Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Depresjon, hva er det?

Depresjon, hva er det?

Oppgave der jeg stilte de vanligste spørsmålene som blir stilt om depresjon. Prøvde å lage et oversiktlig oppsett.

Karakter: 6

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.11.2005


De fleste mennesker har hørt om depresjon. De har hørt ord som; antidepressiver, lykkepiller, psykiater, prozac osv. Men vet mannen i gata hva depresjon innebærer? Vet de hva det betyr? Vet de hvordan de skal kjenne igjen et deprimert menneske? Og i så fall – hvordan de skal forholde seg til det? Nei, de gjør ikke det. Så, det jeg lurer på; hva er egentlig depresjon? Hvorfor blir noen deprimert? Og sist, men ikke minst – hva kan man gjøre?

 

<bilde>

 

Depresjon er den mest vanlige psykiske sykdommen som finnes. Statistikken viser at minst 25 % av alle kvinner, og 15 % av alle menn har vært deprimert i større eller mindre grad, MINST en gang i løpet av livet. Tjuefem prosent. En av fire. En fjerdedel. Hver FJERDE kvinne. Det er en stor andel. Har man en klasse på 20 kvinnelige elever, vil minst fem av dem bli deprimert i løpet av livet. Så hvorfor er det så få som vet hva depresjon egentlig er? - Når lidelsen er så utbredt?


 

Definisjon:

’Lærebok i psykiatri’ av blant annet Dahl og Eitinger definerer depresjon på denne måten:

”(...) En stemningsaffektiv lidelse som medfører vedvarende følelse av tristhet, sårbarhet, nedstemthet eller mangel på tiltak og tap av interesser.” Videre sier Dahl & Co at hvis disse følelsene blir så ekstreme at de skaper problemer for den aktuelle personen slik at han ikke lenger klarer å fungere normalt i dagliglivet, dreier det seg om en sykdom som trenger behandling.

 

Først av alt kan man dele depresjon inn i to hovedgrupper. De depresjonene som oppstår av påkjenninger, personlige kriser, problemer i følelseslivet o.a. kalles for reaktive depresjoner, den andre gruppen, de depresjonene som kommer uten en utløsende grunn, kalles for endogene depresjoner.

 

Depresjonssykdommene kan så deles inn i flere grupper:

 

Depresjon

Den største og vanligste, den de fleste har hørt om, er gruppen som omfatter alvorlige, moderate og til og med milde depresjoner. Årsakene til denne lidelsen er ofte vidt forskjellig fra person til person.

 

Bipolar lidelse

Den andre vanlige, men langt mer mindre gruppen er den som omfatter bipolare lidelser. De bipolare lidelsene er mer kjent som manisk depressive lidelser. Man kjenner igjen denne lidelsen ved at personen skifter mellom helt motsatte stemningstilstander og følelser. Vedkommende kan være høyt oppe (manisk) den ene dagen, og helt på bunn (depressiv) den andre dagen. Dette kan virke meget forvirrende for de nærmeste, og skaper ofte frustrasjon.

 

Alvorlig depressiv episode

Denne gruppen har ofte de mest alvorlige og farefulle depresjonssymptomene. Det spesielle er at den kommer over perioder. Vanligvis varer den bare et par uker, og så er det hele over.

 

Depresjon (sukker/stoffskifte)

For høyt blodsukker og lavt stoffskifte kan gi depresjonssymptomer, og i verste fall utvikle seg til alvorlige depresjoner. Dette skaper ofte forvirring blant de pårørende, og jobben til legen/psykologen blir vanskeligere. Her er det viktig å utelukke diabetes (OG antidiabetika, som kan også kan gi lignende symptomer) ved høyt blodsukker, og hyopthyrose ved lavt stoffskifte.

 

<bilde>
Dystymi

Denne gruppen kalles ”den milde depresjonen”, grunnet de milde symptomene. Selv om de fleste ikke ser på dystymi som en særdeles alvorlig depresjon, skaper den ofte alvorlige lidelser for den aktuelle depresjon. Dystymi varer nemlig over flere år. Og selv de ”mildeste” symptomer kan bli forferdelige da.

 

Vinterdepresjon

Denne depresjonen inntreffer, som navnet sier, i vinterhalvåret. Den mørke været, og det kalde klimaet påvirker de fleste mennesker. Men i tillegg er det en del som får mangel på hormonet melatonin i kroppen. Man føler seg slapp, trett og motløs. På visse mennesker kan disse symptomene være så ille at det må behandling til for at de kan fungere normalt i samfunnet.

 

Melankoli

Ordene melankoli og depresjon brukes ofte om hverandre. Men melankoli regnes som den alvorligste sorten av depresjon. Den sorten som kan ha psykotiske og kompliserte kroppslige symptomer.

 

Symptomer

Det finnes mange symptomer for depresjon. Deprimerte viser forskjellige tegn på at de er syke. Det er helt individuelt. Noen kan lide av den mest alvorlige formen for melankoli, men allikevel ikke ha de mest ”farefulle” symptomene. Dessverre er det ofte slik at den deprimerte holder følelsene for seg selv, og dermed er det ikke lett for omverdenen å oppfatte det som skjer.

 

Når en lege skal undersøke om en eventuell pasient lider av depresjon, stiller de forskjellige spørsmål fra et evalueringsskjema. ”Montogomery and Aasberg Depression Rating Scale” (MADRS) er et slikt evalueringskjema. MADRS-skjemaet med poengforklaring har jeg lagt til som vedlegg. Eksempler på spørsmål fra evalueringen er; ”Sover du dårlig?” og ”Har du en følelse av likegyldighet”. Spørsmålene kan gjøres om til punkter, og det er disse punktene jeg har tatt med her:

  • Følelse av tristhet og nedstemthet
  • Tap av interesse for aktiviteter som tidligere var gøye
  • Tretthet/slapphet
  • Generell følelse av likegyldighet, vanskelig å bestemme seg for en ting
  • Lite lysten på sex
  • Manglende appetitt/initiativ
  • Skyldfølelse og selvbebreidelse for ting uten grunn
  • Redusert selvtillit
  • Vektap/vektøkning
  • Rastløshet / passivitet
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tidligere oppvåkning om morgenen enn vanlig

Ungdomsdepresjon

Ungdomsdepresjon er en underkategori av vanlig depresjon. Ungdommer, og barn i puberteten kan lett komme inn i en depresjonslignende fase. De får en følelse av håpløshet og gir gjerne alt opp. Dette er veldig farlig, for ungdommer er meget sårbare i puberteten. De tar seg veldig nær av ting, og bryr seg om at alle skal like dem. Siden de har et større fall, er de ofte ekstreme i løsningene. (selvskading, selvmord ++)

 

Siden ungdom er slik en utsatt og spesiell gruppe, har leger og psykologer lagt sin egen liste over faremomenter for en ungdomsdepresjon:

<bilde>

  • Dårlige skoleresultater
  • Tilbaketrekking fra aktivitet og tidligere venner
  • Sinneutbrudd
  • Tåler ikke kritikk
  • Håpløshet
  • Isolere seg (f.eks.: låse seg inn på rommet)
  • Rusmisbruk
  • Selvmordstanker
  • Problemer med øvre autoriteter

Det er selvfølgelig viktig å se situasjonen an her. Selv om ei 15-år gammel jente smeller med dørene i blant, betyr det ikke nødvendigvis at hun lider av depresjon. Hvis det derimot er en sammenheng mellom flere av punktene, da er tid for å kanskje vurdere en eventuell depresjon.

 

Årsaker:

<bilde>
Sammenlignet med andre psykiske lidelser har det vært lite forskning på depresjon. Eksperter er ennå ikke helt sikre på hva som forårsaker depresjoner, og hva som gjør at mennesker blir deprimerte. Det finnes et uvisst antall teorier rundt og svever. I løpet av min søken etter informasjon på internett, fant jeg de utroligste og mest absurde. Noen mente for eksempel at deprimerte mennesker har en annerledes hjerne, nærmere bestemt en mindre hippocampus (den delen av hjernen som styrer motivasjon, følelser og sortering av minner.)


 

Sannheten er sannsynligvis at man ikke kan ”skylde” denne sykdommen på noe. Den er et resultat av mange faktorer. Det kan ha med sosiale forhold, genetisk arv, psykologiske faktorer, personlighet, det kjemiske forholdet i hjernen og masse annet. I dette heftet har jeg kort tatt med litt om de vanligste, de mest kjente, og de mest logiske teoriene. De teoriene som faktisk har blitt grundig undersøkt og testet.

 

Biologiske teori

De fleste forskere er ganske sikre på at stemningsleiet kommer an på de kjemiske prosesser i hjernen, spesielt der signalstoffene omsettes. Når et signal er sendt fra en nervecelle til en annen, vil noe av signalstoffet bli tatt tilbake til cellen det ble sendt ifra. Hos deprimerte mennesker blir for mye signalstoff tatt tilbake, slik at neste celle ikke reagerer like bra. Selv om ingen er helt sikre på hvordan og hvorfor dette skjer, vet de at et for lavt innhold av signalstoffer som serotonin og noradrenalin vil påvirke og regulere humøret og stemningsleiet. Det er dette de antidepressive medisinene gjør noe med.

<bilde>

 

Miljøbetinget teori

Lettere former for depresjon skjer ofte som en reaksjon på en brå forandring i miljøet. For eksempel at et nært familiemedlem dør, stress, økonomiske problemer, kjærlighetssorg osv.

 

Andre sykdommer/medikamenter

Sykdommer kan ha mye å si på humøret. Kreft, AIDS, smertelidelser og annet er eksempler på sykdommer som dessverre ofte får depresjon som en bieffekt. Ellers er det forskjellige medikamenter og medisiner som gir en depresjonslignende fase. Disse medisinene virker forskjellig fra person til person. I tillegg er det ofte en sammenheng med andre sinnslidelser og depresjon.

 

Læringsteori, kognitiv teori, psykodynamisk teori og humanistisk teori

Forskjellige psykologer har kommet med mange teorier om hva som er grunnen til at deprimerte er nettopp deprimerte. En amerikansk psykolog ved navn Lewinsohn la for eksempel frem det vi kaller læringsteorien. Den sier at mennesket kan komme inn i en ond sirkel. La oss for eksempel si at man gjør en ting, men får ingen positiv tilbakemelding fra andre personer. Når han ikke får noe positiv tilbakemelding, vil han heller ikke anstrenge seg mer for å ”jobbe seg opp”, og dermed reduserer han muligheten for å FÅ positiv tilbakemelding. På den måten er han inne i en ond sirkel, og blir bare mer og mer passiv, før han til slutt kanskje kommer inn i en depresjon.

 

Den kognitive teorien går ut på at det er visse kjennetegn som går igjen i måten deprimerte mennesker tenker på, og det er nettopp disse tankemønstrene som gjør at de blir deprimerte. En psykolog ved navn Beck mener at man har blitt utsatt for negative erfaringer tidligere, og man drar disse erfaringene inn i nye, lignende episoder. En deprimert person ville for eksempel tenkt; ”Dette klarer jeg aldri”, mens en ikke-deprimert ville tenkt; ”Dette er en utfordring – jeg klarte det ikke forrige gang, kanskje jeg klarer det nå!”.

 

Freud la frem en egen teori om hvorfor man blir deprimert. Den psykodynamiske teorien går ut på at man kan lett bli påvirket av traumatiske opplevelser i barndommen. Kort fortalt kan man si at han mente at deprimerte personer kan ha fortrengt aggressive og frustrerte følelser som barn, og de viste seg i form av håpløshet og tristhet som voksen.

 

Den humanistiske teorien går ut på at mennesker kan reagere med en depresjon hvis ikke de opplever en eksistensiell mening med livet. Ifølge den amerikanske psykologen Rogers har alle mennesker et sterkt ønske om å realisere sine ressurser gjennom egen personlig vekst. Hvis en ikke opplever denne veksten, er det lett å føle håpløshet, og tro at man ikke duger.

 

Behandling

 

Samtaler

Vanligvis prøver man først å kurere depresjonen med samtaler. Da bearbeider man de forskjellige problemene man sliter med. Skyldes for eksempel depresjonen noe som kan ligne på den humanistiske teori, da prater man ut om seg selv og idealene sine. Satte man kanskje litt for høye mål? Alt er ikke håpløst likevel?

 

Medikamenter

Anti-depressiver deles ut til de pasientene som samtalebehandling ikke fungerer for, og til de som lider av en særdeles alvorlig form for depresjon (melankoli). Det er vanskelig med anti-depressive. Man kan aldri være helt sikre på om de fungerer. I tillegg tar det mange uker, av og til måneder før de begynner å virke. De anti-depressive medikamentene kan deles inn i tre grupper:

 

· SSRI-medikamenter (selektiv serotonin – reopptakshemmere)

Disse medikamentene gjør, som navnet sier, at signalstoffene ikke tas tilbake i like stor mengde som det tidligere har blitt gjort, og dermed vil den neste nervecellen fungere bra. Det er som regel få bivirkninger, men anfall av kvalme, skjelvinger, svetting og nedsatt seksuell lyst kan forekomme. Eksempler på SSRI-medikamenter er Cipramil, Seroxat og Zoloft

 

<bilde>

 

· Monoaminoksidase-hemmere

Fungerer på samme måte som serotonin hemmere, men på et annet stoff. Eksempel på et slikt medikament er Aurorix

· TCA-medikamenter (trisykliske)

Et eldre medikament som har vært på markedet i flere år. Det har ikke like god effekt mot depresjoner som ”hemmerne”, og har i tillegg en god del ekstra bivirkninger, det gis derfor sjeldent på resept.

 

Lysbehandling

Lysbehandling gis til de pasientene som lider av vinterdepresjon. Personen sitter ca en time foran en lyskasse hver dag i en uke. På den måten får vedkommende nok lys, og det minsker sjansjen for å få mangel på melatonin.

 

Stemningsstabiliserende medikamenter

Stemninssgtabiliserende medikamenter brukes ved bipolare lidelser. Denne medisinen forebygger episoder med mani og depresjon. En annen metode er å bruke to forskjellige medisiner for hver av ”episodene”. Det brukes anti-depressive i depresjonsperioden, og antipsykotika i maniperioden.

 

ECT

ECT er en elektrostimulasjonsbehandling som gis under full narkose. Her får du gjerne flere behandlinger over så og så mange uker. For eksempel 12 behandlinger på seks uker.

 

Konklusjon

I løpet av dette prosjektet har jeg funnet ut at depresjon er en vanskelig og komplisert sykdom. Det er ikke svart-hvitt. Man kan ikke si enten-eller. Det er alltid en viss overgang. En mellomvei. Jeg kan forstå at det er vanskelig å forske på denne sykdommen. Det finnes så mange muligheter og omveier. Er pasienten virkelig deprimert, eller er det en bivirkning på et medikament? Det er ikke lett å vite, og det krever en nøye evaluering.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil