Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Livslangt ekteskap?

Livslangt ekteskap?

Tanker om dagens ekteskap i forhold til før. Er ekteskapet i våre dager livslangt?

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.05.2005


Ved ekteskapssermonien ber presten brudeparet om i gi hverandre høytidlige løfter om å elske og ære hverandre til døden skiller dem ad. Men gjelder det i vår tid? Det er et faktum at tallet på skilsmisser har økt de siste tiårene, og det ser ut til å fortsette. Vi har hatt en tredobling av antall skilsmisser siden 1970.

 

Hva er det som gjør at vi ikke lenger holder sammen? En dag står personen der, personen du har savnet i hele ditt liv, vi blir forelsket, gifter oss, får barn og nyter fellesskapet. Vi kunne ikke hatt det bedre, men så slår det sprekker i idyllen. Det er ikke så flott lenger, vi krangler, begge begynner å jobbe overtid og unngår hverandre. Skilsmisse blir brakt på banen og snart er den et faktum.

 

Jeg tror man i dag glemmer at man må jobbe for ekteskapet for å få det til å fungere. Kanskje mange tror at når man møter den rette partneren blir ekteskapet lykkelig og harmonisk? De tror kanskje at partneren skal tilfredsstille hvert enkelt behov og at partneren mener du er alt for dem?


 

Mange kan få følesen av å ikke strekke til, å man begynner å søke den anerkjennelsen hos andre mennesker i form for utroskap. Og utroskap ender som oftest opp med skilsmisse. Tillit er grunnleggende i et varig ekteskap.

 

Alle ekteskap møter problemer, problemer som kan løses hvis man bare klarer å snakke sammen og hjelpe hverandre når man har det vanskelig. Det tror jeg mange glemmer. Vi lever i dag et stressende liv og jeg tror at mange glemmer at man må ta seg tid til partneren. Mange velger også å bare være samboere. Det var mange flere som inngikk ekteskap før enn det er i dag.

 

Men hva var det som holdt ekteskapet sammen før som vi ikke klarer i dag? Familiene sto nok mer sammen før enn de gjør i dag. Økonomien, samfunnet og ikke minst moralen blant folk satte familiene i sentrum. Man klarte seg ikke alene, men om man holdt sammen kunne man klare det meste.

 

Men hvorfor holdt ikke det livslange ekteskapet? Og hva hendte med det gode samholdet i familien?Etterhvert ble det behov for økt arbeidskraft og kvinnene ble oppfordret til å ta arbeid utenfor hjemmene. Da fikk også kvinnene inntekt, de gikk på jobb som alle andre. Det sosiale nettverket som oppstår på en arbeidsplass mellom kollegaer var med på å løsrive kvinnene fra hjemmene. Dette førte til at de kvinner som arbeidet også begynte å tenke mer på seg selv, hjemmet og familien ble ikke lenger livet deres. Dette gjorde kvinnene mer bevisste på sine muligheter og de fikk oppleve glede ved å ta fatt på ulike utfordringer i yrkeslivet og å føle mestring på en helt annen måte enn de kunne hjemme.

 

Kvinneidealet ble forandret. Kvinnene gjorde opprør, og de fikk oppmerksomhet. Dette forandret samfunnssynet på kvinnerollene. Ikke bare mor og kone, men også en fri og likeverdig kollega eller partner.

 

Flower power bidrog også til at unge kvinner i større grad en tidligere satset på yrkeskarriere. Familie verdiene og samholdet ble nå erstattet med enkeltindividets verdier. Dette var en god forandring for kvinnene. Jeg vil vel tro at de følte seg mere verdt enn de tidligere hadde gjort.

 

Både kvinner og menn fra de siste generasjonene stiller mye høyere krav en før. Vi tar helse og velferd for gitt. Alderdommen vår er trygg, så vi får ikke flere barn enn det vi har lyst på. Levealderen, levestandaren, utdanningsnivået har økt.

 

Men hva skal vi streve etter? Vi blir jo aldri fornøyd. Velferdssamfunnet har flyttet fokus fra å overleve til å realisere seg selv. Kanskje er det vanskligere å realisere seg selv om man hele tiden må vise hensyn til et annet menneske?

 

Man spør seg selv om man er lykkelig og fornøyd. Det er dessverre ikke urimelig å tro at svært få er absolutt lykkelig og fornøyd. Årsakene er nok mange. Alle har ønsker og drømmer. Man kan vel si at vi lever ”flere ganger”. Ungdomstiden er et liv, etableringstiden enn annen osv. Man trenger kanskje forskjellige partnere til de forskjellige liv? Kanskje klisjeen ”vi har vokst fra hverandre” har noe i seg. Så på en måte kunne man ha hatt et bra liv hele tiden med en partner man til vært liv trives med. Hadde man bare hatt seg selv å tenke på så hadde jo det vært greit. Men man må tenke på alle barna dette berører. Dem trenger et trygt og stabilt hjem.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil