”Ungdom i dag!” Det er ikke sjelden vi ungdom hører dette utsagnet. I alle fall har jeg hørt det flere ganger. Og hvem er det som bruker det? Jo, det er de litt eldre menneskene vi har her i Norge. Det er som oftest den generasjonen som ligger på 65 år og oppover. Mange av denne generasjonen er helt fortvilet over dagens ungdom. Men hvorfor? Jeg vet at noen ungdommer er helt håpløse, og gjør ikke som foreldrene deres sier i det hele tatt. Jeg vet også at det er ungdom som kun tenker på seg selv, og ikke bryr seg mye om folk rundt dem. Allikevel er det slett ikke alle som er slik. Jeg er ærlig når jeg sier at jeg bryr meg om mine medmennesker. Jeg gjør det jeg kan for å respektere andre, og jeg tar hensyn til de som er gamle. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som bryr meg, men dette tenker ikke de eldre på, og mange har litt lett for å gre alle under samme kam.
Jeg møter ofte på gamle folk, om det så er i byen, på vei hjem fra skolen, på bussen eller andre offentlige steder. Når jeg ser eldre mennesker prøver jeg å vise at jeg snill ved å smile til dem. Jeg smiler faktisk så søtt jeg bare kan for å vise disse gamle at jeg faktisk er snill. Får jeg et smil tilbake? Kan ikke akkurat si at jeg får det hver gang, nei..! Som regel er det slik at de ser strengt tilbake på meg, akkurat som om jeg hadde sagt et fy-fy-ord. Hva tenker egentlig disse gamle på? Kanskje de tror at jeg smilte for å late som om jeg er snill, eller kanskje de tror jeg smilte ironisk? Vel, jeg er litt enig i at det kan virke litt ironisk når jeg prøver på mitt beste å vise mitt mest uskyldige smil, men det er jo ikke på noen måte ment som ironisk!