Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ingebjørg og de syv dvergene

Ingebjørg og de syv dvergene

Kreativt eventyr om snøvit og de 7 dvergene. Kan inneholde småfeil.

Karakter: 6 (8. klasse)

Sjanger
Eventyr
Språkform
Bokmål
Lastet opp
01.05.2005
Tema
Eventyr


Det var en gang en president og hans kone som ingen barn hadde, og det var en slik stor sorg for dem. En vinterdag satt kona ved vinduet sitt og sydde. Plutselig stakk symaskinen henne i fingeren, og da hun straks så det røde blodet, sa hun; ”Å, om jeg kunne få en datter som var så rød som blod, så hvit som snø og så sort som cola.”

 

Da ett år var gått, adopterte kona en datter. Og hun var nettopp slik, rød og hvit i huden og med hår så sort som cola. Men kona skilte seg, og da ett år var gått møtte presidenten en ny dame. Den nye damen som het Iselin var vakker. Den vakreste i hele huset. Men hun var så ond og stolt. Og rasende var hun hvis hun trodde noen var vakrere en henne. Hun hadde et trollspeil og det var slik at når hun gikk bort til det og sa, ”Lille speil på veggen der, si meg hvem er den vakreste i huset nå?” Så svarte det alltid; ”Du Iselin er vakrest i huset nå.”

 

Men nå vokste den lille piken opp og ble så vakker, så vakker. Ingebjørg kalte de henne. Og en dag Iselin spurte speilet, svarte det, “Du Iselin nok vakker er, men Ingebjørg tusen ganger vakrere er!” Da ble Iselin så rasende at hun befalte lagersjefen sin å ta med seg Ingebjørg ut i skogen for å sminke henne stygt. ”Ta et bilde av henne og ta det med deg hjem, så jeg er sikker på at du har sminket henne.” sa Iselin.


 

Ja, jegeren måtte gjøre som Iselin befalte, han kjørte ut i skogen med terrengbilen sin men da han skulle til å sette sminken på Ingebjørg ba hun så pent for seg. Hun var så søt og vakker at han ikke orket å sminke henne.  ”Skynd deg inn i skogen,” sa han. ”og lov at du aldri kommer tilbake hit mer.” det lovet Ingebjørg.

 

Lagersjefen sminket isteden en annen jente og tok bilde av det. Som han ga det til Iselin. Hun spiste det opp, og hun var nå sikker på at Ingebjørg var stygg.

 

Ingebjørg gikk langt, langt inn i skogen. Det ble kveld og hun ble så trett. Da fikk hun se en bitte liten hytte langt inne i skogen. Hun gikk inn, og det var så pent og rent og koselig der. Men alt sammen var så smått, så smått. Der var et lite bord og på det var det dekket til syv stykker. Og syv små stoler stod det der, en ved hver plass. Ingebjørg var så sulten, så hun lagde en frossen pizza. Så satte hun seg litt i en stol, men så fikk hun se at der stod syv senger, bitte små, men så pene og rene. Hun la seg først i den ene, men den passet ikke, så i den andre, men den passet heller ikke, men til slutt fant hun en som passet, og der la hun seg. Hun sovnet, og da hun hadde sovet en stund kom dvergene hjem, som sluket brannen etter at Ingebjørg glemte og skru av ovnen.

 

For det var noen dverger som eide denne hytten. Og de var ute i fjellene og gravde etter gull hele dagen. De så straks at noen hadde vært inne i hytten deres og de fant Ingebjørg også. Å, så vakker hun er, sa de. De ble så glade, så glade. De lot henne få sove, og han som ikke fikk noen seng, han lå gikk bort til hotellet og leide seg et rom der for natten. Om morgen våknet Ingebjørg og kunne ikke skjønne hvor hun var. Da hun fikk se dvergene ble hun redd, men de sa; Ikke vær redd oss, ikke vær redd oss. Vi vil bare være snille mot deg. Så fortalte Ingebjørg alt sammen, og dvergene sa at hun bare kunne være sammen med dem, hvis hun stelte i stand stuene og maten for dem. Og det ville hun gjerne. Men pass deg for den onde Iselin, sa de. - Hun kommer nok og vil gjøre deg noe vondt, men du må aldri slippe noen inn mens vi er borte. Ingebjørg hadde det godt hos dvergene, og vakrere og vakrere ble hun.

 

Så var det en dag Iselin spurte speilet sitt igjen. Du Iselin er vakrest her I hus, men Ingebjørg hos dvergene bortenfor bergene mange ganger vakrere er. Iselin ble så rasende, for da skjønte hun at Ingebjørg ikke var stygg. Så malte hun ansiktet sitt og kledde seg ut som et pizzabud som gikk omkring og leverte pizza. Så drog hun til dvergenes hytte. ”Leter etter syv dverger, har en pizzabestilling”. Ingebjørg tittet ut av vinduet i hytten. Hun trodde pizzabudet ikke kunne gjøre henne noe vondt og ba om å få se på pizzaen. Det var ett stykke hun syntes var så pent, og budet sa hun kunne hjelpe henne med å krydre det. Så krydret Iselin det så mye at Ingebjørg falt om på gulvet, og Iselin løp sin vei. Da dvergene kom hjem, fant de Ingebjørg på gulvet, og de trodde hun var død, men så så de det krydrede pizzastykket og gidde henne et glass brus. Og da våknet hun og slo øynene opp. Dvergene sa at det var nok Iselin som hadde vært her, og hun måtte aldri snakke med noen som kom slik. Nå trodde Iselin at Ingebjørg var død, helt til hun spurte speilet igjen.

 

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil