Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > De praktiske sidene ved dødsstraff

De praktiske sidene ved dødsstraff

Om dødstraff

Sjanger
Resonnerende
Språkform
Bokmål
Lastet opp
27.05.2000


Det jeg synes er mest interessant med emnet dødsstraff, er ikke om denne straffeformen skal regnes som barbarisk og umoralsk eller ikke. Selv mener jeg at dødsstraff er fullt ut moralsk akseptabelt, dersom alle samfunnets medlemmer betrakter dette som riktig. Det vil si at "alle" impliserte støtter denne straffereaksjonen.

 

I diskusjonen om dødsstraff vil det alltid være et problem å ha dette stand- punktet: Hvor stor del av befolkningen må være for dødsstraff for at en skal regne dødsstraff som en akseptabel straff? Her vil jeg ikke bedømme hvor "riktig" eller "gal" dødstraffen er moralsk sett. Isteden vil jeg gå ut fra at dødsstraff er moralsk akseptert. Jeg vil heller drøfte de rent praktiske følgene av dødsstraff. Hvilke argumenter taler for og imot dødsstraff dersom en ser bort fra det rent moralske aspektet?

 

Problemene med dødsstraff er mange. Det finnes for eksempel ingen under- søkelser som gir noen bevis for at dødsstraff har noen preventiv effekt, likevel er den preventive effekten et av de argumentene som oftest benyttes for å støtte dødsstraff. Videre er det en straffereaksjon som ikke kan omgjøres hvis nye bevis kommer til. Det er en følge av dødsstraff som man bare må akseptere, dersom man ønsker å innføre dødsstraff.

 

En kan også spørre seg om man ikke gjør samfunnet hardere ved den "øye for øye, tann for tann" mentaliteten som dødsstraff-tilhengerne ofte er svært sterke representanter for. Det er svært ofte ikke gjentagelsesfaren, men den påståtte preventive effekten som resulterer i dødsstraff, ved siden av hevn- trangen.

 

En ting som alltid har opptatt meg med dødsstraff, det er hvilke land som i dag har dødsstraff. Det er stort sett diktaturer, og land med voldsomme sosiale skiller. I tillegg har de fleste landene et stort voldsproblem. At diktaturene benytter seg av dødsstraff, forundrer vel ingen. Når man først er villig til å undertrykke med vold, er ikke veien lang til en lovfestet døds- straff.

 

Det er de andre landene som er interessante. De landene som i det minste hevder å være demokratier. At store sosiale forskjeller resulterer i et voldsproblem, er vel de færreste i tvil om: Hvorfor skal en som står i fare for å dø av sult hver dag bry seg om loven? I slike tilfeller finner jeg ingen grunn til å tro på en preventiv effekt. Mennesker som står i fare for å dø, frykter neppe dødsstraff mer enn annen straff. Spørsmålet blir ikke om en skal dø, men om det blir av sult i dag eller av gass om et år.

 

Voldsproblemet kommer altså med sosiale skiller. Er ikke da dødsstraffen bare en måte å skyve problemet foran seg på? Voldsstatistikkene for land med dødsstraff viser ingen tegn på at dødsstraffen virker. Snarere tvert imot. Det er klart at en ikke uten videre kan påstå at det er slik at dødsstraffen ikke virker. Skulle en på bakgrunn av voldsstatistikkene hevde det, ville en rote seg bort. Vi vet ikke noe om hvordan forholdene ville vært uten døds- straff, fordi vi ikke har noe reelt sammenligningsgrunnlag.

 

Det som er klart, er at disse landene har et problem, og at de har valgt å forsøke å løse disse problemene ved å henrette forbrytere. Disse drapene er begrunnet utfra den preventive effekten, gjentagelsesfaren og gjerne at en mener at forbrytelsen som er utført er så grotesk, at forbryteren fortjener å miste livet selv.

 

En kan spørre seg om de ikke har valgt feil vei når volden bare øker. Det at volden øker i land med store sosiale forskjeller, er som oftest et resultat av økende desperasjon. Noe som har vært den direkte årsak til stort sett alle revolusjoner opp igjennom tidene. Med sin rabiate antikommunisme synes jeg ærlig talt det er merkelig at ikke engang amerikanske politikere begynner å gjøre noe...

 

Når en holder fast på dødsstraffen, er det nok gjerne fordi det er greiere å ta livet av kriminelle, enn selv å gi noe for å forebygge voldsproblemet med utjevningspolitikk. Denne måten å angripe problemer på gir en svært uheldig virkning. Kan en forvente at folk skal få respekt for menneskeliv når det står om deres eksistens, og samfunnet i tillegg aksepterer drap på personer som kjemper for sitt eget liv?

 

Uten unntak finner en at i to land som er omtrent like rike, er volds- problemet størst i det landet hvor forskjellene er størst. Er ikke det en indikator på at en her ikke arbeider for å løse et problem, men for å holde et problem i sjakk? Er virkelig det å opprettholde materielle forskjeller viktigere for politikerne enn å sikre landets innbyggere mot kriminalitet?

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil