Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Korallrev og havet

Korallrev og havet

Oppgave om korallrev og havet.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
17.10.2005
Tema
Natur


Sularevet

• Sularevet er verdens største kjente saltvannskorallrev.

• Sularevet er ca 13 km langt, opptil 35 m høyt og 350 m bredt.

• Sularevets eldste deler er trolig opptil 8000 år.

• Blant annet på grunn av sin spesielle struktur, fungerer saltvannskorallrevene som "oaser" i havet med mange arter tilknyttet.

• Revene har gjennom tidene vært viktige fiskeplasser for line- og garnfiske, og fangstene av uer, brosme og lange er nylig vist å være større på revene enn utenfor.

• Revene ser videre ut til å fungere som gyteområde for lusuer.

• Kartleggingen av det biologiske mangfoldet ved disse revene og revenes rolle i havets økosystem er bare så vidt påbegynt.

• Forskere leter nå etter verdifulle kjemiske forbindelser og genetiske koder for disse i arter fra Sularevet.

• Det arbeides med nasjonal lovgivning for å sikre Norge de potensielle inntekter fra eventuelle funn.


• Sularevet ble beskyttet mot bunntråling i mars 1999.

• Revet bør gis status som marint verneområde og beskyttes mot også andre trusler eksempelvis forbundet med olje- og gassutvinning.

 

Beskrivelse av beliggenheten

Det var isbreer som laget forsenkningen mellom Frøyabanken og Haltenbanken. Isbreene etterlot seg rullesteiner som kan ha fungert som vekstunderlag for saltvannskorallene. Sularyggen skråner fra bankene nedover til 400 meters dyp. Her ligger atlantisk vann med en stabil saltholdighet på rundt 35 o/oo og temperatur på ca 6-7OC under et lag med næringsrikt kystvann. Havbunnens topografi og de vinddrevete overflatestrømningene øker strømhastighetene på kontinentalsokkelens rygger og skråninger. Deler av den store, biologiske produksjonen i overflatelagene synker til bunns. Dette gir rik næringstilgang for fastvoksende dyr inklusive koraller som filtrerer eller fanger næring fra vannet. Revets topografi fører til lokal redusert strømningshastighet og dermed perfekte sedimentasjons- og næringsforhold på lesiden av revet.

 

Biologiske forhold

Sularevet er bygd opp av levende og døde steinkoraller (hovedsakelig arten Lophelia pertusa) og blir kolonisert av et stort antall levende, bløte koraller og andre fastsittende invertebratdyr. Det er levested for kommersielt viktige fiskeslag som uer, brosme, lange og blålange. Også seifisket er rikt i nærheten av korallrevene. Det er hittil funnet omlag 860 arter som lever assosiert med kaldtvannskorallene i NordØst-Atlanteren. På enkeltrev er det funnet mer enn 300 arter. Mangfoldet innen enkelte dyregrupper er faktisk opp i mot det man finner ved tropiske gruntvanns korallrev. Av invertebratdyrene som finnes på Lophelia-revene kan nevnes ulike arter av krepsdyr, muslinger, sjøstjerner, sjøfjær, sjøpinnsvin, svamper, bryozoer, hydrider (fastsittende småmaneter) og andre korallarter.

 

Lophelia-rev omfatter vanligvis tre soner

• Toppen av revet består hovedsakelig av levende korallkolonier. Disse koloniene, som ofte har kuppelfasong, kan bli opptil 2 meter høye. Ved den høyden begynner naturlige nedbrytningsprosesser.

• Under sonen av levende koraller finnes et fundament bestående av døde koraller, med noen levende korallblokker innimellom som har falt ned fra den øverste sonen. Ved slikt nedfall av levende korallbiter vokser revet også horisontalt.

• Området rundt selve revet (et par til flere titalls meters omkrets) er dekket med korallfragmenter.

 

Korallene er rovdyr

Som andre revdannende koraller bygger Lophelia pertusa-koloniene et hardt, forgrenet skjelett av kalsiumkarbonat. I enden av grenene stikker de små polyppdyrene tentaklene ut i vannet. Tentaklene har stikkende nesleceller med gift slik som manetene, som brukes til å fange små dyr. Det er sannsynligvis minst to hovednæringskilder; dyreplankton samt det sesongbetonte 'regnet' av dødt organisk materiale etter oppblomstringen av plante- og dyreplankton om våren og høsten. Fargen på levende koraller varierer fra hvit til Rød-orange. I motsetning til de tropiske korallene har de ikke samlevende alger (zooxanthellae), og kaldtvannskorallene er derfor ikke avhengige av sollys. Hos de tropiske korallene gir de samlevende algene korallene sterke farger, og de tilfører også korallene karbohydrater som algene produserer under fotosyntese. Også til forskjell fra tropiske koraller, er ikke enkeltdyrene hos kaldtvannskorallene forbundet via levende vev.

 

Korallene vokser sent

Koraller reproduserer antakelig både ved ”knoppskyting” og ved produksjon av larver. Larvene transporteres med vannstrømmene inntil de finner en passende overflate å feste seg til og vokse på. På den måten kan de spre seg over store avtander. Vekstraten blir bestemt av temperaturen og næringstilgangen, og korallens spredning er begrenset til vannmasser som ikke overstiger 10OC. Norske studier indikerer at Lophelia kan vokse inntil 6 millimeter årlig. Det vil si at rev som er 1 til 2 meter høye er flere hundre år gamle. Selv om de eldre korallene ved basen av forgreiningene dør, fortsetter de å støtte opp den levende korallen. Korallen angripes av sopp, mark og andre organismer som kan svekke skjelettet og føre til at det fragmenteres. Korallbitende som brytes av kan danne grobunn for nye koraller og gi voksested for andre dyr.

 

Mangelfull kunnskap

Det er kun nylig at mennesker tok skjønnheten av disse kaldtvannskorallene i nord-østAtlanteren i øyensyn ved hjelp av miniubåter. Kunnskapen om disse korallrevene er derfor fremdeles mangelfull, særlig når det gjelder de mindre organismene som lever tilknyttet korallrevene. Det er forventet at antall kartlagte arter som lever ved disse revene vil øke vesentlig når det er forsket mer på dette området. Med dagens kunnskap er man verken i stand til å vurdere fullt ut revenes viktighet som leveområde for andre arter, deres økonomiske betydning for fiskeriene, eller for næringskjedene i det marine økosystemene og de fysisk/kjemiske prosessene i havet slik som CO2-balansen.

 

Menneskelig påvirkning

Bunntråling etter fisk har vist seg å medføre store skader på kaldtvannskorallrev både på og langs kanten av kontinentalsokkelen. Forskere ved Havforskningsinstituttet i Bergen (Fosså, 2000) har estimert at trolig 1/3 - ½ av norske korallrev er ødelagt eller skadet av bunntråling. Det tunge trålutstyret knuser korallene og ødelegger derved også leveområdet til kommersielt viktige fiskeslag og andre arter. Utviklingen av større båter og tyngre utstyr som "rock-hopper" har akselerert disse ødeleggelsene.

 

Korallrevforskrift i Norge

Sularevet ble først oppdaget av Statoil i forbindelse med undervannsfilming av en trasé for en gassrørledning til Haltenbanken. Etter rapporter fra fiskere om omfattende ødeleggelser av norske korallrev i mange områder grunnet bunntråling, ble disse påstandene nærmere undersøkt og bekreftet av Havforskningsinstituttet. Press fra både kystfiskerne, forskere og norske miljøorganisasjoner som Bellona og WWF, og samarbeidsvillighet fra hele den norske fiskerinæringen, medvirket til at Fiskeridepartementet grep inn og forbød bruk av bunntrål i Sularevområdet. Slik ble iallfall dette enestående og relativt intakte revkomplekset gitt bedre beskyttelse. Forskrift om vern av koraller i norske farvann, som er hjemlet i Saltvannsfiskeloven og trådde i kraft i mars 1999, gjelder både norske og utenlandske fartøy i hele den økonomiske sone. I Sularevområdet forbys fiske med utstyr som slepes under fiske og dermed kan berøre sjøbunnen i revområdet. Videre forbys all bevisst ødeleggelse av korallrev i Norge, og forskriften setter krav til aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente korallrevforekomster. Senere har nok ett korallrevområde, Iverryggen, blitt lagt til i forskriften som spesielt beskyttet


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil