Innleiing
I media høyrer ein stadig om LO og NHO. I denne oppgåva ønskjer me å finna ut kva som skjuler seg bak desse symbola. I samfunnsfaget har me tidlegare lært ein del om fagforeiningar, og om ikkje lenge skal me sjølve ut i arbeidslivet. Me kan like fort bli arbeidsgjevarar som arbeidstakarar. I denne samanhengen har me eit høve til å bli nærmare kjend med desse organisasjonane utan å ha valt side, ein nøytral posisjon. Først vil me kort sjå litt på oppbygning, oppgåver og historikk til Næringslivets hovudorganisasjon og Landsorganisasjonen. Der etter eit kort møte med tidlegare disponent på Kleppe Møbelfabrikk, Dagny Sandven. Til slutt vil me nemne nokre ord om ”årets tariffoppgjer” og kva me lærte, altså ein konklusjon.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Dette arbeider NHO for:
Kjelder: www.nho.no
Historie
”NHO har vore ein god medspelar!”
Eg trør varsamt over dørstokken. Ei smilande dame tek imot meg med stor iver. Namnet hennar er Dagny Sandven, og ho har nyleg fylt 77 år. ”Sit deg ned her du”, seier ho samstundes som ho tek opp boka om Kleppe Møbelfabrikk as. ”Ja, kvar skal eg byrje”, seier ho medan ho ser seg rundt i rommet. ”Det var først i 1970-åra eg for fullt tok over drifta av fabrikken. Arbeidsgjevarorganisasjonane var nok ikkje det eg tenkte mest på då eg fyrst byrja. Men etterkvart som samfunnet utvikla seg og dei tilsette blei medlemmer i LO, tenkte eg det kunne vera lurt”, tilføyer Dagny medan ho ser undrande ut i lufta.
Kleppe Møbelfabrikk har nyleg feira 75 -årsjubileum. I oppstarten av fabrikken hadde dei 5 tilsette og i dag har den over 30 tilsette. Bedrifta har gått over tre generasjonar, og samfunnet har utvikla seg mykje desse 75 åra. Dagny fortel at den første arbeidsgjevarorganisasjonen bedrifta knytta seg til heitte ”Møbelindustriens arbeidsgiverforeining”. Då NHO vart oppretta i 1989, blei denne foreininga ein del av NHO.
Sidan eg først og fremst hadde kome for å spørje om NHO gjekk eg rett på sak: ” Kva fordelar har du hatt av å vera tilknytt ein arbeidsgjevarorganisasjon som NHO?”
” På mange måtar vil eg seie at du får ein tryggleik. Du veit at du alltid har nokon å spørje om råd og hjelp. Dessutan er sjansen for å bli utnytta eller overkjørt mykje mindre. På mange måtar vil eg sei at NHO opptrer som ein rådgjevar. Eg fekk tariffmessige opplysningar, og dei sendte alle lover og forandringar”. Ho tilføyer at Noreg er eit svært moderne og industrialisert samfunn. Før var det ikkje på langt nær så mange lover og forskrifter å halde orden på som det er i dag. På denne måten hjelper NHO oss til å passe på at ikkje noko vert gale.
”Ulemper?”, gjentar ho etter meg. Det er jo klart kostnadene. Å gå inn i ein slik organisasjon kostar jo pengar, men eg har aldri angra. For dei fleste arbeidsgivarar er det i dagens organisasjonssamfunn heilt naturleg å ha nokon å slutte seg til. Når ein tar omstendigheitene i ettersyn, har kostnadene aldri vore noko problem.
Vidare fortel ho at ho aldri har tronge å kontakta NHO i enkelt saker. Ho har gjennom heile hennar tid som disponent hatt eit svært bra forhold til dei tilsette. Ingen av arbeidarane som har arbeidd hjå på fabrikken har teke LO inn i forhandlingar. ” Eg meiner det er svært viktig å kunne snakke saman å løyse problem på eiga han, sjølv om me har både LO og NHO. Det er viss problema blir umoglege å løyse på eiga hand me må kontakte dei”, seier ho med ei alvorleg stemme.
Eg drikk opp kaffien, medan eg takkar for meg. Den opne og imøtekomande dama følgjer meg til døra. ”Men ein ting er sikkert; NHO har vore ein god medspelar i alle desse åra,” avsluttar ho det heile med i det eg forlet huset hennar, med litt meir kjennskap til NHO i hovudet.
Landsorganisasjonen
Historie
Felles tiltak innan Hovudorganisasjonane
NHO og LO har som felles mål å auka verdiskapinga ved hjelp av medverknad i bedriftene. Hovudorganisasjonane har, som før nemnt, i fleire år hatt samarbeidstiltak i form av felles prosjekt og meir eller mindre faste institusjonar for praktisk samarbeid.
Lønn og Tariff:
Tariffoppgjera sine viktigaste oppgåver er å sikre LO-medlemmene ein del av verdiskapinga i form av kjøpekraft og sosiale forbetringar og gje dette ein god og sikker fordelingsprofil. Dette må skje på ein slik måte at ein sikrar grunnlaget for å innfri fagrørsla si hovedprioritering i den sosiale utviklinga. Men samtidig lyt ein fremme tryggleik for arbeid og inntekt.
Eit tariffoppgjer er eit oppgjer mellom arbeidstakarorganisasjonar og arbeidsgjevarorganisasjonar, der dei forskjellige partane legg fram sine krav og ønskje på vegne av medlemmene sine. Dette kan til dømes vere lønnsforhandlingar og tilpassingsforhandlingar.
Tariffoppgjerdet 2005
Dette året gjekk tariffoppgjeret forholdsvis lett og raskt for seg. Partane kom til semje etter 5 forhandlingsmøte. Dette oppgjerdet er eit så kalla ”mellomoppgjer”. Her handlar det om mindre pengar og er eigentleg berre ei justering. Dei store linjene og kampane skjer i det så kalla ”hovudtariffoppgjerdet” som går føre seg annakvart år.
Dette blei vedtatt:
Lønn: Det blir gitt eit tillegg i løna på 1,00 kr. Dette blir gitt til alle arbeidstakarar på overenskomstar uten lokal forhandlingsrett og som har ei gjennomsnittsløn på under 87% av voksne. Alle minstesatsar, normallønnsatsar og personlege lønningar blir også forhøya.
Alle tillegg gjeld frå og med 1. april 2005. Men det blir ikkje foretatt omregning av overtidstillegg, skrifttillegg osv. for arbeid som er blitt utført etter dette vedtaket.
Lokale forhandlingar: Dei skal førast på basis av dei enkelte sine avgjerder, slik at tillegg skal gjevast på grunnlag av bedriftenes økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter.
Partene er også blitt samde om å setje fram eit utval som skal følge utviklinga i arbeidsmarknaden, og komme med framlegg som bidrar med å få eit seriøst arbeidsliv.
Tariffpolitiske forutsetningar: Partane forutset at den samla lønsauken som blir avtalt sentralt og lokalt skal vera normgjevande for både leiarar og alle andre arbeidstakarar i bedriftene.
I denne forhandlingsprosessen deltok leiarane bak LO og NHO, Gerd-Liv Valla og Finn Bergesen jr.
Tilsaman deltok 34 representantar frå LO og 30 representantar frå NHO.
Konklusjon
Gjennom arbeidet med desse to aktørane i norsk samfunnsliv har me fått ny kunnskap om strukturen i næringslivet. Me er blitt merksame på at det ikkje er anten eller, men både og. Skal næringslivet og samfunnet utvikle seg på ein god måte, må både arbeidsgjevarane og arbeidstakarane sine behov tilgode sjåast. Arbeidsgjevarane kan ikkje berre tenkje på seg sjølve, heva høg lønn og berre tenkje utvikling på sjefsnivå. Det vil føre til missnøye og ineffektivitet hos arbeidarane som utfører produksjonen. På same måte kan heller ikkje arbeidarane krevje for høg lønn eller andre ublue krav. Då vil bedrifta konkurrera seg sjølv ut, og arbeidsplassen forsvinn. Det er viktig at ein har organisasjonar som hjelper til med å sjå og kartleggje behova på båe sider. Dette prosjektet har gitt oss auka forståing og respekt for dynamikken i mellom desse to store fagorganisasjonane i norsk samfunnsliv.
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekstRegler / Personvern | Kontakt oss
© 2004-2024 Daria.no - Mathisen IT Consult AS