,,Einar??…..``EINAR!!!...`` Det er på tide å stå opp nå… Det er lørdagsmorgen vet du, skynd deg nå så du ikke kommer for sent!

,,Ja da, mamma…``, sa Einar nesten i søvne men uten at moren kunne høre det.

``Skal jeg lage et par skiver til deg så du får spist før du går?``, ropte Einar` s mor med en høyrøstet stemme.

Einar vridde seg rundt i sengen og prøvde å pakke seg inn under dynen så godt som mulig for å sove igjen.

,,Nei takk, mamma..! Jeg er ikke så veldig sulten nå.`` sa Einar med en lav stemme under dynen.

,,Hva sa du?`` ropte moren til Einar med en undrende stemme.

,, Jeg er ikke så veldig sulten nå!!`` skrek Einar ned på kjøkkenet så moren endelig skulle høre det.

,,Men du må jo spise frokost vennen min!`` Du kan ikke gå på jobb uten å ha spist!``

,,Ja men hører du ikke hva jeg sier da!! Jeg er ikke sulten!!`` utropte Einar rasende mens han hev seg ut av den varme sengen og smelte igjen døra før han krøp under dynen igjen i bare T-skjorta og underbuksa.

,,Uff…stakkars lille venn.`` mumlet moren for seg selv mens hun helte opp i litt nytraktet kaffe i koppen sin. Hun gikk opp til Einars rom og banket på døra.

Einar svarte ikke. Moren gikk bare rett inn på rommet og satte seg på sengekanten og tittet med smilende øyne på dynehaugen.

,,Du er en tøff liten kar du ..Einar..``, sa hun mens hun la hånden oppå puta.

,,Skal jeg si ifra at du ikke kommer på jobben i dag?``, spurte hun.

Einar satte seg opp i sengen og tittet på moren før han så ned i dynen igjen.

Han gned seg i øynene og tittet på klokka.

,,Nei, det går bra det mamma… Jeg skal stå opp snart.`` sa Einar sukkende.

``Er du helt sikker? Du har jo jobbet hardt hver dag denne uken! Du kunne trenge litt hvile og mer søvn.

,,Ja jeg skal på jobb…Kanskje jeg får litt bonus i dag siden jeg jobbet overtid i går.

,,Ja men da må du skynde deg! Du skal være på jobb om ti minutter.``

,,Er klokka så mye alt?`` sa Einar mens han tittet undrende på moren sin.

,,Da må jeg dra nå!``

Einar røsket tak i noen klær han fant tilfeldig i skapet sitt og satte kursen mot utgangsdøra.

,,Jeg ser deg etterpå mamma! Må kjappe meg! Ha det bra imens!``

Einar løp ut døra og tok fatt i sin mors sykkel. Den var full av rust og girene på sykkelen fungerte ikke som de skulle. Rattet var skjevt og man kunne nesten ikke bremse med den.

,,Ikke slit deg ut helt da vennen min!`` Du må si ifra til Per hvis du føler deg dårlig! Ha det bra!`` ropte moren kjapt så Einar skulle høre det. Men har var allerede langt inne i skogen.

 

Einar bodde langt ute på landet i ei lita bygd sammen med moren og vennene sine. Bygda var ikke en av de største i landet, men det bodde om lag tretti mennesker der, både barn og voksne. Bygda var veldig gammel og man kunne se at husene ble bygd for lenge siden. Mange hus var også falleferdige.

 

Hver ukedag jobbet Einar for å tjene litt småpenger på en bondegård et lite stykke utenfor bygda. Gården ble drevet av en gammel mann som het Per. Per var den eldste mannen i området og hadde arvet gården etter faren sin som døde to år før Einar ble født. Han visste altfor mye om gårdsbruk og tilbrakte mesteparten av tiden sin til å stelle med gården. Einar hadde jobb som fjøsgutt og jobbet sammen med to andre gutter på samme alder som han. Sammen melket de kuer, hentet egg fra hønsehuset, matet dyra og vasket grisene.

 

Einar trengte sårt penger fordi han sparte til en flunkende ny sykkel som han hadde sett i en brukthandel nede i byen. En stor og svart guttesykkel som alle de andre guttene i bygda hadde og syklet rundt på. Den hadde 9 gir og røde skinnende stjerneformede reflekser på felgene. Og for å ikke nevne den brede bagasjebæreren med tilsydd nylonpute som han kunne frakte de fleste ting på.

 

Han kunne ikke unngå å tenke den tanken om at han skulle få kjøpe seg en slik moderne sykkel når han fikk nok penger. Men det tok veldig lang tid å spare syntes Einar. Vennene hadde nøyaktig slike sykler hver og en av dem og de lot dem aldri stå stille. Einar fikk sitte på bagasjebæreren til en av gutta av og til når hans, eller rettere sagt moren sin, sykkel var ødelagt. Da suste de omkring i skogen på de humpete stiene, syklet om kapp, og stoppet til slutt for å kjøpe seg en is hos fru Hermansen i godtebutikken.

Men det ble aldri det samme når man ikke hadde en egen sykkel.

 

Men dagene gikk så sakte som om tiden hadde frosset fast. Einar fikk mindre og mindre lønn for hver dag og dermed klirret det ikke så bra i sparebøssen hans lenger som det gjorde før. Han var i ferd med å gi opp sin drøm om å kjøpe sykkelen, og dessuten lå den lille brukthandelen helt på den andre siden av byen og verken moren eller familien hadde tid til å frakte ham over dit.

 

Men så en dag, som en blinkende stjerne på himmelen, fikk han knallbra men farlig ide. Vennene kunne syklet ham bort til byen for litt penger. Og når de var i byen kunne Einar prøve å snike seg inn bak på lageret i forretningen og stjele den svarte sykkelen uten å betale en eneste krone!

Men det var en veldig farlig plan og det var ikke engang sikkert at vennene ville sykle så langt bare for at Einar også skulle bli en del av gjengen med en tohjuling. Men det kunne ikke være så ille å prøve i hvert fall.

 

Han gikk rett bort til fru Hermansens butikk der vennene stod i skyggen og lente seg inntil veggen med øynene mot sola, med hver sin halv- smeltede softis.

Med en lav og sjenert stemme spurte han:

,,Eeh.. Hva skal dere i dag da?...``

Guttene tittet på hverandre med rynket panne.

,,For jeg lurte på om dere kunne syklet meg bort til byen i kveld.. Jeg skal kjøpe meg den sykkelen jeg og..!``

Den ene av de fire vennene gikk rolig men smilende bort til Einar med hendene i lomma og svarte:

,,Sykle deg så langt bort sånn at du skal få kjøpt deg en sykkel?``

,,Du er en liten tøysekopp, du Einar..`` sa han mens han klappet trøstende på skulderen til Einar.

,,Jeg visste det….``, mumlet Einar for seg selv med bøyd hode mens han snudde seg og gikk rolig vekk fra guttene.

,,Men du Einar? Du skulle ikke sjekket hva som er bak det treet før du går da?``

 ,sa en av vennene og pekte bort på treet.

 ,,Treet?`` spurte Einar mens han myste bort for å se om ikke vennene ville lure ham. Men under et hvitt laken som han tok bort, så han noe han ikke kunne tro. Det var en fryd for øyet..

,,Er det sant??`` sa Einar mens han vrimlet med hendene som han ikke visste hvor han skulle ha de. Et stort glis og en tåre dekket ansiktet til Einar når han plutselig fikk øye på en lapp på bakken med en svart håndskrift:

 

Til Einar

Fra kameratene dine.

P.S. Vær forsiktig nå da!