Anders pleier å gå rundt i byen og samle flasker, byen er stor så det pleier å bli en del flasker tilslutt, han liker å tenke at hver flaske har hver sin historie. Han plukker opp en ølflaske og tenker at den sikkert har hvert hos en gammel mann. En man som brukte sine siste kroner på den. Men da han skulle åpne den, åpnet han den opp ned og da falt jo selvfølgelig alt ut, men han ville ikke knuse den. Fordi han ville sette den her slik at noen kunne komme og finne den.
En dag gikk Anders rundt i byen, og akkurat denne dagen så han en papir lapp på bakken, det var ikke det at det var så uvanlig å se en papirlapp på bakken, men denne lappen lå slik til at det så ut som om den ville bli plukket opp. Det var rart det alt som han kunne finne og ingen andre bare fordi han så seg litt rundt. Han hadde en liten samling hjemme av disse tingene som han hadde funnet. I hvert fall denne lappen som lå på bakken, eller rettere sakt kupongen var litt våt, men Anders plukket den opp. På den stod det V-i-k-i-n-g lotto datoen var 25/11 2004 den var altså gyldig den var for i kveld, men tenk om de som eide den hadde mistet den. Og når de kom for å leite var den borte fordi han hadde tatt den, eller kanskje noen satt bak den grønne busken like ved, og hvis han tok lappen ville de angripe ham. Han slapp lappen raskt, og gikk videre mens han plystret. Slik at de som sto bak busken skulle tro: At han trodde kupongen bare var boss. Det virket som om han var en rimelig overbevisende skuespiller for de ble sittende bak busken. Men de kunne jo ikke sitte bak busken hele dagen. så hvis han kom tilbake rundt klokken fem, ville sikkert de bak busken være inne og spise middag. Og hvis de da hadde glemt å ta med seg kupongen så kunne sikkert han komme og ta den.