"VERDENSMANNEN OLA DUNK"
Er Norge verdens navle? Hvilken nordmann kan vel med hånden på hjertet unngå å svare bekreftende på det. Men det er foruroligende tegn i utlandet på at vi står nokså alene med vårt synspunkt. Vi har nylig fått referert følgende amerikanske meningsmåling: Er Norge 1) et land, 2) en bil, 3) et kjøleskap? 70 prosent av de intervjuede svarte "vet ikke". Det sier selvsagt muligens noe om amerikansk kunnskapsnivå. Men det sier helt sikkert noe om Norges profil ute i verden. Faktum er, skjønner du, at vi er ikke så suverene sett med utlendingers øyne, som vi er med våre egne. Jeg mener ikke å ødelegge en forhåpentligvis god sommer med dårlige nyheter. Men nå som vi skal ha OL i 1994, og ganske sikkert på et eller annet vis må orientere oss, om etter 1994, så kunne det jo v‘re greit å vite hva utlendingene egentlig synes om oss."GRO HAR ÅTTE BARN"
Joda, vi har Nansen og Ibsen og Nobels fredspris. Det vet mange. Noen vet også at vi har Gro Harlem Brundtland, som er mor til åtte og derfor har vi barnetrygd her i landet. Andre, spesielt tyskerne, vet at vi er et demokrati der kong Josef styrer mildt, men med disiplin. Franskmennene har akseptert at alt nord for Sinsenkrysset er Gokk, derfor går ikke franske europakart lenger nord. Det finnes forøvrig franskmenn som tror at badevannet i Norge er så iskaldt at vi smører oss inn med en spesielt beskyttende "spekk-krem" for å holde varmen der vi crawler oss fram mellom isfjellene for å melke sjøkuene. Britene heldigvis, vet at vi produserer både tremasse og fisk. Danskene behandler oss som sympatiske fjellaper. Svenskene synes at vi er litt naive, sidrompa og godslige bønder som har gitt fra seg suvereniteten til NATO. De eneste som reservasjonsløst og betingelsesløst elsker oss som vi er, er oss selv. Med støtte fra islendinger og finner, sistnevnte dog med den reservasjon langt nede i Koskenkorva’en om at vi ikke må skyte på hverandre hvis det blir krig mellom øst og vest. "Made In Norway" heter en interessant bok av Kjell Habert og Arild Lillebø. Den er nyttig, fordi vi kan bruke den til å justere vårt nasjonale selvbilde. Finne ut hva utlendingene synes er bra med oss, og hva de synes er dårlig. Oppvakte folk kan l‘re litt av sånt. For å ta det hyggelige først: vår åpenhet, gjestfrihet, usnobbethet verdsettes av utlendinger. Det samme gjelder vårt trygdesystem, at nordmenn i utlandet blir hentet hjem med luftambulanser som om de skulle v‘re VIP’s. Vi er litt uopplyste. Skraper utlendingene i oljemalingen, finner de som regel en litt enkel, ukomplisert, jordn‘r bonde som ikke alltid vet å te seg i finere selskap, og som ligger sørgelig baketter når det gjelder kunnskap om kultur og de skjønne kunster. Det er et ganske utbredt inntrykk at vi er enkle folk uten statusjag, både på godt og vondt. "Hvis nordmenn må velge mellom å være ærlige eller taktiske, er det ingen tvil om hva de gjør", sier en finsk næringslivsleder. Svenskene er ærlige i mindre grad, danskene er ikke ærlige i det hele tatt. Nordmenn drives av misjonsiver. I internasjonal business og politikk er det en av spillereglene at du antar at folk ikke røper hva de tenker. Nordmennene aksepterer alle standpunkter for det de er, uten å lete etter taktiske grunner som kan ligge bak. "Nordmenn kan ha en tendens til å være for tillitsfulle", sier en kanadisk jurist."ELSKER Å VÆRE FORSØKSKANINER"
"Nordmenn elsker å være forsøkskaniner", sier en svensk industrimann. Norsk forretningskultur er på mange måter forskjellig fra de andre skandinaviske land. For nordmennene er det viktig at produktene de kjøper er absolutt siste nytt i bransjen. Det er lettere å selge teknologiske pilotprosjekter til Norge enn til noe annet skandinavisk land. Forskjellen på Sverige og Norge? Den er større enn folk tenker på. Det svenske samfunnet består av kongen, adelen, borgerskapet og bøndene. "I Norge har du kongen, skipsrederne, så kommer det ingenting og til slutt alle de andre", sier en svenske. Andre nasjonaliteter har også merket seg at Norge har et "lillebror-kompleks" vis-…-vis Sverige, men også at Sverige misunner oss oljen. Svenskene står mer på, er mer dynamiske og aggressive enn nordmennene. Men begge kan virke korte og avvisende på hver sin måte. Nordmennene er avvisende i sine manerer, de sier ikke takk eller please. Men nordmennene er lettere og mer avslappet enn svenskene å snakke med. "Nordmennene er også mer lavmælte", sier en australier. "Nordmenn er Nordens napolitanere", sier en italiensk forretningsmann. "De nyter livet. "Det er en danske som treffer oss midt i solar-plexus: "Nordmenn bør innse at utlendinger flest ikke oppfatter Norge som verdens navle, slik mange nordmenn gjør."
Flere andre nasjonaliteter kommer tilbake til vår nasjonale selvsentrerthet. Vi kjeder våre utenlandske gjester med totalt meningsløse svenskehistorier og lange utredninger om nynorskens umulighet. Vi røper ofte en nesten imponerende mangel på kunnskap om, og innsikt i andre lands skikker og seder. På denne tiden av året plager vi dem også med våre matvaner. Sommer-Norges delikatesse nummer en, "laks og jordbær", er en sann lidelse for folk som kommer hit og spiser den hver dag i fjorten dager. "Jeg spiser ikke laks på en måned eller to før jeg reiser til Norge", sier en australier. Det hjelper lite at de mer avanserte av oss forstår at det kan bli vel mye laks i juni, og derfor varierer med ørret. En belgier sier: "Det er greit å være stolt av at man er norsk. Men når jeg har møtt nordmenn i utlandet, har jeg ofte fått følelsen av at de oppfatter alt som ikke er norsk, som dårlig. Det er litt av et sjokk. "Ikke alle synes vi har noen særlig sans for humor heller. Andre nasjonaliteter slår flere vitser enn vi gjør. Dessuten terper vi ofte på den ene vi kan. "En nordmann som ikke oppnår latter når han forteller en historie, forteller den gjerne om og om igjen for at andre skal begripe hvor morsom den er", sier vår venn kanadieren. På den annen side finnes det både dansker og amerikanere som er happy over at vi i hvert fall ler av deres historier. Hva som er viktigst for en nordmann, slik utlendingene opplever det: "Nordmennene arbeider for å leve, de lever ikke for å arbeide", sier en italiener. Utlendingene er imponert, rystet, forbauset over vår interesse for fritiden. "Jeg synes nordmenn flest har en temmelig likegyldig holdning til det å tjene til livets opphold", sier en engelskmann. Muligens er det oss nordmenn som har den riktige innstillingen, men den er i hvert fall helt forskjellig fra det man finner hos tyskere, briter og andre.