Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Etisk refleksjon over pengemaset som var i forbindelse med jappetiden

Etisk refleksjon over pengemaset som var i forbindelse med jappetiden

Etisk refleksjon over pengmaset i forbindelse med jappetiden med paralleller til dagens samfunn. Skrevet på grunnkurs allmennfag.

Sjanger
Essay
Språkform
Bokmål
Lastet opp
16.05.2005
Tema
Økonomi

Først må hva ordet Japp betyr klargjøres. Japp kommer av den engelske forkortelsen YAP, som står for Young Aspiring Professional. På norsk blir dette: Ung Fremadstrebende Yrkesutøver. Denne beskrivelsen ble brukt på mennesker, som er utpreget karriereorienterte i sin holdning, adferd og streben etter materiell rikdom. På 1980 – tallet, var det veldig mange som falt under denne betegnelsen, Japper, det er av dette, denne tiden er blitt kalt Jappetiden.

 

Etikk: Alle vi mennesker utfører handlinger, og har meninger, men hvorfor vi gjør dette, og mener dette, er hovedessensen i hva etikk er. Sett i sammenheng med økonomi, vil dette bety hvorfor du f.eks bruker pengene dine på klær, i stedet for å donere pengene til flomofre i Asia.

 

Sammenhengen mellom rentenivå, huspris og generelt forbruk er der, og den er absolutt gjeldende. Når rentenivået eller lavt, ser folk seg i stand til å ta opp lån, noe de gjør. Husprisen blir lavere fordi mange vil kjøpe bolig og mange vil selge bolig, for å få solgt boligen sin må eiendomsmeglere og huseiere sette boligprisen lavere for å få den solgt. Mange familier fikk store økonomiske problemer etter Jappetiden, da de hadde tatt opp store lån for å finansiere bolig og økende forbruk, og når rentenivået steg, hadde de ingen mulighet til å betale tilbake det de hadde lånt. Folk tenkte for kortsiktig, de tenkte bare på å ha alle de materialistiske tingene som ”alle” hadde, de tenkte ikke på at de pengene de ikke har i dag, kommer de heller ikke til å ha senere heller. Mange tjente mye penger da de tok opp lånet, f.eks på aksjer. De trodde inntektene ville holde seg høye. Da de plutselig ikke tjente så mye lenger, fikk de seg en baksmell. De hadde tatt opp lån på grunnlag av noe som ikke ville vare.

 

Bankene fikk skylden for at så mange familier måtte slå seg personlig konkurs, var det ikke de som hadde satt opp renten da? Jeg mener dette bare var en simpel ansvarsfraskrivelse, man må ta ansvar for egne handlinger, dette inkluderer selvfølgelig det å ta opp lån. Bankene kunne selvsagt lagt listen for å få innvilget lån litt høyere, men de kan ikke klandres for at de ikke gjorde det. Folk ville blitt misfornøyd uansett.

 

Det største problemet var masse moralsk fusk og fanteri, mennesker høyt oppe i systemet, med ledende stillinger, greide ikke å stoppe når grensen for hva som var rett og hva som var galt meldte seg, og de kom på kant med loven. Det var bare et fåtall som ble tatt for juks, og oftest var det ikke de som satt høyest oppe som ble tatt.

 

Vi kan se lignende tendenser i vårt eget land i dag. Er det ikke sånn at ”mye vil ha mer” ? Hvis du ser deg rundt, er det ikke sånn at mange rundt deg har en ganske ny mobiltelefon? Hvilke verdier har den norske befolkning? Er det disse verdiene vi burde hatt? Skaper ikke dette et stort og unødig skille mellom fattig og rik?

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil