3 – Skriftspråket
Når tale blir tegn.
- Det er tilfeldig hvilke tegn som sier hva, men det er fordel om alle er enige om hva hvert tegn betyr.
- Skriftsystem = tegnet eller visualisert uttrykk for det naturlige, menneske språket.
- Ideografiske skrifttyper: hvert tegn skal uttrykke et begrep. (kinesisk)
- Ortofone prinsippet: tegnene skal være uttrykk for lyder i språket. (latinske alfabetet, greske og det arabiske)
- Kina finnes det 40 000 tegn, må kunne 4000 for å lese aviser. Vi kan skrive alle norske ord med 29 tegn.
- Skriftspråket er et av de største ”teknologiske sprangene” i menneskets historie.
- Gjennom språket er det mennesket som forteller.
- Skrift gjør at vi deler tanker og følelser med et annet menneske som vi aldri har kjent.
- Grunnlaget for å forstå ligger i at vi oppfatter det som faktisk er skrevet.
Når tegn blir rettskrivning
- Å studere sammenhengen mellom tale og skrift i norsk, er det 3 forhold som gjør seg gjeldene:
- Ønskes konsekvenser i rettskrivningen: legge, legger og lagt. Ville uttalt det ”lakt”, men fordi ordet skrives med ”g” i infinitiv, bør g-en være der resten også.
- Moderne norsk har røtter i eldre skrifttradisjoner: Stumme bokstaver (H i hvem…) den er med fordi den ble skrevet og uttalt i norrønt. (nynorsk h = k = moderne norsk, unntak sørøstlandet)
- Talte språk har mange dialekter, skriftspråket kan ikke ta med seg alle variantene, de er så forskjellige.
- Normegrunnlaget er at talemålsgrunnlaget for skriftspråknormene, eller rettskrivningsregelen er forskjellig. Bokmål og nynorsk har ulike normegrunnlag: N = Norske dialekter, B = Dansk og dialekter fra sørøstlandet.
- Skriftspråket endres over tid, Norsk språkråd følger språkutviklingen og gir råd om språkbruk og rettskrivning.
Er det vanskelig å skrive norsk rett?
- Noen hundre år siden: ingen offisiell rettskrivnings regel.
- Fram til 1800-tallet: få som kunne lese, enda færre som kunne skrive.
- Alf Prøysen skrev på dialekt, brøt rettskrivningsregelen.
De vanlige skrivefeilene
- Mest skrivefeil fordi talemåten slår gjennom: ”sakt”(sagt), ”jærn”(jern).
- Dobbelkonsonant, infinitivsmerket(å), konjunksjonen(og).
Reformer og valgfrihet i norsk
- Både bokmål og nynorsk er valgfrihet: kan velge mellom flere varianter av samme ord.
- Skoleelever, lærere og skribenter velger fritt mellom alle valgfrie former, men ikke lærebokforfattere, statstillsatte og NRK-medarbeidere.
Hvordan bør en arbeide med rettskrivning?
- Lære rettskrivning gjennom øyne og ører.
- Feilen komme fra påvirkning av engelsk.
- Sammenhenget håndskrift er bedre enn ikke.(mindre feil)
5 – Grammatikk (skriveregel)
Hva er grammatikk
- Viser hvordan du skriver språket rett.
- Normere: hva skal til for at språket blir rett.
- Fullstendige setninger: inneholder det absolutt nødvendige.
Verbalet – sjefen i setningen
- Alle setninger inneholder verb og subjekt
- Det setningsleddet vi bruker verb for å lage, kalles verbal.
- Innholdet i verbalet bestemmer hvilke andre leddtyper som må være med, og hvilke som kan være med.
Adverbial
- Er ofte ledd som en kan ta med eller utelate i setninger.
- Sier ofte om hvordan og når noe gjøres.
- Vi kan ha flere adverbialer i en og samme setning.
- Kan også uttrykke: tid, sted, måte, årsak og hensikt.
Subjekt og predikativ
- Vi får predikativ i stede for objekt når verbalet er et av verbene: være, bli, hete, kalles. à disse verbene viser identitet (likhet) i betydning mellom subjekt og predikativ. (Hun = verdensmester, han = Kristoffer).
- Samsvarsbøying: enten er begge i entall eller begge i flertall.
- Predikativ og objekt: to forskjellige setningsledd.
- Ulike setninger kan han forskjellige mengder ord, men like mange ledd.
Tematisering
- Temaplassen er leddplassen foran verbet.(som oftest er subjektet)
- Norsk er et språk der verbalet må være ledd nr.2 i en vanlig setning. (V2- språk.)
- Når adverbialet eller objektet flyttes til temaplassen blir setningen tematisert.
Setninger inne i setninger
- 4 setninger kan bli til en liten historie, knytter dem sammen.
- En setning kan også hektes inn i en annen setning, leddsetning.
Setninger etter setninger
- Konjunksjoner: Ord som har sideordning (Inneholder ordene men, og, for)
- Periode: Består av to eller flere setninger som et koblet sammen mellomg to punkter eller andre store skilletegn.
Setningstyper
- Helsetning: Fungerer alene.
- Helsetning m/leddsetning: sistnevnte del av en større helhet.
- Periode: to eller flere setninger koblet sammen med sideordning mellom to skilletegn.
- Setningsfragment: amputert setning(verbalet mangler).
Ordlære
- Vårt mentale leksikon inneholder ikke bare ord, men også regler om hvordan ordene kan se ut.
- Lærer vi nordmenn et nytt språk må vi opprette et nytt mentalt leksikon.