At massemedia har forandret seg drastisk de siste seksti årene er et faktum. Hvis vi sammenligner massemedia vi hadde på 40-tallet, med media vi har i dag, kan vi se en enorm forskjell. Starter vi med mediene på førtitallet, er vel det første vi legger merke til teknologiforskjellen. Men hva med sensuren? Massemedia vi har i dag kan nesten skrive om hva de vil. Alt fra negativt vinklede artikler om toppolitikere, til filmer som ikke dreier seg om noe annet en sex og vold.
Det var avisene som var det vanligste mediet på 40-tallet, mens radioen var blitt et forbudt medium i Norge p.g.a krigen, selv om den første radiosendingen i Norge var i 1923, og den ordinære kringkastingen startet i 1925. Avisene kunne ikke skrive om hva de ville, og de nye sensurlovene var til å ikke å komme utenom. De u-sensurerte mediene fra krigen var det kun de forbudte radiostasjonene og de ulovlige avisene og bladene som distribuerte.
Det var først etter krigen at radioen kom for fult, og ble en av de mest utbredte fritidssyslene. Særlig etter at "folkemottakeren" kom i 1947, og de bærbare radioene kom. Flere og flere program kom på lufta, som for eksempel barnetimen for de minste, og som fortsatte med barnetimen for de største lørdag ettermiddag. Det var vanlig at både gater og grender var tomme da disse programmene var å høre. Det var også gjennom barnetimen at mange av våre kjente barnebokforfattere ble kjent.