Film: "Dead man walking"

”Dead Man Walking” er en film, basert på boken til søster Helen Prejean. Søster Helen Prejean jobbet tidlig på 80 – tallet som åndelig rådgiver i Louisiana's Angola State Prison Boken handler om hennes møte, med to dødsdømte fanger. Denne filmen er bassert på hennes første møte, med den drapstiltalte Patrick Sonnier.

 

Handlingsreferat:

I filmen møter vi den katolske nonnen, søster Helen Prejean. Hun har viet sitt liv, til å hjelpe og undervise fattige afro – amerikanske barn og voksne. Her er hun en høyt respektert dame Vennene hennes mener at hun er så snill, at hun må passe seg så hun ikke blir utnyttet. Men en dag skjer det noe, som forandrer livet hennes totalt. Hun får et brev fra, den drapstiltalte Matthew Poncelet. I brevet spør han henne, om hun kan hjelpe han til å få juridisk hjelp. For han hadde ikke penger til å føre ankesaken sin. Men hvis hun ikke klarte å få noen til å føre saken, holdt det med at hun kom på et lite besøk. Han følte seg veldig ensom, på den lille cella, hvor han ble holdt 23 timer i døgnet. Og ingen fra familien kommer og besøker han. Så hun bestemmer seg for å dra, og besøke han.

 

I fengslet får hun høre hva Matthew Poncelet sitter på ”Deathrow” for. Hun får høre dette av fengselspresten Parley. Han advarer henne på det sterkeste og forteller hva han har gjort; han og en kamerat ved navn Vitello, kidnappet, voldtok, knivstakk og skjøt Hope Percy og Walter Delacroix i bakhodet. Men hun velger allikevel å møte han.

 

Det første møtet blir litt spesielt. Det er en litt amper tone mellom de to. Matthew Poncelet sier en del som kommer feil ut. Men på slutten av samtalen ber han, henne om å levere ankeanmodningen. Søster Helen syns dette er noe merkelig, men velger allikevel å hjelpe han. Så hun bestemmer seg for å overbevise Hilton Barber, en advokat som kjenner litt til saken. Han lar seg overbevise, og prøver å hjelpe Matthew Poncelet. På Benådningsmøte vil han prøve å fremstille Poncelet, som et menneske, og ikke en kaldblodig morder.

 

Søster Helen Prejean drar for å besøke, moren til Matthew. Hun prøver og få Mrs. Poncelet til å vitne i benådningsmøtet. Men hun er vond å be. Hun vil egentlig prøve å glemme han, fordi de andre barna hennes lider voldsomt grunnet hans handlinger. De blir banket opp, kalt navn og mobbet. Hun klandrer seg selv, for at han fikk de problemene han fikk. Men hun stiller allikevel opp, for å støtte sønnen sin den siste tiden. 

 

Benådningsmøtet går ikke spesielt bra. Moren til Poncelet knekker, sammen under vitne avhøringene. Men Hilton Barber klarer allikevel å fremstille han som et menneske, og ikke en kaldblodig morder. Men alt dette er uten virkning, fordi bistandsadvokaten til foreldrene Hope Percy og Walter Delacroix, bruker omvendt taktikk av den Hilton Barber bruker.

 

Under pausen av benådningsmøtet møter søster Helen Prejean foreldrene til Hope Percy og Walter Delacroix. De er katolikker, så de lurer på hvorfor en katolsk nonne, bruker all sin tid på den som drepte deres barn, og ikke dem.

 

Benådningsmøtet førte ikke overraskende noen vei. Og han skal henrettes en uke etter møtet som fastsatt. Søster Helen Prejean skal være Matthew Poncelets åndelige rådgiver. Hilton Barber understreker at hun må være der flere timer hver dag i tiden før henrettelsen. Den dagen han skal henrettes skal hun være der hele dagen.

 

Den siste sjansen de nå har, er at han skal bli benådet av guvernøren. Dette møtet finner sted dagen før han skal søke gjenvalg, så Hilton Barber mener de har en promilles sjanse for å lykkes.

 

Søster Helen Prejean har ikke klart å få Mr. og Mrs. Delacroix ut av tankene, etter benådningsmøtet. Så hun drar for å besøke dem. Det er kun Mr. Delacroix som er hjemme. Han forteller at han og Mrs. Delacoix hadde hatt en kjempe krangel, kvelden i forveien. Mrs. Delacroix ville legge fortiden bak seg, å begynte og legge klærne til Walter i esker. Mr. Delacroix hadde ikke hatt hjerte til å gjøre det. Så nå skulle de skilles, som 70% av alle foreldre som mister et barn. Så drar hun for å besøke Mr. og Mrs. Hope, de forteller at hun forsvant på den dagen hun skulle flytte hjemmefra. Etter seks dager ble likene funnet, kvestet.

 

Matthew Poncelet blir sint når han får vite at det skal to svarte på henrettelsessengen før han. Og søster Helen Prejean stiller kritiske spørsmål om hvorfor han ikke liker svarte. Det hele ender med at han ber om å få skifte emne i samtalen. Men i et Tv intervju, går det riktig galt. Han forteller at han er tilhenger av Hitler og hans fanatiske ideer. Og hvis han skulle gjort noe fornuftig i livet, ville han blitt bombeterrorist. De uttalelsene, gjør at han får enda flere motstandere.

 

Matthew Poncelet vil ta en løgndetektor test, for å bevise sin uskyld, til sin mor. Men det er vanskelig for søster Helen Prejean å få skaffet en løgndetektor test. Hun for ordnet en, men det er på henrettelsdagen, så resultatene ville bli unøyaktige.

 

Møtet med guvernøren går heller ikke så bra. Hvis det ikke var helt klare bevis på uskyld, ville han ikke gripe inn i henrettelsprossesen.

 

På henrettelsesdagen tar han som sagt en løgndetektortest. Men han hadde så stort stress nivå, at det var vanskelig for avleseren å se tydelige tegn. på om han snakket sant eller ikke. Han fikk også besøk av sin nærmeste familie denne dagen.

 

Matthew Poncelet sitter og tuller med brødrene sine, helt uanfektet av situasjonens blodige alvor. Men det innhenter han snart, når besøks tiden er over. Moren hans begynte å gråte, og ville si farvel, men han nektet. Han skulle ringe senere på kvelden. Det blir et følelsesladet øyeblikk, når han må si farvel over telefon, til sine brødre og sin mor.

 

Senere på kvelden betror Matthew Poncelet seg, til søster Helen Prejean. Han forteller hva han gjorde den kvelden Hope Percy og Walter Delacroix ble drept; han var med på å kidnappe, voldta Hope Percy og skyte Walter Delacroix i bakhodet.

 

”Ved å innrømme sine synder, vil man få forsoning i guds rike.” Sa søster Helen Prejean til han. I hans siste ord beklaget han seg ovenfor foreldrene til Hope Percy og Walter Delacroix. Han ble henrettet med dødsinjeksjon. Under henrettelsesprossesen ser han på søster Helen Prejean hele tiden, mens hun leser en bønn for han. Tilslutt ser man det tomme utrykket i ansiktet hans.

 

Matthew Poncelet

Matthew Poncelet er dømt til døden for å ha drept et ungt par. Han var ikke alene om denne handlingen, men kameraten hans Vitello, som var med på denne ugjerningen ble kun dømt til livsvarig fengselsstraff. Matthew Poncelet ser egentlig ut som en helt vanlig mann fra arbeider klassen; han har som regel på seg utvaskede jeans og en hvit t-skjorte. Håret hans er gredd i en ”grease” sleik, han har også bart. Matthew har mange tatoveringer. Noe det blir litt snakk om i filmen. Mange trer at så fort noen har en tatovering, så blir de slemme. Matthew har også en datter, som heter Ali. Ali bor nå hos foster foreldre. Moren hennes stakk av, og Matthew sitter i fengsel. Matthew har ikke sett henne siden hun var tre år gammel.

 

Matthew Poncelet har et veldig skiftende temperament. I det ene øyeblikket er han en angrende synder, mens han i neste er en kald morder. Matthew Poncelet kommer med en del sterke uttaleleser. Deriblant hans sterke uttalelser om Hitler. Noe som skaper problemer for hans advokat som prøver å fremstille Matthew som et menneske. Matthew Poncelet begynner i perioden etter at han har møtt søster Helen Prejean, å lese i bibelen. Dette er noe som setter et sterkt inntrykk på han. Så søster Helen Prejean sier til han at de som innrømmer sine synder vil få forsoning. Så han innrømmer sine synder for søster Helen Prejean, og han får da din forsoning i det han skal dø.

 

De tre scenene som gjorde mest inntrykk på meg.

1. Den scenen som gjorde mest inntrykk på meg, var henrettelses scenen. I denne scenen er vi tett innpå døden. Her ser vi Matthew Poncelet bli henrettet med dødsinjeksjon. Vi ser også søster Helen Prejeans som ber for han. Dette er en veldig sterk scene. Med mange nye inntrykk. Det som gjorde mest inntrykk på meg i denne scenen ver at han hadde mot til å si unnskyld. Han beklaget seg ovenfor foreldrene til Hope Percy og Walter Delacroix. Henrettelsen skjedde nøyaktig klokken 24.00 den 13. Den første injeksjonen bedøver han, setter han i en slags narkose. Den andre injeksjonen implodere lungene hans, lungene kollapser. Den tredje injeksjonen stopper til slutt hjertet hans.

 

2. Den andre scenen som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg, var den scenen hvor søster Helen Prejean besøker foreldrene til Hope Percy. Foreldrene til Hope Percy forteller om hvordan det var å miste en datter; den dagen Hope ble meldt savnet, skulle hun flytte hjemmefra. De trodde først at hun hadde stukket av, for å gifte seg med Walter Delacroix, men de viste at hun var for fornuftig ril å gjøre det. Tre dager senere dannet sheriffen manngard. Etter seks dager ble de to funnet. Hope ble funnet naken, med bena spredt fra hverandre. Hun var blitt knivstukket 17 ganger. Hun hadde hatt på seg en nål, den ble funnet dypt inne i brystet. Hun var blitt voldtatt på det groveste. Mr. og Mrs. Percy måtte vite om det var deres datter, så de sendte onkelen hennes for å identifisere henne. Før han dro til stasjonen for å identifisere henne, hadde han vært i mot dødsstraff. Etter var han helt for dødsstraff.

 

3. Den tredje scenen som gjorde inntrykk, var den scenen hvor vi ser den grove forbrytelsen, Matthew Poncelet og kameraten hans Vitello gjorde. Her ser vi hva de gjorde mot disse to, helt uskyldige ungdommene. Det er denne scenen hvor Matthew Poncelet innrømmer ovenfor søster Helen Prejean. i denne scenen ser vi Vitello som knivstikker, voldtar og skyter Hope Percy i bakhodet. Her ser vi også at Matthew Percy voldtar Hope Percy, og skyter Walter Delacroix i bakhodet.

 

Min mening om filmen:

Jeg synes dette er en veldig sterk film. Den er full av inntrykk. Dialogene er veldig bra, de er bra oppbygd og funker veldig fint. Skuespillerne spiller veldig bra. Susan Sarandon må nevnes spesielt, i rollen som søster Helen Prejean. Hun spiller rett og slett veldig overbevisende. Det samme kan også sies om John Penn. Dette er en av de sterkeste og beste filmene, jeg har sett på lenge.

 

Terningkast: