Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Sjansen

Sjansen

Jeg kom på dette i ett selskap jeg var i, og var nødt til å skrive det ned før jeg mistet ordene jeg ville bruke. Navnet i novellen er tilfeldig. Og innholdet kan du lurer på om er basert på en sann historie : )

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
30.05.2005
Tema
Sjekking


Hvem skulle tro att bunadhateren jeg, Andrine, skulle like meg i bunaden. Hvem skulle tro på meg da jeg sa att jeg likte meg i konfirmasjonen. Jeg som hatet ukjente mennesker som kjenner hverandre men ikke meg. Ingen ville tro på det, om jeg bare sa "jammen, det var jo så god mat" Maten varer som oftest lenge i selskaper. Men det var ikke maten. Og mat kan ikke gjøre en bunadhater glad i bunad. Heller ikke gjøre en konfirmasjon likendes. Det må gjestene bidra med. Og ikke hvem som helst gjester. Ikke en sur tante som ikke hilser på deg. Men heller den kjekke, unge gutten som kom 10 min senere enn de siste. Den kjekke gutten du ikke hadde tenkt over var kjekk om han gikk på gaten. Men som i dette kjedelige selskapet lyste opp tilværelsen, og som fikk timene til å gå, uten å gjøre annet enn å smile.

Vi fikk ikke blikkontakt før vi hentet mat samtidig. Du stor over bordet, og jeg prøvde å ta på eggerøre uten å søle på bordet. Det måtte ha sett veldig klønete ut siden du kastet blikket på meg. Meg av alle de 30 gjestene. Nå var vi bare 3 ungjenter utenom konfirmanten. Men hvorfor ikke se på de to andre jentene. Nei, du så på meg. Og jeg så det, og så på deg. Og du smilte så tydelig til meg. Enda så nær du stod. Vi kunne ha hilst på hverandre med vanlig stemme. Men vi smilte bare til hverandre. Men det var ikke bare ett smil for meg. Vi holdt øyekontakt lenger enn jeg har gjort med en gutt. Og i tilegg smilte vi til hverandre, du nikket til meg, jeg så ned, og du gikk for å sette deg. Men det tok ikke slutt der. Du satt på andre siden av rommet, men du satt så vi hele tiden kunne se hverandre mer i øynene. Og det var så fantastisk å se deg i øynene. Jeg får ikke sagt det nok. Det lyste livsglede av deg på lag vei. Noe jeg ikke har sett hos en person på veldig lenge.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil