Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (709) Anmeldelse (bok, film...) (634) Artikkel (927) Biografi (262) Dikt (1036) Essay (552) Eventyr (115) Faktaoppgave (374) Fortelling (833) Kåseri (610) Leserinnlegg (119) Novelle (1310) Rapport (621) Referat (173) Resonnerende (204) Sammendrag av pensum (179) Særemne (155) Særoppgave (337) Temaoppgave (1246) Annet (527)

Språk

Bokmål (8054) Engelsk (1612) Fransk (26) Nynorsk (1123) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Avhøret

Avhøret

Simon havner i en farlig situasjon.

Karakter: 6 (9. klasse)

Sjanger
Novelle
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
28.04.2005
Tema
Død


- Vi satt hjemme hos kompisen min, Christian, og spilte playstation. Det er mitt yndlingsspill, GTA. Jeg har spilt det spillet i 2-3 år, og alle vennene mine synes jeg er så barnslig, de sier at det burde være en aldersgrense på hvor gammel man kan være, sånn at jeg ikke kan spille det når jeg fyller 16, for jeg fyller nemlig 16 om en måned.

 

Jeg vant alltid da jeg spilte mot Christian den kvelden, og jeg så at han ble litt irritert, men han ville aldri innrømme det, det var akkurat som han også syntes at det var litt barnslig.

- Men Simon, det jeg vil høre er hva som skjedde den kvelden, og hva du så. Prøv og hold deg til saken.

- Ok, jeg beklager betjent. Jeg så at han ble litt utholdmodig, men jeg hadde en tendens til å begynne å snakke om masse uinteressante ting, og bare la tankene fly, men jeg skulle prøve å konsentrere meg litt ner nå siden jeg satt i et veldig alvorlig avhør.

- Ja, som jeg sa så hadde jeg vært hos kompisen min, Christian, den kvelden det skjedde. Det hadde blitt veldig mørkt ute da jeg var på vei hjem. Når jeg kom til sjappa ved krysset lengre nedi gata kom jeg på at jeg hadde glemt CD-en min hjemme hos Christian. Jeg gadd ikke å gå den lange veien tilbake, så jeg tok snarveien over byggeplassen. Da jeg gikk forbi en av brakkene som stod der, så jeg noe merkelig gjennom vinduet.


- Hva var det du så?

- Det så ut som en slåsskamp.

Jeg tenkte ikke så mye over det, og fortet meg bare videre for å hente CD-en, for jeg ville ikke komme så sent hjem.

 

Men den kvelden kom jeg aldri hjem.

 

På vei tilbake igjen tok jeg også snarveien. Idet jeg gikk inn porten kom det en fyr og låste, men jeg tenkte at om det var låst på den andre siden også, så kunne jeg sikkert bare klatre over.

 

Når jeg var på vei tilbake igjen skjønte jeg at det var noen som fulgte etter meg. Jeg prøvde å gå så fort som mulig uten å løpe for å ikke se mistenkelig ut. Da jeg gikk forbi brakka igjen var det helt mørkt der. Plutselig kjente jeg noe hardt i ryggen. Jeg snudde meg. Det stod en svær fyr rett foran meg, han sa ingenting, bare stod der og så på meg. Jeg turte ikke å røre meg. Etter en stund snudde han seg og gikk.

- Gjorde denne mannen deg altså ingenting?

- Nei, han bare stod der som en mumie.

 

Jeg løp videre, og nå løp jeg veldig fort, for jeg syntes det begynt å bli veldig skummelt på byggeplassen. Mens jeg løp tenkte jeg på hvorfor den fyren stod og stirret sånn på meg. Jeg ville helst ikke bry meg så mye om det, for jeg syntes det var litt skummelt, men det var vanskelig å få tankene på noe annet.

 

I det jeg skulle til å løpe ned bakken fra byggeplassen lukket porten seg foran meg. Den lukket seg rett foran meg som en som en stor bjørn som ikke ville slippe meg forbi. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle komme meg ut nå, for jeg tenkte ikke på at det var en meter piggtråd over gjerdet. Hvordan skal jeg nå komme meg ut her i fra? Tenkte jeg. Jeg kan jo ikke bli sittende her hele kvelden, jeg har så masse å gjøre hjemme før jeg skal på skolen i morgen. Jeg stod der en stund, og så meg rundt etter noen som kunne åpne opp igjen. Endelig så jeg en mann. Han kom listende ut av en av brakkene og så veldig skremt ut. Jeg ropte på han og spurte om alt var i orden, men han reagerte ikke. Jeg skjønte at han hadde hørt meg, men det så liksom ut som om han ikke ville bli sett.

 

Jeg ropte igjen og da snudde han seg med en gang. Jeg så at han satte fingeren over munnen og lagde trutemunn. Han hysjet sikkert på meg. I samme øyeblikk smalt børa opp. Det kom en diger mann ut. Det var noe kjent med denne manne, tenkte jeg. Så husket jeg det, det var jo denne mannen som hadde stirret sånn på meg, men nå så han enda skumlere ut.

 

I det døra smalt opp løp han andre mannen. Han løp i retning mot meg, og jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. Plutselig den andre mannen å løpe etter. Jeg skjønte at det var veldig alvorlig.

- Hadde denne mannen noe våpen på seg?

- Han hadde noe som lignet et balltre, og jeg ble veldig redd da han tok det fram. Han klarte å ta igjen han andre mannen et stykke unna meg, for han var veldig rask, og slo han hardt i ryggen så han besvimte. Han så at jeg stod å så på alt sammen, og han begynte å gå sakte mot meg. Jeg gikk forsiktig bakover en stund og så snudde jeg meg og løp. Jeg så ikke bak meg mens jeg løp, men jeg hørte at han også hadde begynt å løpe. Som jeg sa, så var han veldig rask, så han tok meg igjen ganske fort.

 

Jeg husker ikke noe mer av hva som skjedde den kvelden, for jeg hadde også besvimt på en eller annen måte. Da jeg våknet igjen trodde jeg at jeg lå hjemme i senga mi og skulle på skolen, for jeg hadde glemt det som hadde skjedd kvelden før. Jeg så på klokka mi og spratt opp av senga fordi jeg hadde forsovet meg. Men da jeg våknet skikkelig og så meg rundt, var det i hvert fall ikke rommet mitt jeg lå på. Jeg hadde sovet på et teppe på gulvet, og ved siden av meg lå det en lamslått mann som blødde både fra kneet og hodet. Jeg kjente at jeg hadde veldig vondt i armen.

”Nå slipper jeg i hvert fall å skrive på skolen på en stund.” Tenkte jeg, for jeg skjønte ikke et bær av hva som skjedde.

 

Plutselig gikk døra opp og en mann kom inn. Det var noe som var veldig kjent med denne mannen. Jeg hadde ikke helt fått hjernen min i gang ennå, så jeg brukte litt tid på å kjenne han igjen. Det var han mannen som hadde løpt etter meg kvelden før. Han så mot meg og sa:

- Hva var det du gjorde på byggeplassen i går?

- Jeg… eeh… Jeg var på vei hjem, og tenkte jeg kunne ta snarveien over byggeplassen.

- Du tenkte det ja. Sa han surt.

Jeg spurte mannen hvor jeg var, og hva han ville med meg. Men han bare så surt på meg og gikk ut igjen. Han låste døren så vi ikke skulle komme ut, vi var vel fanget her inne.

 

Etter en stund begynte mannen ved siden av meg å mumle et eller annet. Jeg dyltet bort i han, og han skvatt til. Nå kjente jeg han igjen, det var han skremte mannen som ble slått i ryggen. Jeg prøvde å snakke til han, men han virket veldig redd, og ville ikke svare.

- Hva var det du sa til han da?

Jeg spurte han hvem han var og hva han gjorde her på byggeplassen og om han visste hva som var på gang. Men han bare satt og stirret inn i veggen.

Det var stille en stund men så snudde han seg mot meg og sa:

- Jeg heter Tobias. Jeg var på byggeplassen fordi jeg skylte disse folka penger, og nå må de kvitte seg med deg, for du vet alt for mye.

 

Det var akkurat som om han hadde sittet og grublet over det jeg spurte han om og var veldig nøyaktig med svarene, men det jeg ikke skjønte var da han sa han skylte disse folka penger. Hvem var disse folka, og hvorfor skylte han noen bygningsarbeidere penger? Det måtte jo være ganske mye siden det hadde blitt så alvorlig. Jeg tenkte at det kanskje var litt uhøflig å spørre hvorfor han skylte disse folka så mye penger, og hvem de var, men jeg var så nysgjerrig, så jeg måtte spørre.

- Det er bare noen venner av meg som jeg måtte låne litt penger av. Sa han fort. Det så ut som om han prøvde å skjule noe, jeg skulle nok aldri spurt, men jeg fortsatte mens jeg var i gang:

- Hvis dette var en av vennene dine hvorfor slo han deg så du besvimte, og hvorfor er vi låst her inne, og hva vil de med meg?

- Kan du slutte å spørre så mye. Sa han veldig stressa.

Jeg så at han ble helt blek i ansiktet. Så sa han noe til meg som jeg ikke hadde forventa i det hele tatt.

- Ja, hva sa han?

- Slapp av betjent, ikke vær så utholdmodig.

 

Han så fortsatt helt blek ut da han snudde seg mot meg igjen og så meg inn i øynene.

- Jeg skulle aldri ha gjort det. Sa han forsiktig.

- Hva da?

- Nei, jeg skulle aldri ha gjort det!

- Hva da?! Sa jeg igjen. Jeg ble veldig nysgjerrig.

- Det har seg sånn at jeg ikke akkurat lånte penger, men, men…

- Ja, men hva…?

Han trakk pusten dypt og sa:

- De folka som jobber her, er ikke bare bygningsarbeidere men også narkolangere, og jeg er en av kundene deres. I går kveld måtte jeg bare ha litt hasj, men jeg hadde ikke noe penger. Så jeg dro for å møte dem, og da jeg fikk varene skulle jeg prøve å stikke av. Men som du så i går, så er Trondern veldig rask…

- Trondern?

- Ja, det er han svære fyren. - Så han klarte selvfølgelig å ta meg igjen, og tok meg med til en av brakkene. Der låste han døra og begynte å kaste ting på meg sånn at jeg skulle gi han pengen.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil