Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Narkotikatrenden

Narkotikatrenden

Om narkotika og dens omfang.

Sjanger
Resonnerende
Språkform
Bokmål
Lastet opp
12.06.2000
Tema
Narkotika


Som de fleste andre land i Europa, har Norge et utbredt narkotikamisbruk. Bare i Løpet av de siste 30 årene har narkotikamisbruket spredt seg i et slik omfang at det fra å være et rent marginalt samfunnsproblem, nå utgjør et skjellsettende. Misbruket er størst i byene, men i den senere tid har narkotikaen kommet mer å mer ut i distrikts Norge. I 1997 og 1998 har narkosalget formelig eksplodert. Og salget av de harde narkotiske stoffene har hatt en formidabel framgang blant de unge. I året som gikk gjorde narkotikapolitiet 2485 enkeltbeslag av heroin fra Agder i sør til Finnmark i nord. Strengt tatt er det altfor alvorlig til å kalles en "lek". Men det er vel nærmest sånn det begynner, når skoleungdom i økende grad bruker og misbruker narkotiske stoffer. Rekrutteringen til stoffmiljøene i Norge har eksplodert. Dette som følge av at de unge har blitt mer å mer interessert i å prøve eller bruke narkotika. Økningen av narkotika kan skyldes at prisene har blitt presset ned til et bunn nivå. Dette gjelder helst de harde stoffene. Før var prisen 500 kroner for en heroindose, mens nå er den nede i 200 kroner. Mens for eksempel hasj som er "mindre" vanedannende koster det samme som det alltid har kostet. Dette kan være en medvirkende årsak til at ungdom vil ha mer rus for pengene og kjøper heroin for å oppnå den optimale rusen.


 

Det er heler ikke å stikke under en stol at alt oppstyret rundt legaliseringen av hasj kan ha fått noen unge til å tvile på narkotikaens avhengighetsgrad. De kan tenke som så at så lenge det er snakk om å legalisere hasj så kan det umulig være farlig å prøve det. Og med det kan de ha ta det første skrittet inn i narkotikaens onde sirkel som er så lett å komme inn i, men et helvete å komme ut av. Et av de mest karakteristiske kjennetegn ved unge stoffbrukere er deres negative forhold til skole og utdanning. Dette kan skyldes dårlige karakterer eller et stort forventningspress hvor man ikke klarer å oppfylle det man ønsker. Flere unge sliter ikke bare på skolen, men også i hjemmet. En rekke undersøkelser har vist at unge stoffmisbrukere ofte har hatt svært vanskelige oppvekstforhold. I det hele tatt syntes familieproblemer og redusert omsorg å være relativt sterke prediktorer for bruk av rusmidler.

 

Det er som sagt mange faktorer som kan spiller inn når en gutt eller jente i sin beste alder velger å ta et skritt i gal retning. Det er en faktor som er vel så viktig de andre, nemlig nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten til å prøve noe nytt. Og i dette tilfellet har venne gjengen en dominerende rolle når det gjelder utfallet av akkurat det valget. Er gjengen du vanker med negativ til stoff vil de antageligvis være mot at du prøver stoff, men er de derimot nøytrale eller positive til narkotika vil de antakeligvis enten ikke bry seg særlig om det. Eller så vil de antakeligvis oppfordre deg til å prøve narkotika. Er gjengen man vanker sammen med positive for narkotika kan man oppleve at de "presser" deg til å prøve det samme. Beklageligvis er sjansen stor for at man gjør det gjengen gjør bare for å ikke føle seg dårligere eller utenom de andre. En annen trend som er på rask frammarsj er rave festene. På de mange "rave" festene som blir arrangert, har det nærmest blitt "in" å prøve stoffet ecstasy, og på noen av festene får man ikke adgang hvis en lar være å ta en tablett. Og for mange kan dette være inngangsporten til tyngre stoffer og et liv som misbruker. Narkotikaen er beklageligvis kommet for å bli enten vi vil det eller ikke. Det eneste vi kan gjøre er å forsøke å begrense bruken av narkotika særlig blant de unge. Jeg mener personlig ar foreldrene må ta sin del av ansvaret.

 

Mange foreldre er naive i henhold til narkotika og rusmidler. De vil ikke tro at deres eget barn driver med slik de holder fast med den gamle myten: "Det hender ikke med oss, det er de andre som holder på med slik" Men en dag oppdager de kanskje at sønnen eller dattera har et rus problem. Da er misbruken antagelig inne i en ond sirkel det er vanskelig og komme ut av. Det hjelper ikke med moralprekener om rusens farer når foreldrene står der med drinken i hånda. Foreldrene er barnas forbilde helt fra de er små. Dette endrer seg selvsagt med årene, men det grunnlaget som foreldrene har lagt for sine barn fra de var små kan være med på å forme barnas standpunkter ovenfor rusmidler senere i livet. Det offentlige må også begynne å prioritere de unge i større grad enn det de gjør i dag. De må få ungdommen bort fra gata. Dette kan de gjøre ved å prøve å få i gang flere fritidsklubber, nattkafeer, natteravner og annet tilsvarende "idealistisk arbeid".

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil