom lederne for de allierte stormaktene. Den viktigste av dem ble Teheran-konferansen. Den ble holdt i Irans hovedstad Teheran i perioden 26.november - 1.desember 1943. Der møttes Churchill, Roosevelt og Stalin og diskuterte sammen med

 

sine rådgivere, krigen på vestfronten. På denne konferansen ble det bestemt at landgangen i Normandie, som fikk kodenavnet Operation Overlord, skulle skje i mai 1944. På samme møte påtok Sovjetunionen seg å angripe samtidig på østfronten, slik at tyskerne fikk vanskeligere for å forflytte soldater. Teheran-konferansen ble sett på som et viktig høydepunkt i planleggingen av Operation Overlord.

 

 

4.              Invasjonen

 

På Teheran-konferansen ble det altså bestemt at Operation Overlord skulle igangsettes i mai 1944, men grunnet mangel på landgangsfartøy ble den senere utsatt til 5. juni. Når den store dagen nærmet seg var det imidlertid så dårlig vær at invasjonen igjen måtte utsettes. Etter å ha ventet i 24 timer gav likevel Eisenhower klarsignal til at invasjonen skulle starte.

 

De allierte var i et klart overtall når det gjalt fly. Med 13.000 fly, både bombefly, transportfly og jagerfly, hadde ikke den tyske flydivisjon en sjanse siden de bare hadde klart å få 400 fly klare.

 

Grunnen til at tyskerne ikke hadde samlet alle styrkene de hadde i nærheten i det området kampene foregikk, var at de allierte hadde fått tyskerne til å tro at invasjonen skulle foregå lengre nord, ved Pas de Calais. For de allierte hadde fått lytte til Tyske radioer, og hørte dermed hvor Tyskland eller Hitler hadde plassert styrkene sine. I tillegg hadde britiske fly sluppet store mengder med sølvpapir over Normandie. Dette virket som snø på tyskernes radarskjermer, og de fikk derfor ikke med seg de store troppeforflyttingene til de allierte.

 

<bilde>
Først var det fallskjermtroppene sin tur. Det ble sluppet en britisk og to amerikanske divisjoner – i alt 23.000 fallskjermsoldater litt innover i landet for å ødelegge viktige militære forsyningslinjer og annen infrastruktur. Mange av fallskjermtroppene fikk problemer. De landet i trær, piggtråd og i nærheten av tyske kommandoposter. Mange omkom på dette viset, men de fleste landet greit og fikk gjennomført oppdragene sine.

 

Klokken var nesten 6.30 da den første invasjonsbølgen kom innover strendene. Den første angrepsbølgen var på 3000 mann. Dette var et svært utsatt oppdrag utført av tøffe infanterister og marineinfanterister. Svært mange omkom umiddelbart i møtet med tyske maskingevær og mitraljøser. Planen var at amfibietanks skulle svømme inn til vannkanten og bli stående der for å dekke den første angrepsbølgen som etter planen skulle komme ti minutter senere. Etter at amfibietanksene hadde gått i stilling skulle landgangsbåter landsette tanks som hadde som oppgave å myke opp det tyske forsvaret før infanteriet kom. Myke opp det tyske forsvaret skulle også krigsskipene og flyvåpenet gjøre. Deres bombardement begynte ca. kl. 5.35. Av frykt for å treffe sine egne, slapp bombeflyene sine bomber for langt bak tyskerne som lå langs stranden. Mange av granatene til krigsskipene gikk enten for langt eller for kort. Selv om et stort antall granater fra krigsskipene likevel traff sine mål, så gjorde ikke det større skade på de tyske forsvarersverkene.

 

 

5.              Styrkene  

 

Under selve invasjonen ble det brukt enormt mye soldater, fly og båter. Nedenfor følger en oversikt over de allierte styrkene som var involvert fordelt på de ulike strendene:

 

Fartøyer & fly:                                          Soldater:

Bombefly:                  2000                       Utah:             23.250
Jagerfly:                     5400                       Omaha:          34.250
Transportfly:              2300                        Gold:             24.940
Minesveipere: 100                                       Juno:              21.845
Slagskip:                    7                              Sword:           28.845
Destroyere:                105                        Andre steder: 13.297.

Andre fartøyer:          3500                       Totalt antall soldater: ca. 150.000

 

5.1.       Soldatene

<bilde>
Her er en kort oversikt over hvordan en typisk tysk, amerikansk eller britisk soldat var utrustet:

 

Tyskere

Den vanlige tyske soldat hadde oftest en lang kåpe, gjerne i grått. Kåpen var laget lett og var vindtett. De var som oftest utstyrt med en standard M35 models hjelm med et par briller (maske) på. Rundt kåpen og livet hadde de et belte hvor de festet ammunisjonsbeholdere, små forsyninger, en kniv eller en spade, noen Steilhandgranater, Lauger pistol og eventuelt medisiner eller lignende. Som oftest var de utstyrt med enten en Mauser kar98k rifle som var tyskernes standardrifle, eller så kunne de ha et maskingevær; en MP40 eller MP43.

 

Briter

De britiske soldatene var kledd i en brun uniform og en hjelm, som uniform. De fikk en kniv, en pistol; ofte en Webley MK Revolver, og et kraftigere våpen som automatgeværet Sten gun eller en Lee-Enfield rifle. Spirngfield 03 ble også brukt. Av sprengstoff fikk de noen MK1 Frag Granater.

 

Amerikanere

Den amerikanske soldaten var som oftest kledd i den grønn/brun kampjakke eller M1941 Fieldjacket som den ble kalt, en hjelm, som oftest med en strikket lue eller Jeepcap som den ble kalt under, og et spesielt grønn/brunt undertøy. Som våpen brukte de enten en M1 Garand uautomatisk rifle eller en ”Thompsoin Submachingun”. De fikk også en Colt 1911 11.5mm pistol og noen M2 Frag Granater. Noen ble ellers utstyrt med en BAR (Browning Automatik Rifle) som fantes i flere modeller, kunne være et maskingevær eller som en mitraljøse som ble satt fast på bakken.

                
 

6.              Strendene

 

Den britiske generalen Bernard Law Montgomery fikk jobben som sjef for de alliertes bakkestyrker. Han fikk med seg to amerikanske styrker, to britiske styrker og 1 canadisk styrke. Britene tok landområdet med kodenavnet Sword og Gold, kanadierne skulle ta landområdet med navnet Juno, og amerikanerne tok landområdene kalt Utah og Omaha. Her er en beskrivelse over de strendene som hadde mest å si for invasjonen. Enten militære tap eller var viktig for den senere gangen i krigen.

 

6.1.       Omaha Beach

<bilde>

 

Det aller mest kjente området som ble angrepet på D-Dagen, fikk kodenavnet Omaha Beach. Omaha beach var en litt over 9 kilometer lang strand som strakte seg fra Port-en. Bessien til elva ”Vire” i vest. Det var Amerikanerne som fikk jobben å angripe Omaha beach og general Omar Bradley skulle være lede angrepet. De skulle i alt sette inn ca. 34.000 soldater og flere amfibietankser. Tyskerne ville satse mer på Omaha, så på de fire andre områdene Utah, Gold, Sword og Juno fikk invasjonsstyrkene en mye lettere motstand, mens på Omaha der amerikanerne skulle gå i land, ble de møtt av stor motstand. Tyskerne hadde minelagt hele stranden og var plassert i små bunkerser med maskingevær som feide amerikanerne ut i vannet igjen. Rundt stranda var det 30 meter høye klipper, så det var enda vanskeligere å komme seg videre. Dette fikk de første infanteristyrkene merke. I den første angrepbølgen ble bortimot 80 % av soldatene drept av tyskerne.

 

Feltmarskalk Erwin Rommel var leder for tyskernes motstand på Omaha Beach. Det var han som hadde æren for strandas gode forsvar med festningsverk og maskingeværstillinger. Stranda var også fylt med miner helt ned til sjøkanten. Tyskerne hadde i tillegg bygd et svært nett av skyttergraver og løpegraver rundt og mellom bunkersene.

 

Som hele angrepområdet i Normandie, var også Omaha Beach delt i kodenavn, som igjen var delt i fargekoder. Stranda var delt i Charlie, Dog (grønn, hvit og rød), Easy (rød og grønn), og Fox (grønn og rød). Det var vanskelig å komme seg gjennom tyskernes ”murer” av soldater, men noen styrker blant annet på Dog rød fikk en lettere motstand ved at de klarte å lure seg mellom tyske maskingeværstillinger og fikk angrepet dem bakfra.

 

6.2.       Utah Beach

Utah Beach var navnet på stranden helt øst i Normandie. Der var det også USA som skulle angripe. Det var over 10.000 færre amerikanske soldater som kjempet der enn på Omaha Beach, men stranda var nærmere 5 kilometer mindre.

 

Tyskernes forsvarsverker her besto av små baser med relativt få soldater utstyrt med maskingevær plassert i bakken. Litt innover i landet var det store kanoner og antiluftskyts som skulle ta seg av tankser og fly (bombing og flydropp).

 

Amerikanerne hadde planlagt å sette inn et regiment på 32 amfibietanks under den første angrepbølgen. Hovedmålet med landgangen på Utah var at de skulle ta en rask seier, og videre ta kontrollen over veiene langs kysten (i imeråde), og så sende fly med soldater som kunne fortsette ferden mot Paris og senere til Berlin.

 

6.3.       Sword Beach

Sword Beach var kodenavnet på den mest Østligende angrepsposisjonen. Stranda strakte seg 8 kilometer fra Lion-Sur-Mer i vest, til byen Ouistreham i øst. Omerådet her var preget av en del feriehus og turiststeder.

Fra området ved Sword Beach gikk det flere veier, både store viktige veier og mindre veier. Men en ting hadde de til felles, alle gikk gjennom byen Caen, som var et viktig knutepunkt for veier. Denne byen ville de Allierte ta for å kunne sette inn styrker i byen og dermed kontrollere store deler av den Nord-Østlige delen av Frankrike. Caen hadde også en stor flyplass som de allierte da kunne sende ammunisjon, soldater og forsyninger til.

 

Det var Storbritannias andre hær, med Løytnant General Miles Dempsey som leder, som fikk jobben å invadere Sword Beach. De fikk en enkel jobb, for tyskerne hadde ikke satt så mange soldater inn der. Men på et lite strekk hadde tyskerne en 88mm kalibers kanon, som gjorde litt skade.

 

Sword Beach var som de andre kodede strendene delt inn i mindre navn; Oboe, Peter, Queen, og Roger. Mens hvert av regimentene angrep stranda, gikk et engelsk og fransk 3. regiment til angrep med et hovedmål å ta over byen Ouistreham og senere muligens Caen.

 

Angrepet ble gjort om morgenen 6. juni rundt 6-7 tiden. Og allerede i 12-13 tiden hadde de tatt over stranden og kommet videre.

 

6.4.       Juno Beach

Juno Beach var stranda nest lengst øst på operasjonen. Den besto av de kodede områdene Love, Mike og Nan. Det var den Britisk 2. Arme, ledet av Løytnant General Miles Dempsey, og den canadiske 1. Armeen som skulle gå i land på Juno Beach. Juno Beach var en 10 kilometer bred strand, med to små landsbyer liggende bak sanndynene; Bernières og Saint-Aubin.

 

Tyskernes plan var å sikre seg landsbyene og plassere maskingevær i vinduer og dører på husene, og i dekning bak bygningene. De hadde i tillegg lagt et stort minefelt utenfor stranden. Dette førte til at store deler av den britiske andrearmeens fartøyer, som var først ut, ble ødelagt. For de tyske troppene rundt Juno Beach området hadde som resten av de tyske troppene rundt om i Normandie lagt ut kjempekors av jern som skulle hindre fartøyer og kjøretøyer i komme videre. Disse ble lagt både på land og i vann.

 

Målet med denne landgangen var å stoppe all trafikk mellom knutepunktet Caen og byen Bayeux, og videre lage en trygg passasje nedover Frankrike for Armeene som skulle gå i land på Sword Beach og Gold Beach.

 

Operasjonen skulle egentlig foregå på H-Hour (fastbestemte tiden for invasjonen på det stedet) som var klokken 07.45, men miner som var lagt ut, skjær og de store ”pinnsvinene” førte til at operasjonslederne ble avventende eller de mente de skulle vente til fallskjermsgrupper kunne komme i bakhold. Når operasjonen startet gikk store deler av fartøyene på miner, ble skutt ned, eller ble hindret av ”pinnsvinene”. Etter det løp soldatene i land, men ble fort feid ned av tyske mitraljøser. Hele 50 % av det første infanteriets soldater ble drept. Etter noen timers kamp kom de til slutt til Bernières, og videre til byen Saint-Aubin. Målet ble nådd.

 

6.5.       Gold Beach

Gold Beach var den midterste av de fem landgangsområdene. Stranda var i overkant av 8 kilometer bred og inneholdt byene La Riviere og Le Hamel. Tyskerne satte seg i husene i disse byene og satt opp små kanoner og mitraljøser. Der kunne de lett skyte ned fly og fartøyer som kom. En annen god posisjon for tyskerne var på en klippe ca. en kilometer fra strandkanten. Der var det noen godt beskyttede 155mm. kanoner. Stranda var delt opp i tre mindre kodede navn King, Item og Jig. Det var også her deler av den britiske 2. Armeen som skulle operere.

 

Oppdraget til britene på Gold Beach var å ta over kontrollen av den store og trafikkerte veien mellom Caen og Bayeux sammen med hæren fra Juno Beach. Videre skulle de møte amerikanerne fra Omaha Beach og gå mot Paris.

 

Operasjonen skulle finne sted på H-hour klokka 07.25. Dette var en time senere enn amerikanernes invasjon, men var nødvendig for at tidevannet skulle være på topp. På stranden fikk nesten britene et sjokk. For tyskerne hadde ikke satt inn noen styrker, og dermed kunne de storme de godt tyskbesatte byene ved stranda som blant annet La Riviere og Le Hamel. Men først utpå ettermiddagen hadde britene avansert inn og tatt over byen.

 

Lenger sør møtte de andre styrkene som hadde gått i land på de andre stedene.

 

 

7.              Materiell

 

7.1.       Landgangsfartøy

<bilde>

Da de allierte skulle i land på strendene i Normandie trengte de landgangsfartøyer. Det mest brukte var D.U.K.W. Dette fartøyet var både en båt og et kjøretøy. Det vil si at den kunne kjøre både på vann og på land og var derfor godt egnet til formålet. D.U.K.W. en hadde som oppdrag å kjøre soldatene inn til land, for så å kjøre videre. En god egenskap under landgangen av soldatene, var at fartøyet var konstruert slik at den hadde en luke den kunne åpne opp foran. Dette gjorde at soldatene kom seg fortere ut av fartøyet og fikk dermed raskere gjemt seg for tyskernes beskytning. En D.U.K.W. kunne ta 25 personer med sitt utstyr.

 

7.2.       Fly

Som beskrevet over, ble det under landgangen i Normandie, brukt veldig mange fly. Her er en oversikt over de mest brukte på alliert side:

 

Supermarine Spitfire

<bilde>


Supermarine Spitfire som er uten tvil det mest kjente av alle fly fra 2. Verdenskrig ble brukt også under D-Dagen.

 

Flyet ble designet 1934-35 av Reginald Mitchell, sjef designer i Supermarine Divisjonen. Den første flyturen med et Spitfire fly ble gjort i 1936. med plass til en person.

 

Vært fly var utstyrt med en Rolls Royce Merlin motor med opp til 1175 hestekrefter noe som gjorde den mye raskere enn de gamle Hurricane-flyene. Dette gjorde blant annet at du kunne gå opp og ned mye lettere. Flyene var strømlinjeforma men likevel kraftig bygd. Alle ting som kunne skape motstand mot vinden var fjerna. Spitfire flyene var utstyrt med to 303 maskinskyts i skroget og en ved vært av hjula.

 

Spitfire var det eneste britiske flyet som ble produsert under hele 2. verdenskrig. De slutta å produsere Spitfire flyene i 1947. Da var det laget 40 forskjellige modeller, hver av de kraftigere og bedre enn forgjengeren.  Den endelige modellen var faktisk dobbelt så tung og dobbelt så stor som originalmodellen. I mars 1942 kom det en sjøversjon av Spitfire som fikk navnet Seafire. Totalt ble det produsert 20 000 Spitfire og Seafire fly i årene 1939 - 45.

 

Spesifikasjoner for et Spitfire Mk IA:

Max. Fart: 557 km/h
Vingespenn: 11.23m.
Lengde fra front til bak: 9.12m.
Vekt uten last: 2 049kg.
Vekt med last: 2 651kg.

 

<bilde>

Seafire

 

Douglas c-47 skytrain

Første c-47 ble bestilt av American air force i 1940, og mot slutten av andre verdenskrig var det blitt produsert 9348 til krigs bruk. Den fraktet personell, varer og slapp fallskjermsoldater under D-Dagen.

 

<bilde>

 

Spesifikasjoner for et douglas c-47 skytrain:

Hovedoppgave: Transport

Vingespenn: 28,95m

Lengde: 4,87m

Vekt(lastet): nær 15 tonn

Motor: to pratt & whitney r-1830 med 1200 h/k

Max. Fart: 376km/h

Rekkevidde: 1513 mil

 

Consolidated B-24 Liberator

B-24 var et stort amerikansk observasjon og bombefly som ble brukt under D-Dagen.

 

<bilde>

 

Spesifikasjoner:

Motor: Fire stjernemotorer på 1200 hk hver.
Besetning: Åtte eller ni mann.
Normal startvekt: 25 400 kg.
Toppfart: 465 km/t i 7600 meters høyde.

 

De Havilland Mosquito

Britisk nattjager, jagerbomber og observasjonsfly.
Motor: To rekkemotorer på 1680 hk hver.

 

<bilde>

 

Spesifikasjoner:
Besetning: En eller to mann.
Normal startvekt: 8600 kg.
Toppfart: 655 km/t i 7900 meters høyde.

Rekkevidde med maksimal bombelast: 2200 km.

 

Republic P-47 Thunderbolt

Amerikansk enseter jager og jagerbomber.

 

<bilde>

 

Spesifikasjoner:
Motor: Stjernemotor på 2000 hk.
Normal startvekt: 6700 kg.
Toppfart: 690 km/t i 9150 meters høyde.
Rekkevidde 1650km.

 

 

8.              Norske bidrag

 

Norge, som var under okkupasjon av Tyskland fra 9. april 1940, bidro likevel betydelig til den allierte innsatsen. Det viktigste bidraget var ca. 50 handelsskip hvorav 43 ble brukt i aktiv i fronten med transport av soldater, ammunisjon, drivstoff og andre forsyninger. I tillegg stilte Norge med 3 mindre krigsskip (jagerne: Stord, Svenner, Glaisdale). Innen flyvåpenet bidro Norge med hele 132 Norwegian Wing, 2 skvadroner med spitfire og 1 Lancaster bombefly. Disse flyene ble for det meste brukt av amerikanere og briter, bare 5 norske flygere var med og en besetning på 5 nordmenn på bombeflyet.

 

De norske tapene på D-Dagen var ikke så store sammenlignet med de tapene USA og Storbritannia hadde, 2 av handelsskipene ble senket, men ”bare” 2 nordmenn omkom. Større var tapene som følge av senkingen av den jageren Svenner, som krevde 32 norske liv. Det norske bombeflyet ble skutt ned og de 5 nordmennene om bord omkom.

 

 

9.              Konsekvenser

 

De alliertes invasjon av Normandie ble en stor suksess. Etter landgangen rykket de lengre og lengre inn i Frankrike, og i september samme året var nesten hele Frankrike fritt. De allierte (dvs. i hovedsak: Storbritannia, USA og Canada) sine styrker rykket videre og erobret etter hvert også Nederland og Belgia tilbake. De allierte hadde dessverre ikke nok tropper igjen etter framrykkingen til å gå inn i Tyskland. Hitler skjønte at dette var den siste sjansen han fikk til å stoppe de allierte fra å gå inn i Tyskland, så utover vinteren 1944/45 satte han i gang en stor motoffensiv mot de allierte. Dette svekket de allierte kraftig, men da de nye troppene kom på våren 1945 holdt de fortsatt stand, og i april 1945 krysset de forsvarslinjen til tyskerne langs Rhinen (lang elv vest i Tyskland). Dette skjedde samtidig som sovjetiske styrker nådde Berlin. Hitler nektet å overgi seg, noe som førte til nye bombetokt over Berlin og kamper med dårlige odds for tyskerne. 29. april tok Hitler selvmord, og en uke senere overgav de siste tyske soldatene seg.      

 

Da krigen var over kunne man se tydelige spor etter invasjonen i Normandie: 200.000 bygninger var ødelagt. Byen Caen var en eneste stor ruin, og ferdig bygd opp før 1954.

 

En annen viktig oppgave var å begrave alle de døde. Mange ble først bare slengt i massegraver underveis i invasjonen, men ble senere gravd opp og lagt i mer verdige graver. Den største er den amerikanske i Saint-Laurent-sur-Mer som inneholder 9386 graver.

 

<bilde>

 

 

 

10.        Avslutning

 

D-Dagen representerte den viktigste enkelthendelsen i krigens avslutningsfase. Tyskerne greide aldri å slå tilbake de alliertes framrykking etter dette. Det tok kun 10 måneder etter D-Dagen før krigen i Europa var slutt. Vi har i arbeidet fått kunnskap om hvordan aksjonen ble planlagt, hvilke styrker som deltok, hvilke nasjoner som var involvert samt hvilke våpen og hvilket materiell som ble brukt.

 

D-Dagen var den største militære operasjonen under andre verdenskrig. Aksjonen var avgjørende for å få slutt på Nazistenes herjinger i Europa og resten av verden. Gjennom arbeidet med dette prosjektet har vi lært at krig på dette nivået er forferdelig brutalt og smertefullt for alle som deltar eller er berørt som familie eller pårørende. Mer enn 60 år etter invasjonen er det viktig at vi ikke glemmer alle dem som ofret livet for freden denne dagen i juni 1944

 

 

11.        Kilder

 

Internett:

Bilder fra nettet

www.Daria.no

http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/m/m2.html#milorg

http://www.butikk.wasteland.no/catalog/product_info.php?products_id=60

http://my.qxl.no/default/defaultlistelse.asp?catg=11361&listingtype=2&listingsort=7&9311

http://www.veterandrill.net/main.php?display=garandm1

http://www.valkyriearms.com/sten.htm

http://www.rt66.com/~korteng/SmallArms/30cal.htm

http://www.verdenshistorie.com/dokumenter/ww2.pdf

http://www.propaganda.net/skoleside/4313.shtml

http://www.discoverychannel.no/ww2/_home/index.shtml

http://www.britannica.com/normandy/week2/Omaha_Beach.html

http://www.britannica.com/normandy/weapons.html

http://www.geocities.com/ww2usmilitaria/clothing.html

http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/d/d1.html

http://home.online.no/-ra-w/normandie/

 

Bøker:

Aschehougs Konversasjons Leksikon

Lille norske leksikon

Store norske leksikon

 

Film:

”Saving Private Ryan”

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst