Jeg sitter og venter
På en benk
Jeg befinner meg
I ensomhetens land
En bris flyr forbi
Den kysser mitt kinn
Jeg kysser brisen tilbake
Den smiler og flyr videre
Stillheten overtar
Jeg venter fortsatt
Jeg venter på at du skal dukke opp
Jeg undres om du vil komme tilbake
Før jeg går tom for tålmodighet
Men det er min minste bekymring
Jeg vil helst få greie på om du har glemt hvem jeg er
Om du i det hele tatt husker
At du forlot meg
Hvis du angrer
Vil jeg i så fall være her
Ved benken i ensomhetens land
Og vente på deg
Lenge har jeg ventet nå
Og min tålmodighet har holdt lenge
Kanskje jeg holder ut resten av evigheten?
Det er aldri for sent å vende tilbake
Du er tilgitt
Men om du likevel ikke kommer
Venter jeg gjerne
En evighet til
Husk at det aldri er for sent
Det er aldri for sent å vende tilbake til meg