Knut Hamsun, eller Knud Pedersen ble født den 4. august 1859 på gården Garmostrædet i Lom i Gudbrandsdalen. Knut og resten av familien flyttet til Hamarøy i Nordland da han var bare 3 år. Her hadde han det bra og var lykkelig.
Da Knut så var blitt 9 år, ble han sendt for å jobbe hos onkel Hans. Hans var en streng type. Og siden det var Hans hus, gjaldt hans strenge regler også. Knut måtte jobbe hardt, for lite mat. Han sovnet sulten i 5 år, før han var ferdig med skolen og fikk valget å dra ut i verden. Noe han gjorde! Onkelens væremåte og strenge krav hadde gjort Knut trassig og full av opprørstrang.
Knut dro av gårde til gudfaren sin i Lom for å konfirmere seg. Der jobbet ham bak disken i en handel i rundt et år. Da han var 15 år, fikk han jobben som handelsbetjent på Tranøy. Men siden selskapet gikk konkurs etter kort tid ble dette en kortvarig jobb. Han jobbet som litt forskjellig rundt om i landet. Han jobbet som skomaker i noen uker, lensmannsbetjent og skoleholder. I 1877 fikk Knut boktrykker Kjeldseth til å trykke sin første bok, ”Den Gaadefulde”. I 1878 skrev han ”Bjørger”.
Bjørger ble solgt til handelsmannen Zahl, for 1600kr. Noe som var ganske bra på den tiden. Med litt penger i lommen reiste Knut til Hordaland for å få inspirasjon. Her skrev han bondefortellingen ”Frida”. Som han så skulle selge i København. Oppholdet i København viste seg å være en fiasko, fortellingen hans ble rett og slett ”bosset” av danskene. Så Knut reiste tilbake til Norge.
Knut Hamsun bodde i Kristiania vinteren 1979-1980. Denne perioden var preget av sult og nød. Han lyktes dårlig med å skrive småinnlegg til aviser og blader. Han gikk lei disse dårlige tidene, og reiste derfor til Toten. Her ble han veiarbeider. Dette egnet han seg veldig bra som! Etter kort tid ble han forfremmet til gruskontrollør. Selv om det gikk såpass bra, ville han holde foredrag og skrive. Han kunngjorde at han ville holde et foredrag om litteratur. Selv om bare seks personer dukket opp, var noen av dem fra aviser. Disse roste ham så bare det!
Knut skaffet seg noen penger fra rike personer, slik han hadde gjort før. Rett etter nyttår i 1882 satt Knut seg på båten til Amerika. I Amerika jobbet han som blant annet gårdsgutt. På siden skrev han flittig. Dette gikk egentlig bra, inntil han en gang hostet opp blod. På høsten 1884 gikk han til en lege. Legen gav ham diagnosen ”løbsk tæring” og at han hadde kun 45 dager igjen å leve! Knut ville med en gang komme seg tilbake til Norge så fort som mulig. I Norge ble han undersøkt av en ny lege. Han sa at han bare hadde lidd av overanstrengelse, og at lungene hans var helt fine.
Etter at Hamsun hadde komt seg i Norge bestemte han seg nok en gang for og prøve å slå gjennom som forfatter i Amerika. Han jobbet som trikkekonduktør i Chicago en stund, før han ble lei og flyttet til Minneapolis. I Amerika holdt Knut foredrag om Ibsen, Bjørnson, Kielland, Garborg og Strindberg. Og om den nye og opprørske skrivemåten som var på vei inn i samfunnet på den tiden.
I 1890 gav Hamsun ut romanen ”Sult”. Denne gjorde han virkelig kjent. Romanen handlet om da han var fattig og lei i Kristiania. Han måtte selge alt han eide for å få nok til mat og husleie. Uansett hvor sulten han kunne være, kunne man ikke se det. Han hadde stoltheten i behold og ville gjerne hjelpe andre, selv om han egentlig ikke kunne det!
8 år etter giftet Hamsun seg så for første gang med Bergljot Bech. Bergljot fødte datteren Victoria i 1902. Men etter Bare 8 år skilte de seg i 1906.
Lykken skinte igjen for Hamsun. I 1909 giftet han seg med den 22 år yngre Marie Andersen. De bosatte seg på gården Skogheim i Hamarøy i 1911. Det var da de bodde der at Hamsun skrev ”Markens Grøde”. Boken vant senere Nobels litteraturpris i 1920!