Vi nordmenn vet vi er best. Vi har mye penger, lavere arbeidsledighet enn store deler av Europa, gode eksportvarer og et flott land. Så klart vi da tenker: ”Vi er best”. Vi forstår ikke at det er mulig å bli bedre enn oss, eller å ha det bedre enn oss. Vi har jo alt! Skole for alle, oppegående helsevesen, ærlige politikere og store sportsutøvere.
Vi blir stadig minnet på hvor gode vi er. Nordmenn vinner støtt og stadig et renn, vi er visst veldig interesserte i sport. Faktisk så er vi best i verden i en del grener. Det sier jo alt om nordmenn. Når en vinner skirenn, betyr det at alle nordmenn er så gode til å stå og gå på ski. Det er jo i og for seg klart vi er gode på ski, vi ble jo født med ski på bena.
En gang var norsk film skikkelig, skikkelig dårlig. Det er nå så lenge siden, at det er det ingen som husker. Vi overgår de gode svenskene, vi vinner priser på internasjonale filmfestivaler. Det er ikke lenger bare Amanda som gir priser til norsk film. Filmer blir nominert til Oscar(jada, jeg vet det er noen år siden det skjedde sist), men det er dessverre lenge siden en Oscar-statuett kom med flyet til Norge. Amerikanerne har ikke oppdaget de gode norske filmene. Jeg sier Buddy, Uno og Bare Bea. En drøm for amerikanske ungdommer!