Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > "Kruttrøyk" av Torborg Nedreaas

"Kruttrøyk" av Torborg Nedreaas

Analyse av Torborg Nedreaas' "Kruttrøyk".

Karakter: 5 (VK2)

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
03.06.2005
Tema
Kruttrøyk


”Kruttrøyk” er hentet fra samlingen Bak skapet står øksen som kom ut i 1945. Denne novellesamlingen regnes som Torborg Nedraas’ forfatterdebut, og begynnelsen på en svært suksessfull karriere. Torborg Nedraas ble født i 1906, og døde i 1987. Hun regnes som en av etterkrigstidens største forfattere. Torborg Nedraas var svært opptatt av kvinners rettigheter og forholdet mellom mor og barn, og hun var en engasjert kommunist. Hun har skrevet flere tekster om forholdene under krigen, og hun engasjerte seg sterkt for ”tyskertøsene”.

 

Handlingen i ”Kruttrøyk” er lagt til tiden under 2.verdenskrig, og vi møter en mor som venter på Trygve; sin voksne sønn. Han har vært borte hele natta, - det er ikke første gang – og hun er bekymret og sint. Hun tror han er ute og morer seg, noe hun finner svært upassende og skammelig – det er tross alt krig. Hennes andre sønn, Torulf, er ute ved fronten. Han kjemper for Norge. Når Trygve kommer hjem skjeller hun ham ut, alle de negative følelsene får utløp, hun er så sliten av å vente. Mens de snakker høres en bil, - det er en gestapobil, og den kommer nærmere. Trygde blekner, vi skjønner at noe er galt, og idet gestapopolitiet kommer opp trappene og ringer på døra, tar han taust farvel med moren før han forlater rommet og skyter seg. Vi opplever hvordan moren går fra sinne, sorg og skam, til stolthet idet hun forstår at de er ute etter hennes sønn. Han har ikke danset, han har kjempet, og moren går med rak rygg og åpner døra. ”Vær så god, mine herrer…”


 

I ”Kruttrøyk” er det benyttet hovedsakelig autoral synsvinkel: ”Når hun ruller opp blendingen står mørket mot ruten, men hustakene har en anelse av dagslys over seg, skorsteinene tegner seg engstelig mot en blakk stripe av gryende dag.” Enkelte steder er det allikevel innslag av personal synsvinkel der vi oppleven historien gjennom morens øyne. Vi får innblikk i morens tanker og følelser (”Vente, vente. Slite og kave, og ingenting vite. Kanskje er han død. Tanken gjør henne ikke noe videre.”)

 

Handlingsforløpet i novellen er i kronologisk rekkefølge. Historien foregår over noen få timer, fra vi hopper inn i handlingen (in medias res) idet vekkerklokka ringer hos moren, til gestapo kommer og sønnen skyter seg. Vendepunktet i novellen vil jeg si er det øyblikket der gestapo ringer på døra. Her er spenningen på topp, og det er nesten så du skvetter når du leser det: ”Ringeledningen går som et skrik gjennom leiligheten” Høydepunktet kommer i neste sekund, i det moren forstår hva som foregår, og Trygve skyter seg. Avslutningen er åpen, som i mange noveller, og overlater til leseren å forestille seg hvordan gestapo reagerer når de ser Trygve’s livløse kropp på gulvet.

 

At moren er hovedpersonen i novellen, er det liten tvil om. Det er hennes handlinger, tanker og følelser historien spilles rundt. Hun har to voksne sønner, jeg vil anta hun er middelaldrende, og hun er tydelig utslitt. Krigen har vart lenge (bare en dag med krig er altfor lenge spør du meg) og vi hører ingenting om hvor faren til guttene er. Kanskje han er død, kanskje han har forlatt familien, uansett er hun alene om ansvaret for guttene. Hun er syk, ”Et hosteanfall vekker henne, en sur kriblehoste som hun har fått i den rå morgenluften når hun står i kø og fryser.”, og det er kaldt i værelset. Krigen, og det å leve i uvisshet har satt tydelige spor: ”Når Torulf kommer hjem en gang, vil han finne sin mor eldet, en gammel bitter kone vil han finne.” Hun virker svak, noe sønnen observerer; ”Nakken hennes er grå og mager under altfor kortklippet hår.”

 

Det er rimelig å anta at familien er fattige, Trygve har ingen jobb, og selv tilbringer hun dagene med å stå i rasjoneringskø. Forholdet til Trygve er anstrengt, hun føler at han skuffer henne, hun tror han danser og flørter seg unna den harde virkeligheten, og hun sammenlikner ham med broren som er ute i felten og gjør sin plikt for fedrelandet. Vi aner også en desperat trang til å ”kjenne” sønnen. Det desperate ønsket om å bryte ned de murer som har bygget seg opp mellom dem; ”Nei ikke gå, ikke gå! Du må ikke gå. Stemmen hennes er som et nødskrik. Si meg bare – hvor er det du er henne. Hva slags piker –” Hun vil ta del i sønnens liv, men han tillater det ikke.

 

Ikke før i siste scene, da ringeklokka ringer, får hun det brutale innblikket i sønnens virkelighet. Da er det vel egentlig for sent, men i det minste får hun leve i vissheten om at også han gjorde en innsats for noe han trodde på.

 

Novellen er lagt til et bymiljø, muligens Bergen – da Torborg Nedraas’ bøker ofte utspiller seg i byen hun selv vokste opp i. Trygve og moren bor i et høyhus, i en leilighet i fjerde etasje. Vi får høre en i en bisetning av en kvinne i gården rett over gata kastet seg ut fra fjerde etasje. ”En vanlig husmor.” Denne handlingen viser noe av desperasjonen som råder i disse tider, og gir en opptakt til de fæle hendelsene som kommer.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil