Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Sigbjørn Obstfelder og "Jeg ser"

Sigbjørn Obstfelder og "Jeg ser"

Litt om forfatteren og en liten tolkning av diktet "Jeg ser". Brukt i 10. klasse til muntlig norskeksamen.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
10.06.2005
Tema
Jeg ser

Sigbjørn Obstfelder (1866 – 1900)
Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866, og han vaks opp i ein stor søskenflokk. Livet hans var preget av einsemd. Han fikk ingen barn, og han ble heller aldri gift. Einsamheita i livet hans var noe som gikk igjen i fleire av hans tekster. Han døde bare 34 år gammal i 1900

 

"Jeg ser"

Dikt, kom ut i 1893, henta frå diktsamlinga ”Digte”. Og er det mest kjente og kanskje viktigaste verket til Sigbjørn.-  

I diktet ”Jeg ser” følgjar vi blikket og tankane til forteljaren. Blikket begynner høgt oppe på himmelen, og det senkast sakte i mot bakken. På blikkets vei observerast ting som skjer. Diktet begynner med lys, varme og positivitet, men etter kvart som blikket senkast, forsvinner dette, og mørket og negativiteten kommer klarere og klarere frem.

 

På 9 strofer, 5/9 er på 3 verselinjer 2/9 er på bare ein verselinje, 3/9 er på to verselinjer.

Gjentaking av ”Jeg ser”

 

Buskape i diktet er vel at ting kan forandre seg, slik som ein klar blå himmel kan bli til ei tung, regnfull og gråblå sky.

 

Tema er angst, einsamheit, og framandfølelse. Forteljaren senker blikket og det blir mørkare og du skjønner mein og meir at personen ikkje føler seg heime i denne verden. Han står aleine og ser på de andre menneska, og han ser kor fjernt hans liv er i frå deira. Etter kvart som været blir dårligare, kommer angsten klarere frem.

 

Miljøet vi møter, er ein vanlig dag i ein storby et eller anna sted i Norge for litt over 100 år sida. Alt er som normalt, og det er ingenting som skiller seg ut frå det kvardagslige livet.

 

Diktet er skrevet kronologisk, det hopper ikkje frem og tilbake i tida, men det har et fast mønster. Obstfelder brukar 1. persons synsvinkel, så mye kan tyde på at dette handlar om hans eige liv. Han er veldig flink til å bruke bilde, så det er lett for mottakaren av diktet å sjå for seg alt som skjer.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil