Aftenpostens anmeldelse av Lambertseterrevyen 2005, ”Nok en Blow Up”, er skrevet av Erik Gulbrandsen. I innledningen blir revyen beskrevet med brask og bram. Det er helt tydelig at Aftenpostens utsendte er imponert! Hans beskrivelse av revyen er at den er ”utrolig proff”, og han er forundret over hvor mye tid og arbeid det må ligge bak en slik forestilling. En ting han trekker fram er at ”nok en Blow Up” virkelig er aktuell i forhold til mange av de andre skolerevyene. ”Vi får med både tidspresset, jakten på realistene, kulturkutt og den nye singelen ”Kompiz”.”
Teksten Gulbrandsen har skrevet er både saklig og subjektiv. De virkelig gode sketsjene trekkes frem og det informeres godt om innholdet i revyen. Språket Gulbrandsen bruker er lettfattelig og setningene er forholdsvis korte. Jeg mener han med fordel kunne bundet sammen noen av setningene for å få mer sammenheng i teksten. F. eks. ”Blandingen av rollefigurer fra ulike nummer, kunne også vært utelatt. For det er så mye godis i denne revyen.”. Jeg får ikke følelsen av at teksten har spesielt god flyt. Jeg tror det er fordi språket er likt gjennom hele anmeldelsen, det mangler litt språklig krydder for å få litt mer liv i teksten. Noe som går igjen i anmeldelsen er beundringen av skuespillerprestasjonene. Til og med tittelen på anmeldelsen er til ære for skuespillerne ("Spilleglede av en annen verden"). En av de mest vitale tingene for å få formidlet et godt helhetsinntrykk er selvfølgelig kvaliteten på de som står på scenen, både skuespillere og dansere (Lambertseter er en av få skoler hvor danserne spiller en så stor rolle som de gjør i revyen).