Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Solen - Mer enn en genial "oppfinnelse"

Solen - Mer enn en genial "oppfinnelse"

Særoppgave om solen og hvilke innflytelse solen har på oss mennesker.

Karakter: 5 (Særoppgave i naturfag, grunnkurs)

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
05.06.2005


Innholdsfortegnelse

1.   Innledning.

2.   Solen – Mer enn en genial ”oppfinnelse”?.

Begynnelsen.

Bibelsk synspunkt

”Ekspertene” sitt synspunkt

Drøfting.

Litt om solen.

Hva består den av?.

Solflekker

Flares.

Solvind.

Nordlys og sørlys.

3.   Hva er poenget med solen?.

Fotosyntesen.

”Avhengigheten”.


Været

Regnbuer.

4.   Hva gjør solen med oss?.

Strandstol og bading.

Sunt, eller?.

Solbrenthet

Kreft

5.   Solen som Gud.

Forskjellige ”Solguder” gjennom tidene.

 Ra.

Apollo.

6.   Solenergi – evigvarende energi

Fornybar og ikke fornybar

Fornybar.

Ikke fornybar.

7.   Sollys – hva brukes det til?.

Solcellepanel

Fremtiden med solceller.

Solfangere.

Solovner og solenergitårn.

Solovner.

Solenergitårn.

Bygninger

8.   Konklusjon.


 

1. Innledning

 

Gjennom alle tider har solen betydd veldig mye for alle mennesker. Solen var noe Gud skapte sånn at vi mennesker har kunnet leve på jorden.

 

I denne oppgaven vil jeg vil se på ulike egenskaper til solen. Og finne ut om hvorfor vi i hele tatt har en sol. Jeg vil også gå litt mer inn på menneskets forhold til solen opp igjennom tidene, og hvordan solen påvirker jorden.

 

Jeg vil begynner med å fortelle litt om solen, og hvordan den ble til. Dermed vil jeg gå inn på forskjellige ting som skjer på solen og hvilke konsekvenser det får for oss. Videre vil jeg fortelle om hva solen gjør med jorden og hvorfor vi har så stort behov av en sol. Solen som Gud er noe jeg også vil se på. Tilslutt vil jeg gå litt inn i forskjellige måter å utnytte solenergi på.

 

Problemstillingen jeg har valgt er, hva er solen og hvilken påvirkning har den og har den hatt gjennom tidene.

 

2. Solen – Mer enn en genial ”oppfinnelse”?

 

Begynnelsen

 

Bibelsk synspunkt

”Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene.[1]

Slik ble solen ble til for lenge siden. Gud skapte solen slik at vi mennesker, dyr og planter skulle ha lys, varme og i det hele tatt kunne leve. Han skapte solen i kjærlighet til oss. Fordi han elsket oss.

 

Det var det kristne synspunktet på hvordan solen ble til. Nå skal jeg se på den allmenne tro.

 

<bilde>

Stjernefødsel

 

”Ekspertene” sitt synspunkt

De fleste forskere og eksperter tror at solen ble til for ca. 5 milliarder år siden. [2] Og at den har blitt til sånn som alle andre stjerner har blitt til og fremdeles blir til. Ved at stjernetåker som inneholder gass og støv, klumper seg sammen og lager en stjerne.[3]

 

Drøfting

Slik tror altså de at solen ble til. Måten solen ble til på er kanskje rett for det står ingenting om hvordan den ble skapt. Men jorden slik vi kjenner den i dag, er ca. 6000 år etter det som Bibelen sier. Og da kan ikke solen være eldre enn det, for solen ble skapt etter jorden.

 

Men kan det og drøftes om hvor lang de 6 dagene Gud skapte jorden, himmelen, stjernene, dyrene, vann, landjord og ikke minst oss mennesker. For det står skrevet i ordet at:

 

Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.”[4]

 

Det vil altså si at ingen kan si sikkert om hvem som har rett om tiden solen ble til. Det kan ha vært seks tusen år siden, eller likeså godt 5 milliarder år. Det sies ikke sikkert i bibelen hvor lenge siden det var solen ble skapt. Så å diskutere alderen på solen vil bli det samme som å diskutere hvorfor gresset er grønt og ikke rødt.

 

Litt om solen

Solen er en av mange stjerner i verdensrommet. Den er liten i forhold til mange andre stjerner. Og den er plassert ca. 30 000 lysår fra sentrum av melkeveien.[5] Solen veier to milliarder milliarder milliarder tonn. Solen bruker 30 dager på å rotere rundt seg selv.

 

På utsiden av solen som kalles fotosfæren er det 6000 grader, og midt inne i solen er det 15 millioner grader! Og det er i midten av solen lyset og varmen blir til. Noe rart med solen er at den ikke brenner. Det ser kanskje sånn ut, men for at det skal brenne trengs det oksygen. Så solen er bare en stor lysende og glødende ball.

 

Det som skjer er at det er så varmt i sentrum av solen at veldig små hydrogen-partikler slår seg sammen og blir til helium-partikler. Når dette skjer lages det lys og varme som vi får nytte av på jorden. Solen sender ut i løpet av et sekund like mye som fire millioner milliarder milliarder lyspærer hadde gjort.

 

Hva består den av?

Solen består av gasser og ikke faste stoffer. De aller viktigste stoffene er hydrogen og helium. For hvert sekund bruker solen 600 millioner tonn med hydrogen for å lage lys. Den mister litt av stoffet sitt så den blir hele tiden lettere. Den mister hvert sekund fire millioner tonn av vekten sin. [6]  (Vedlegg 1)

 

Solflekker

<bilde>
Du har sikkert hørt om solflekker, og kanskje sett. Solflekker er områder på soloverflaten som er litt kaldere enn vanlig. Vanligvis er den 6000 grader, men solflekkene har ”bare” en varme på 4500 grader. Det kommer av magnetiske prosesser langt inne i solen. Det er der magnetfeltene klarer å bryte gjennom at de mørke flekkene kommer. Forskere har funnet ut at hvert 11. år er det flere solflekker enn ellers. [7]


 

Det er kun ca. 5 % av solflekkene som kan sees uten noen hjelpemidler. Men da er det også avhengig av værforhold.

 

Flares

Der det er solflekker kommer det ofte eksplosjoner. Disse eksplosjonene kalles flares. Varigheten på en flare kan være fra noen få minutter til noen timer. I løpet av kort tid kan flekken bli flere millioner grader varm og kaste en kjempesky av gass ut fra solen.[8]

 

Solvind

Solvind kommer av flares. Det kommer av at gass blir kastet ut i universet.[9] Under rolige forhold har en slik ”vind” en hastighet på 300km/s. Den kan faktisk nå opp mot 1000km/s under kraftige solstormer. Og enda mer enn det for stormer vi ville kalt orkaner. Styrken til en orkan på jorden er 30m/s, det vil si at en solvind er 10000 raskere enn en orkan.[10] Den består av elektrisk ladede partikler som elektroner og protoner.[11] Disse solvindene fører også til svingninger i jordens magnetfelt. Dette kan igjen føre til at det oppstår feil i satellitter, i form av strømbrudd eller radio forstyrrelser.

 

Nordlys og sørlys

<bilde>
Nordlys og sørlys kommer av solvind. Det kommer av at de elektrisk ladede partiklene kommer i stor fart inn mot jordens atmosfære og de følger magnetfeltet opp mot nord- eller sørpolen. Det er oftest de kommer mot nattsiden. Når de treffer atmosfæren lager de nordlys eller sørlys. Altså et slør av lys som går over himmelen. Dette er selvfølgelig fint, men det kan også gjøre skade.[12]

 

Hvilken farge det blir på nord- eller sørlyset kommer av hvilket molekyl som blir truffet av elektronene. Hvis det treffet et nitrogenmolekyl viser det en blåtone. Men med et oksygenmolekyl en gulgrønn aura i lavtrykksdelen og en rød aura når det skjer i områder med enda lavere trykk og i større høyder. Fellesbetegnelsen for nord- og sørlys er auroraer, oppkalt etter den romerske demringsgudinnen Aurora.[13]

 

3. Hva er poenget med solen?

Det er veldig mange grunner til at vi har en sol. For det første så hadde ikke vi vært til hadde det ikke vært for solen, for uten varme og lys fra solen hadde det ikke kunnet være liv. Altså vi er helt avhengige av solen for å leve.

 

Fotosyntesen

Det første som skjer når strålene treffer jorden er at ozonlaget stopper det meste av de farlige ultrafiolette strålene fra solen.[14] Så går det videre til at plantene tar til seg lystråler. Det grønne stoffet i planten gjør sånn at strålene blir mat for planten. Dette stoffet kaller vi klorofyll. Det lager både energi til planten og oksygengass til oss. Dette kalles fotosyntesen.[15]

 

”Avhengigheten”

Alle dyr og mennesker må spise planter. Enten spiser dyret direkte planter. Eller så spiser dyret et dyr som har spist planter, og vi mennesker spiser både kjøtt og planter. Og alle mennesker puster hele tiden inn oksygen så vi er alle helt avhengig av solen og dens stråler.

 

Været

<bilde>
Det er faktisk solen som bestemmer hvordan været skal være på jorden. 2/3 av jorden er dekket av vann. Når solen sender sine varmestråler på vannet lages det damp. Dermed stiger dampen opp i luften og lager skyer. Så blir vanndampen avkjølt og klumper seg sammen og blir større og større etter hvor mye damp som kommer. Og tilslutt kommer det ned som regn, snø, hagl eller sludd. Hadde det ikke vært for denne prosessen kunne ikke vi levd på jorden. Fordi vi trenger ferskvann for å leve. Denne prosessen har holdt på i alle årene jorden har eksistert.

 

Men det er jo faktisk sollyset som bestemmer hvor varmt det skal være i luften og på landjorden. Varmt vær er en av de tingene som fører til kraftig uvær. Så i land nær ekvator der det er varmest er det oftest kraftig uvær. I omradet om ekvator er det orkaner, monsumregn og kraftige tordenvær som ødelegger og skremmer. På sydpolen og nordpolen er det så kaldt at regnet kommer ned som snø og samler seg og lager isbreer. Det meste av alt ferskvann på jorden er i ”isform” på Antarktis og Grønland. Havet ville ha steget 50 meter hvis all denne isen smeltet! Det hadde blitt ganske drastisk.[16]

 

Regnbuer

Regnbuer kommer når det er regn og sol samtidig. Regnbuene blir til ved at det hvite lyset blir delt opp i rødt, oransje, gult, grønt, blått og fiolett.[17]

 

Denne myten om å lete etter en gryte med gull i enden av regnbuen er poengløst arbeid og sløsing med tid. For hvor mer du går mot regnbuen vil den være like langt fra deg. Du vil aldri komme nærmere. Fordi regnbuen er et optisk fenomen og kan ikke tas på.

 

4. Hva gjør solen med oss?

 

Strandstol og bading

 

Sunt, eller?

De fleste er vant med å gå på stranden om sommeren når det er fint vær. Men er de fleste observant på hva som kan skjer når man soler seg?

 

Det er bra og sunt å være ute i solen. For solstrålene lager D-vitaminer som hjelper med å gi deg et sterkt skjelett. For folk som ikke soler seg er det viktig å spise fisk eller ta vitaminer for å få i seg nok mengder av D-vitaminer.

 

Solbrenthet

<bilde>
Men det er ikke lurt å være lenge ute i solen uten beskyttelse. Da kan man bli solbrent, det er både vondt og kan føre til sykdommer og skader på huden. Solkrem er en type beskyttelse. Ellers er det lurt å ta på seg en T-skjorte eller genser hvis det er virkelig ”ille”. Det kan også være lurt å ta pause fra solen og holde seg inne fra kl 12 og 15 da solen skinner sterkest.


 

Jeg nevnte før i teksten at ozonlaget stopper ultrafiolett stråling. Men det er den lille mengden ultrafiolett stråling som slipper igjennom som gjør oss brune. Grunnen til at vi blir brune er at kroppen lager brune pigmenter for å beskytte oss mot strålene. Det er derfor folk i land der solen er sterkere har mørkere hudfarge enn oss som bor i Norge. Som for eksempel i Afrika der de fleste er mørkhudet.[18]

 

Kreft

Det er viktig å unngå å bli solbrent. Det er solforbrenning og overdreven soling som er oftest årsaken til hudkreft. Faktisk så masse som 90 % av tilfellene av hudkreft er påvirket av sollys.[19]

 

Det er to forskjellige hovedgrupper hudkreft. Den ene er melanom eller som også kalles ondartet føflekksvultst. Og så er det non-melanom hudkreft, det er hovedsakelig basalcellehudkreft og spinocellulær. De to siste har med hvor mye ”solskader” du har samlet opp igjennom livet. Og så har vi føflekksvulst som påvirkes av det samme men i tillegg er påvirket av kraftig solpåvirkning og solforbrenninger.[20]

 

5. Solen som Gud

Gjennom alle tider har solen vært spesielt for menneskene. De skjønte at de trengte den for å leve. Og dermed har den blitt en Gud for mange. Den har blitt tilbedt og det har blitt bygd store soltempler til ære for solgudene. De trodde vinteren var en straff og de ofret både mennesker og dyr for å at det ikke skulle bli evig vinter. De fryktet og at solen ikke kom tilbake og befruktet naturen.[21]

 

Forskjellige ”Solguder” gjennom tidene

 

<bilde>
 Ra

Ra var en egyptisk Gud. Egypterne trodde Ra hadde skapt Jorden og himmelen for lenge siden. Og mennesket det var skapt av Ra sine tårer.[22]

 

Apollo

Apollo har opphavet sitt fra Hellas. Han var solguden for grekerne fordi de likestilte den med solen fordi han kunne straffe og forsone. Han var også den nest viktigste guden etter Zevs.[23]

 

6. Solenergi – evigvarende energi

Hadde vi kun brukt sollys som energikilde hadde det ikke vært nødvendig å bruke fossil energi som kull, olje og gass. Og i alle fall sluppet å bruke kjernekraft.

 

Jorden mottar etter 15 minutter nok energi fra solen til å drive alt som trenger strøm i et helt år! Men det er likevel bare en liten del av energien vi bruker som kommer fra solen. Det er mest fordi å utnytte solenergi er dyrt. Men det blir billigere og billigere etter hvert som teknologien utvikler seg.

 

I motsetning til solenergi, er det lett å utnytte energi i fossilt brensel. Det er nok derfor det blir brukt mest nå for tiden. Vi har også kjernekraft som gir fra seg radioaktivt avfall som er vanskelig å bli kvitt på en trygg måte.

 

Fornybar og ikke fornybar

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil