Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > En statsminister oss verdig

En statsminister oss verdig

Kritisk syn på Kjell M. Bondevik.

Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
01.05.2005
Tema
Politikere

Kjell Magne kjørte blid og fornøyd på vei til stortinget. Han hadde vært på gudstjeneste dagen før, og følte seg som ny. Noe han gjør hver søndag. Og noen lørdager også, om kona er hjemme. Noe hun sjelden er. Hun og naboen Tor dro ofte på sine ”misjons reiser”. Kjell Magne måtte le litt for seg selv, Tor var en real kar. Han var der alltid for seg og kona. Hadde han vært på et av sine bibelmøter, var Tor alltid hjemme hos han for å holde kona med selskap. Kjell måtte innrømme for seg selv at Tor var ofte u- gredd til tider, men han var vel ikke så forfengelig av seg.

 

Kjell Magne skulle holde en mindre tale om eldre omsorgen i dag. Han hatet det! Det var så kjedelig at han selv kunne kjenne hvordan han eldes der han stod. Han var forresten blitt litt gråere i håret i det siste. Han hadde ikke sett det før Erna Solberg hadde bemerket det forrige stortingsmøte, rett etter at han spøkende hadde kalt henne Erna fettberg. Hun ble så rasende at hun tok tak i det lille av hår Kjell Magne hadde igjen, dro han etter seg mens hun vrælte ” krigen er i gang! Bring it on! jeg stiller som statsministerkandidat, og jeg skal vinne!”

 

Kjell Magne parkerte bilen, og løp opp mot stortinget uten å putte penger på parkometeret. Var det noe han hatet mer enn Torbjørn Jagland, så var det kommunale avgifter! Når han tenkte etter, så var det ikke så mye hat det var snakk om gjeldende Torbjørn. Det var mer som sjalusi. Tross alt, han var jo den peneste i regjeringa. Med sitt vanvittige drag på damene og sitt guttaktige smil og den sjarmerende østkantdialekten.

 

Kjell klasket til seg selv. ”I e statsminister. I kan ikkje tenke slik!”

 

Da han andpusten var kommet inn på stortingsplassen fikk han øye på bilen til Jens Stoltenberg. Kurt Nilsen hadde bitt tennene i høyttalerne og vrælte ut bilvinduene. Jens fikk øye på Kjell. Han stumpet febrilsk sigaretten han hadde begynt på, og trykket på en knapp. Kurt ble stille.

”Nå hva gjør du her?”, spurte Jens uskyldig.

”Ka har I å han Dagfinn fortalt de om røyking Jens?”, sa Kjell med en streng mine.

”At jeg må pusse tennene mine etterpå”, svarte Jens som holdt på å le seg i hjel av sin egen vits.

For en idiot!, tenkte Kjell Magne mens han åpnet døren til stortinget. Innenfor ble han møtt av Valgjerd S. Haugland. Off! var det noen han ikke ønsket å møte akkurat nå, så var det henne. Dialekten hennes gnagde seg helt inn til beinmargen, og hun skulle alltid diskutere ALT til døde.

”Hei Tjeld Makne kuss går det? He du høyrt at Bush leiar president vale?”

Kjell Magne kjente tårene presse på, dette ble for mye. Han løp inn på stortingssalen der resten av regjeringen ventet. Han stilte seg på tale stolen og ropte utover salen:

”Drit i eldre omsorgen! Bush blir president ijen og da kjem terrorismen te å utslette oss uansett!”

”Du kan drite i det!”, kom det fra salen. Snart blir vel du gjenvalgt og da kommer momsen til å utslette oss!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil