En liten spire
Har kommet til verden
Den strekker
Seg mot himmelen blå
Årets første vårtegn
Er kommet
Den trenger næring
Den sluker hver
Eneste solstråle den kan få
Den bøyer seg svakt for vind og vær.
En kan se at spiren vokser
Den strekker seg så lang den er
Knoppene begynner og komme
Sommeren nærmer seg
Nå nærmer utfordringer seg
Den må klare seg alene
Uten hjelp fra omverden
Livet går opp og ned
Nå er den lille spiren
Blitt en blomst
Men bare en liten uskyldig blomstSom ikke kan noe for at
Den er den og du er du
Dette fortelles og være en
Fin tid, men likevel så underlig
Som mye en ikke vet
Har enda ikke åpnet øye helt
Er enda liten
Så kommer den tiden
En tror man er i full blomst
Men flere knopper kommer sikkert
Da er en ikke så alene lenger
Har større ansvar nå
Her vil en la tiden stoppe
Bare være her ikke føle noe
Ingen lyder ikke noe mas
Omgivelsene rundt
Står i full blomst
Så vakkert å se på
Plutselig åpner himmelen seg
Og livet er ikke så fint likevel
Lyset blir svakt
Alle rundt er vekke
Forsvunnet med jorden
Rent vekk av regnet
Blåst vekk av vinden
Det er kaldt
Og livet blir ensfarget
Ikke mye å ta seg til
Ikke mye blomst igjen!