Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Jeg er Jack

Jeg er Jack

En dagbok fylt med sjalusi og sinne. Det er Jack som skriver til "Dylan" som er dagboka.

Skrevet på tentamen i 9. klasse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
19.11.2005


23/10

Nei, han har gjort det igjen, han har gått ut med Line, hvordan kunne han gjøre dette mot meg.

Han visste at jeg likte henne.

Jeg hater ham, hater ham, hater ham.

Å Unnskyld Dylan, det var ikke meningen å glemme deg.

Det er bare det at Frank går meg på Nervene.

Vi sitter ved siden av hverandre i klasserommet forresten.

Det er helt utrolig hva han kan finne på å gjøre.

Her forteller jeg ham de dypeste tankene mine og han knuser dem alle ved å bare tromme med fingrene. Men jeg kan stole på deg Dylan, Sant?

Det var i går jeg sa til ham at jeg likte henne, Nå vet du og det.

Du må love å ikke si det til noen, Frank har sikkert sagt det til alle på skolen men du må ikke si noe. Det er disse følelsene mine som holder meg i sjakk.

Jeg sitter bakerst i klasserommet, slik som tankene mine ligger i hjernen.

Jeg har god utsikt helt fram til Line. Hun lukter nesten som, Tja, et lukteviskelær.


Du vet slik med jordbærlukt.

Jeg sitter nå og skuer ut av vinduet, vet du, det er vanskelig å gjøre to ting på en gang.

Som å skrive og samtidig stirre ut på stjernene, men nå kommer skyene.

 

Ingen elsker noen,

JACK

 

24/10

Skyene legger seg foran sola, men da begynner livet til månen, den ubarmhjertige månen.

Frank legger seg foran meg, men da begynner livet til Jack, den ubarmhjertige Jack.

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan holde ut med Frank.

Han er så innpåsliten hele tiden. Jack kan ikke du si meg dine tanker?

Ja som om jeg blir å fortelle ham dem, etter hva han gjorde mot meg.

Men det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg allikevel sier det.

Det er som en voodoo dukke, hvis du skjønner hva jeg mener.

Bare at det ikke er noen dukke, det er tankene mine.

Han leker med tankene mine.

Vet du hva Dylan? Jeg må gå drastisk til verks, for jeg er den ubarmhjertige Jack.

Skal jeg gjøre slutt på alle lidelsene? Skal jeg bare ta fars gevær og plaffe ham ned?

Jeg trenger svar Dylan, Svar

Hva er det som hindrer meg i det?

Dette må du ikke si til noen Dylan, jeg stoler på deg.

Jeg er ikke syk i hodet, jeg er bare forelsket.

Men er ikke de tingene nesten de samme?

Hvis du tenker etter så blir jo alle tankene forvridd i begge tilfellene.

Hvis jeg for eksempel sier at en skuespillerinne er drit pen, så synes jeg kanskje ikke det lengre etter at jeg har møtt Line.

 

Ingen elsker noen

JACK

 

25/10

Skyene brer seg over himmelen, som de mørkeste tankene mine erobrer hjernemassen min.

Jeg er så nær ved å skyte Frank.

Det er bare Line som holder meg igjen, Line er svaret på alt.

Vi pratet forresten i dag, men du vet, det ble som vanlig en slik en pinlig stund.

Hvor jeg begynner med å spørre hva hun har gjort, også svarer hun kaldt og kort ”lite”. Hva skal man si til slikt? Skal jeg komme med en dårlig vits som om du har hørt hva LADA står for, laget av diverse avfall.

Jeg spør deg Dylan, Hva skal jeg gjøre?

Tror du jeg takler å høre sannheten?

Jeg vil ha Line, men vil Line ha meg?

Jeg vil ha øyenkontakt med henne, men vil hun ha øyenkontakt med meg?

Jeg blir sjalu bare ved å sitte og se på Frank som forteller vitser og Line nesten flirer seg i hjel.

Men skal jeg virkelig la sinnet gå utover Frank, Det er jo meg selv jeg har et problem med. Problemet er meg.

Hvis du spør meg hvordan det føles å være levende vil jeg svare, jo takk du, så lenge jeg holder hodet over vannet.

 

Ingen elsker noen

JACK

 

27/10

Unnskyld at jeg ikke skrev til deg i går Dylan.

Jeg trodde noen hadde kidnappet deg, men du din luring.

Du hadde gjemt deg bak kommoden.

Skulle ønske jeg kunne gjøre det samme.

Bare stenge alt ute i verden, ute.

Men Line kunne kommet på besøk, og overnattet i skuffene.

Men det er ikke slik det fungerer, jeg søker svar.

Det har faktisk ikke skjedd så mye disse to dagene.

Men jeg fant den første Bob Dylan plata mi.

Men det var nok det eneste positive skjønner du.

Jeg og resten av klassen skulle på kino og jeg nærmest løp til den ledige plassen ved siden av Line.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil