Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Norsk

Norsk

Punktvis oppsummering av norsk skriftspråk og grammatikk.

Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
05.11.2005
Tema
Språk


3 – Skriftspråket

 

Når tale blir tegn.

  • Det er tilfeldig hvilke tegn som sier hva, men det er fordel om alle er enige om hva hvert tegn betyr.
  • Skriftsystem = tegnet eller visualisert uttrykk for det naturlige, menneske språket.
  • Ideografiske skrifttyper: hvert tegn skal uttrykke et begrep. (kinesisk)
  • Ortofone prinsippet: tegnene skal være uttrykk for lyder i språket. (latinske alfabetet, greske og det arabiske)
  • Kina finnes det 40 000 tegn, må kunne 4000 for å lese aviser. Vi kan skrive alle norske ord med 29 tegn.
  • Skriftspråket er et av de største ”teknologiske sprangene” i menneskets historie.
  • Gjennom språket er det mennesket som forteller.
  • Skrift gjør at vi deler tanker og følelser med et annet menneske som vi aldri har kjent.
  • Grunnlaget for å forstå ligger i at vi oppfatter det som faktisk er skrevet.

 


Når tegn blir rettskrivning

  • Å studere sammenhengen mellom tale og skrift i norsk, er det 3 forhold som gjør seg gjeldene:
  • Ønskes konsekvenser i rettskrivningen: legge, legger og lagt. Ville uttalt det ”lakt”, men fordi ordet skrives med ”g” i infinitiv, bør g-en være der resten også.
  • Moderne norsk har røtter i eldre skrifttradisjoner: Stumme bokstaver (H i hvem…) den er med fordi den ble skrevet og uttalt i norrønt. (nynorsk h = k = moderne norsk, unntak sørøstlandet)
  • Talte språk har mange dialekter, skriftspråket kan ikke ta med seg alle variantene, de er så forskjellige.
  • Normegrunnlaget er at talemålsgrunnlaget for skriftspråknormene, eller rettskrivningsregelen er forskjellig. Bokmål og nynorsk har ulike normegrunnlag: N = Norske dialekter, B = Dansk og dialekter fra sørøstlandet.
  • Skriftspråket endres over tid, Norsk språkråd følger språkutviklingen og gir råd om språkbruk og rettskrivning.

 

Er det vanskelig å skrive norsk rett?

  • Noen hundre år siden: ingen offisiell rettskrivnings regel.
  • Fram til 1800-tallet: få som kunne lese, enda færre som kunne skrive.
  • Alf Prøysen skrev på dialekt, brøt rettskrivningsregelen.

 

De vanlige skrivefeilene

  • Mest skrivefeil fordi talemåten slår gjennom: ”sakt”(sagt), ”jærn”(jern).
  • Dobbelkonsonant, infinitivsmerket(å), konjunksjonen(og).

 

Reformer og valgfrihet i norsk

  • Både bokmål og nynorsk er valgfrihet: kan velge mellom flere varianter av samme ord.
  • Skoleelever, lærere og skribenter velger fritt mellom alle valgfrie former, men ikke lærebokforfattere, statstillsatte og NRK-medarbeidere.

 

Hvordan bør en arbeide med rettskrivning?

  • Lære rettskrivning gjennom øyne og ører.
  • Feilen komme fra påvirkning av engelsk.
  • Sammenhenget håndskrift er bedre enn ikke.(mindre feil)

 

5 – Grammatikk (skriveregel)

 

Hva er grammatikk

  • Viser hvordan du skriver språket rett.
  • Normere: hva skal til for at språket blir rett.
  • Fullstendige setninger: inneholder det absolutt nødvendige.

 

Verbalet – sjefen i setningen

  • Alle setninger inneholder verb og subjekt
  • Det setningsleddet vi bruker verb for å lage, kalles verbal.
  • Innholdet i verbalet bestemmer hvilke andre leddtyper som må være med, og hvilke som kan være med.

 

Adverbial

  • Er ofte ledd som en kan ta med eller utelate i setninger.
  • Sier ofte om hvordan og når noe gjøres.
  • Vi kan ha flere adverbialer i en og samme setning.
  • Kan også uttrykke: tid, sted, måte, årsak og hensikt.

 

Subjekt og predikativ

  • Vi får predikativ i stede for objekt når verbalet er et av verbene: være, bli, hete, kalles. à disse verbene viser identitet (likhet) i betydning mellom subjekt og predikativ. (Hun = verdensmester, han = Kristoffer).
  • Samsvarsbøying: enten er begge i entall eller begge i flertall.
  • Predikativ og objekt: to forskjellige setningsledd.
  • Ulike setninger kan han forskjellige mengder ord, men like mange ledd.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil